– Linux lager mindre kluss enn jeg fryktet

Hjelp, jeg må bruke Raspberry Pi:

(Foto: Vegar Jansen, Tek.no)

– Linux lager mindre kluss enn jeg fryktet

Men det merkes at maskinvaren ikke er fra øverste hylle.

I skrivende stund er jeg på min andre virkedag med Raspberry Pi 3 Model B+ som jobbdatamaskin, og på noen områder har den første tiden gått veldig greit. Å sette opp operativsystemet Raspbian er enklere å konfigurere og tilpasse enn det jeg husker var tilfelle sist jeg testet ut Linux – men det er så lenge siden at jeg ikke riktig husker når det skulle ha vært.

På jobben er det Googles G Suite som gjelder, samt Slack for kommunikasjon. I tillegg benytter Tek.no seg av publiseringsplattformen NEO, som opprinnelig var et hjemmesnekret system fra den gode, gamle Hardware-tiden.

NEO er langt fra perfekt, men samtidig bedre enn en rekke andre slike plattformer jeg har hatt den tvilsomme æren av å ha prøvd.

At det skulle være SÅ enkelt hadde jeg ikke sett for meg.

Uansett betyr dette at de mest essensielle verktøyene og tjenestene jeg må bruke kun krever en nettleser og internettoppkobling. Nettleseren Chromium, som er installert som standard i Raspbian, var overraskende nok også villig til å logge meg rett inn på Google-kontoen som brukes i jobbøyemed.

Foruten dette er det verdt å nevne at operativsystemet også kommer med LibreOffice ferdig installert.

Etter å deretter ha flyttet litt på verktøylinjen, valgt norsk språk og tilpasset displayet – som standard er Raspbian satt opp med «underscan» som gjør at bildet ikke fyller hele monitoren – var jeg ganske fornøyd med skrivebord og oppsettet.

Alt i alt var har det altså vært en relativt smal sak å komme i gang.

En PC til 350 kroner

Likevel kan jeg ikke påstå at alt har vært problemfritt, men enn så lenge har det mer å gjøre med maskinvaren enn operativsystemet.

For selv om jeg til dels tilhører «den gamle garde» og vokste opp i en tid der mye systemminne var luksus – jeg tror den første PC-en jeg kjøpte for egne penger hadde 32 megabyte minne – er det per i dag svært uvant å jobbe med den ene gigabyten med RAM som sitter i Pi 3 B+.

Det kan være greit å holde et øye eller to med ressursbruken.

For moderne nettsider kan kreve ganske så mye av datamaskinen, og det har skjedd mer enn én gang at jeg har åpnet et nettleservindu for mye. Er jeg heldig, får jeg etter litt tid og møye lukket nok vinduer til at systemet reagerer normalt igjen.

Men det har også skjedd at jeg har åpnet eller skrollet meg nedover en nettside og trigget en eller annen ressurskrevende prosess som fryser hele systemet.

Trikset er i hvert fall å jobbe med så få åpne nettleserfaner og programmer som mulig.

Foruten dette responderer systemet greit, men det er selvsagt uvant å måtte vente flere sekunder på at nettleseren skal åpne et nytt vindu. Mer enn nok RAM, kjappe prosessorer og tilsvarende SSD-er har gjort meg godt vant.

På den annen side kan jeg ikke påstå at ressursknappheten kommer som noen overraskelse – den lille datamaskinen koster tross alt ikke mer enn 350 kroner.

En annen fordel med å være gammel nok er at jeg mener det meste av ny musikk er noe skikkelig ræl, og med tanke på hvor mye penger jeg har brukt på kjøp av CD-er opp gjennom tidene orker jeg ikke bry meg med Spotify eller lignende musikkstrømmetjenester.

Skulle det ramle meg inn å høre musikk til arbeidet har jeg en åtte år gammel iPod touch som fremdeles holder koken. Heldigvis får jeg si, for på Raspberry Pi er det som du forstår et stort poeng å holde antall samtidig kjørende programmer til et minimum.

Knappheten på datamuskler og ressurser krever altså selvpålagte restriksjoner og litt planlegging av arbeidet, men det føles egentlig ikke som noe stort tap, ettersom jeg tross alt har kun én skjerm, og det med «bare» Full HD-oppløsning.

Etter en halv dag byttet jeg for øvrig ut min ultrabrede skjerm med en vanlig 16:9-variant, ettersom jeg ikke orket å jobbe med et strekt bilde i feil proporsjoner.

Så var de de bildene...

Et skikkelig dypdykk i bildebehandling har jeg fremdeles til gode å styre med. Heldigvis har NEO – altså publiseringsplattformen vår – en enkel innebygd modul for å beskjære og fikse lett på lysstyrke og kontrast.

  Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Samtidig vet jeg godt at jeg ikke kan vri meg unna dette i en hel uke, så i anledning denne statusoppdateringen har jeg forsøkt meg litt og hentet inn bildet over. Toppbildet har også gått veien gjennom Raspbian.

Ikke det mest effektive eller elegante jeg har vært borti, men det virker.

USB-minnekortleseren fungerer utmerket uten å surre med drivere eller annet, men utforskeren i Raspbian er litt ujevn på når den vil vise meg miniatyrbilder.

Det er ikke spesielt praktisk, ettersom jeg da faktisk må åpne hvert bilde for å sjekke om det er det jeg skal ha.

Men altså, bildebehandling. Et kjapt nettsøk foreslo Mirage, som virket skikkelig lettbeint. Etter å ha installert og brukt det programmet, er det kanskje å ta i litt å kalle det et bildebehandlingsprogram – alt det kan gjøre er å beskjære, rotere, justere fargemetningen og forandre på bildestørrelsen.

I mange tilfeller er likevel dette alt jeg faktisk er ute etter å gjøre, så da får GIMP heller vente til jeg eventuelt virkelig kommer i beit.

Du fikk vel med deg første del?
Hjelp, jeg bytter ut min stasjonære PC med en Raspberry Pi >>>

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen