Anmeldelse

Luke Doucet – Blood's Too Rich

Luke Doucet og hans White Falcon.

Vokalist, instrumentalist, produsent og låtskriver Luke Doucet har samlet en gruppe hjelpere i The White Falcon og resultatet er albumet "Blood's Too Rich", en times lang ferd gjennom amerikanske ødemarker og røykfylte konsertlokaler på landet. Canadieren Doucet har vist seg produktiv opp gjennom årene, både sammen med indierockbandet Veal og på egenhånd. Nå står han klar med sitt nyeste album, men stikker det seg ut fra mengden av countryrock?

Det alternatives forlokkende appell

Country er en av de største sjangrene i USA og det folk flest forbinder med begrepet er store navn som Garth Brooks, Kenny Rogers, Dolly Parton og for oss her hjemme, Heidi Hauge. Rebeller og outsidere som Johnny Cash og Willie Nelson har nok fått sin del av kaka, men det mange ikke vet er at sjangeren også kan bevege seg til mindre generiske former, ofte omtalt som alt. country, eller alternative country. Den frie og ikke minst spennende flørten med indierock, americana, meksikansk musikk og annet har gitt oss fascinerende band som Uncle Tupelo, Wilco, 16 Horsepower og Calexico, men hvor stiller Luke Doucet seg i forhold til disse?

Det kommer ganske fort fram på "Blood's Too Rich" at musikken er noe mer enn flat country man pleier å høre på linedance-turneringer i Finland. Åpningssporet Long Haul Driver gir oss en ganske god indikasjon på hvordan resten av albumet blir: Her er det musikere som kan sitt spill og lager godt gjenkjennelig rocka musikk, med sin personlige vri. Til tross for dette hører man tydelig at låtene også er preget av relativt tradisjonell country, man finner bisonspor etter vanlige sjangertrekk som gåbass, banjoklimpring og licks fra steelguitar.

Introen på albumets tittelspor, Blood's Too Rich, oser av ørkenlandskap og whiskeyflasker med sin faste rytme og sterke innslag av gitar. Markante trekk fra blues og rock sniker seg inn på albumet og fremkaller rockefoten ved visse anledninger, men det forekommer ikke ofte nok. I tillegg avsluttes det hele med rytmer fra selveste urbefolkningen i Amerika i Bombs Away, noe som passer godt inn i countrymusikkens sfære.

En godt gjennomført mellomting

Luke Doucet kunne ha tjent på å være mindre sjenert i musikken sin.
Luke Doucet kunne ha tjent på å være mindre sjenert innen musikken.

"Blood's Too Rich" stiller seg dermed som en mellomting mellom sjangerslavecountry og mer eksperimentelle former, men blir sjelden direkte kjedelig av den grunn. Det blir ikke ofte veldig spennende og fengende heller, fordi Doucet ikke tar interessante vendinger. Han og The White Falcon er dyktige musikere som mestrer flere stilarter samtidig, noe de beviser på denne plata. Men det virker ikke som de alltid legger hele hjertet inn i produksjonen. De tør ikke å leke så mye som ønskelig.

Lyspunktene på albumet glimrer på den annen side ikke med sitt fravær. Ett av høydepunktene er låta The Lovecats som er et friskt og fengende bidrag med innslag av bluespartier. The Comandante minner om Van Morrison på en god dag med pianoinnslag og illustrerer det nesten konstante nivået av kvalitet på plata. Nivået er generelt høyt og man skal ikke se bort i fra å høre albumet på en hvilken som helst ungdommelig pub. Det er med andre ord ikke kvaliteten det står på, men derimot på Doucets manglende vilje til å virkelig ville noe mer med musikken sin.

Konklusjon

På samme måte som "Blood's Too Rich" plasserer seg ganske perfekt mellom kjip listepopcountry og interessante fusjonsformer à la Calexico, blir nettopp det samme gjeldende for underholdningsverdien. Doucet kunne ha dratt nytte av å tørre å ta flere sjanser og sprang, og å eksperimentere litt mer. For all del, det er godt gjennomført, men det blir dessverre med det.

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen