Test

Little Britain - sesong 1-3

Som uttrykk for et slags nasjonalkulturelt opprør, har britisk humor ofte bestått i å spytte på egen identitet. Matt Lucas’ og David Walliams’ prisbelønte komishow "Little Britain" er i så måte et høyst treffsikkert bidrag.

Menn i kvinneklær; et særbritisk humorfenomen?
Menn i kvinneklær; et særbritisk humorfenomen?

Satirisk mini-England

Som navnet antyder skal serien representere et slags miniatyr-Storbritannia. Den er et erkebritisk mikrokosmos befolket av parodierende inkarnasjoner av gjenkjennelig Englands-essens; kald overklasse-arroganse, formelle sosialkoder, stiv korrekthet og generell britisk selvhøytidelighet og selvgodhet. Alt serveres her med harde, satiriske spark via en forsamling bisarre personligheter, hvorav samtlige spilles av Lucas og Walliams selv. Og selv om det ikke nødvendigvis er snakk om imitasjoner av spesifikke individer, vekker mange av de detaljerte karakterparodiene assosiasjoner til alle mulige slags engelske erketyper og kulturtrekk.

Spreke karakterer

Som for eksempel den oversminkede, velfødde overklasse-forfatterinnen med råtnende tanngard som, overbevist om sin egen eminense, dikterer håpløst pompøse fraser til sine romantikk-romaner. Eller den blaserte lærerfiguren i det tradisjonelle, støvete internatskole-miljøet som gir elevene sine prøver og deretter forstyrrer dem med bråkete påfunn, som en satirisk kommentar til den konservative disiplin-sadismen fra eldre dager. Dette er i grunnen et tema som ofte går igjen i britisk humor, for eksempel også hos Monty Python.

Og for ikke å snakke om den hyperkyniske, nedlatende slankeklubb-lederen, som muligens sier noe om den litt følelseskalde britiske folkesjelen, samt den taushetsplikt-brytende psykiateren som kanskje er en kommentar til engelsk sladrementalitet. Men sosialkommentarer eller ei, morsomt er det, samt både frekt, direkte og respektløst. Tidvis er det også sjokkerende vulgært, som på en bakgrunn av britisk korrekthet utgjør et forventningsbrytende grep som britiske humorister jo svært ofte benytter seg av.

Landsbyhomoen Daffyd kjemper en ikke så veldig ensom kamp for homofiles rettigheter.
Landsbyhomoen Daffyd kjemper en ikke så veldig ensom kamp for homofiles rettigheter.

En av de mest originale og minneverdige kreasjonene er Lucas’ figur Daffyd, den stolte landsbyhomsen som i teatralske vendinger stadig erklærer seg som et ensomt offer for homofobi, og som insisterer på å være "the only gay in the village", til tross for hyppig nærvær av andre homofile. Lucas’ lubne, bleikfeite kropp i diverse tettsittende lærbekledninger er et mildt sagt lattervekkende skue. Det samme er de særdeles uattraktive kvinnemenneskene som portretteres av duoen underveis, selv om "mann-i-kvinneklær"-humor muligens er et litt særbritisk fenomen.

God bredde

"Little Britain" er altså mer karakterkomedie enn punchline-basert, selv om serien også byr på en del poengtert sketsje-humor. Serien underholder stort mens man lærer karakterene å kjenne, men etter hvert blir enkelte av figurenes adferdsmønstre litt forutsigbare, og scenene blir ofte bare ulike varianter av den samme idéen. Dog, det blir ikke nødvendigvis mindre morsomt av den grunn, ofte snarere tvert imot. Idérikdommen og variasjonen øker også utover i sesongene, og ikke minst skal det nevnes at både Walliams og Lucas er komedie-skuespillere av det store formatet, og spiller alle sine til dels avanserte karakterer med stor innlevelse og overbevisning.

Hvor godt man vil like serien, er jo ganske avhengig av hvordan karakterene faller i smak, og muligens er det slik at en del av disse har størst appell for britene selv, da mye av den humoristiske slagkraften ofte ligger i gjenkjennelsesfaktoren. Men nå er jo britisk kultur, via TV, en velkjent eksportartikkel, så selvsatiren her vil nok aktivere lattermusklene til de fleste. Dessuten er serien ispedd nok overrumplende, universell absurdhumor og underholdende figurer til at den sørger for mange timer med stor underholdning for alle som måtte være fans av de ulike britiske humortradisjonene, for et godt antall av dem kan nok sies å være representert her.

DVD-boksen er forresten også utstyrt med en god del ekstramateriale i form av en del bakom-klipp, intervjuer, slettede scener og så videre, som absolutt er velkommne supplementer.

Konklusjon

Humor er alltid ganske vanskelig å bedømme kvalitetsmessig, men det som kan sies med sikkerhet er at "Little Britain" er erkebritisk til beinet, så i den grad man liker engelsk humor, er denne boksen en ganske trygg investering. Noen av karakterene er særs minneverdige, mens andre hadde ikke en appell hos undertegnede som samsvarte helt med latterboks-utbruddene. Men alt i alt kan serien altså trygt anbefales.

Little Britain - Series One to Three   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen