Test

Lønsj

Det heter ikke «lønsj», det heter ”lunsj” – L U N S J! Det kunne jeg i alle fall ha skrevet hvis jeg ikke forstod hva debutregissør Eva Sørhaug og manusforfatter Per Schreiner (”Den brysomme mannen”) her lurer oss med på. Sammen har de kokt i hop et måltid som bryter med befriende mange av kunstens regler. I anarkistisk ånd leker de seg med etablert dramaturgi og filmatiske konvensjoner. På toppen av det hele tilbyr den underholdning hentet fra øverste hylle. ”Lønsj” er definitivt med på å bryte ny grunn for hva norsk film er og kan bli i fremtiden.

Hva skjer når Leni blir nødt til å forlate leiligheten?
Hva skjer når Leni blir nødt til å forlate leiligheten?

Forspilte muligheter

Aksel Hennie spiller Christer, en feminin vestkantgutt med en enestående evne til å kludre det til for seg selv. Det er riktignok ingenting i forhold til Leni (Ane Dahl Torp), hun har bodd hele livet sitt innestengt sammen med sin far i en liten leilighet. På overflaten kan det kanskje virke som om det står bedre til med Heidi (Pia Tjelta). Hun lever et luksusliv i en diger designerleilighet på Frogner, men bak den flotte fasaden lurer en brutal ektemann.

Det handler om å ta riktige valg, om å få ut finger`n, om å ta de sjansene som byr seg. Felles for persongalleriet i ”Lønsj” er at de har rota det til på ett eller annet punkt i livet. Alle befinner seg i livssituasjoner som nesten ikke er til å holde ut. Allikevel velger de å fortsette den daglige tralten og de trivielle samtalene som ikke fører noe sted hen. I alle rommene ruver digre hvite elefanter – det essensielle forblir usagt.

Eva Sørhaug har med ”Lønsj” mikset alt som er godt. Humor fra ”Happiness”, dramaturgi fra ”American Beauty” og fugler hentet fra Hitchcocks ”Fuglene”. Alt dynket i lekker sort humor. Regissør Sørhaug holder riktignok på å snuble over i den rene tragedie ved et par anledninger, men gjenvinner heldigvis balansen før hun går på trynet.

Alle på ett brett

Samler man nærmest samtlige norske stjerneskuespillere i en og samme film står man overfor et luksusproblem. Hva om alle stjernene skinner så sterkt at de blender selve filmen. I ”Lønsj” utgjør heldigvis de kjente ansiktene aldri noen trussel for selve filmopplevelsen. Her er persongallerier så sterkt og levende at vi fort lar oss rive med. På hver sin måte føles menneskene i ”Lønsj” virkelighetsnære. Om man ikke selv kan identifisere seg, har man garantert en venn eller et familiemedlem som lett kunne ha vært Christer eller Pia.

Aksel Hennie er ikke til å kjenne igjen.
Aksel Hennie er ikke til å kjenne igjen.

Ane Dahl Torp, Pia Tjelta og Aksel Hennie. Det er ikke uten grunn til at disse tre er blant de aller mest brukte skuespillerne i norsk film. Her viser de igjen hvorfor de engang ble stjerner. Hennie spiller feminin (og sannsynligvis homofil) vestkantgutt on the spot. Faktene er så elegant utført at man blir sittende måpende. Mannen er ikke til å kjenne igjen. Ane Dahl Torp kunne lett ha portrettert Leni som en forsoffen stakkar, men gjør noe helt annet og mer raffinert med rollen. Lange scener, bare 40 totalt, er også med på å gjøre dette til en skuespillernes film. Hver enkelt scene tynes til det maksimale.

Se trailer til filmen her.

Konklusjon

”Lønsj” er en kompromissløs film som ikke forsøker å tilfredsstille alle. Sørhaug og Schreiner har fulgt en felles visjon, og de gir blanke i om du liker den eller ei. Høy innsats har her gitt stor gevinst. Kanskje kommer du til å le, kanskje ikke. Uansett er ”Lønsj” verdt å få med seg.

Lønsj   Les mer »

Kommentarer (10)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen