Leste du nøye gjennom denne?

Det lanseres stadig nye tjenester på nett. Ved de fleste av disse følger det med brukeravtaler som du må godta for å ta i bruk tjenesten. Disse omhandler hvordan du kan bruke tjenesten, og hvordan tjenesten kan benytte informasjonen du legger igjen. Forskning viser at disse avtalene kan koste samfunnet milliarder om de faktisk blir lest.

Tar unødvendig lang tid

Ifølge Ars Technica viser en studie gjennomført ved amerikanske Carnegie Mellon University at brukeravtaler på nett kan bli et milliardsluk om de faktisk blir lest av besøkende på nettsidene. Undersøkelsen, gjennomført av forskerne Lorrie Faith Cranor og Aleecia McDonald, viser at en gjennomsnittlig brukeravtale tar ti minutter å lese. Cranor og McDonald regnet ut at de fleste amerikanere ville bruke 200 timer om de skal lese alle brukeravtalene på nettjenestene de er innom i løpet av et år.

For en enkelt amerikaner ville slik tidsbruk tilsvare 3000 dollar i året, eller 365 milliarder dollar for hele landet. For nordmenn ville tidsbruken trolig blitt vesentlig større. De fleste brukeravtaler på nettet er skrevet på engelsk, et språk de fleste nordmenn forstår, men som nok vil ta noe lengre tid å lese for nordmenn enn for amerikanere.

Få leser avtalene
Regjeringen behøver neppe sette opp "Brukeravtalelesning" som en egen utgift på statsbudsjettet riktig ennå. Det er nemlig de færreste som leser hver enkelt brukeravtale de godtar. Tvert imot hopper de fleste rett til boksen hvor de kan krysse av for at de godtar brukeravtalen. Det er kanskje ikke rart med tanke på at de fleste brukeravtaler er lange, og skrevet på et komplisert juridisk språk. Brukeravtalen for nettsamfunnet Facebook er for eksempel på syv sider. Cranor og McDonald mener dette er en utfordring for brukerne som nettjenestene må rydde opp i.

- Noen selskaper tar det standpunkt at deres brukere skal lese brukeravtaler, hvis de ikke gjør dette så er det et bevis på at de ikke bryr seg. I stede har vi funnet at nettsteder må gjøre en bedre jobb for å gjøre dette enklere, blant annet ved å redusere tiden det tar å lese gjennom brukeravtaler. Hvis selskapene ikke makter dette, så er det kanskje nødvendig med regulering, skriver forskerne i sin rapport, ifølge Ars Technica.

- Viktig å lese avtalene
Forbrukerrådet i Norge har lenge jobbet med slike brukeravtaler, og de er enige med Cranor og McDonald at brukeravtalene ofte er unødvendig kompliserte. Men de oppfordrer likevel nordmenn til å lese gjennom brukeravtalene.

- Slike avtaler er absolutt viktige å lese. Hvis ikke kan du risikere å gå med på ting du ikke ellers ikke ville godtatt. Et eksempel er Itunes hvor brukeravtalen spesifiserer at brukerne ikke har lov til å bruke sangene de kjøper som ringetoner. Det er det veldig få som er klar over fordi de ikke har lest avtalen de har godtatt, forklarer rådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Nortvedt.


Rådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Nortvedt, anbefaler alle å lese gjennom brukeravtaler før de godtar disse.

Presses til å godta
Selv om han jobber med slike brukeravtaler daglig merker han selv at han ofte hopper over å lese dem og godtar dem uansett. Ofte blir de for kompliserte eller så føler man seg presset til uansett å gå med på dem.

- Et viktig poeng er at slike brukeravtaler ofte blir godtatt i en pressituasjon. Om du for eksempel kjøper et nytt program i en butikk, pakker det ut og setter i CD-en for så å se at brukeravtalen til programmet går lengre enn du er villig til, så vil det være vanskelig å få hevet kjøpet. De fleste vil som oftest da føle seg presset til å godkjenne brukeravtalen, påpeker Nortvedt.

Må gjøres enklere
Han er helt enig med Cranor og McDonald i at brukeravtaler ofte blir lange og er skrevet på et komplisert juridisk språk. Likevel oppfordrer han folk til å ta seg tiden med å gå gjennom avtalens punkter selv om det tar dyrebar tid. Samtidig ønsker Forbrukerrådet at produsentene selv skal gjøre de viktigste avtalepunktene lett tilgjengelige på et forståelig språk for den gjengse bruker. Samtidig er det en fare for at slike resymeer unntar andre viktige sider ved avtalen, og forbrukeren er like langt.

- Det er nå en gang sånn at når noe skrives med stor skrift, vil det gjenstående ofte fremstå som med liten skrift, sier Nortvedt.

Det er dessuten store forskjeller på norsk og angloamerikansk kontraktsrett. Blant annet vil det som kalles bakgrunnsretten utfylle norskforfattede avtaler, og dermed gjøre behovet for lange avtaler mindre nødvendig. Samtidig er det også et spørsmål om hvilke brukeravtaler som er juridisk bindende.

-Om innholdet i avtalen er så innfløkt og vanskelig tilgjengelig at du går med på ting du ellers ikke ville ha godtatt, så vil avtalen være kunne være ugyldig, forklarer Nortvedt.

Du skal kunne forstå hva du sier ja til, og det er nettopp derfor Forbrukerrådet vil at produsentene skal forenkle sine avtaler.

Forbrukere gir bort livet sitt
Det er derimot ikke rent sjeldent at forbrukere takker ja til klare avtaler de nok ville ha tenkt gjennom både en og to ganger om de hadde leste den i det hele tatt. I avtalen for nettleseren Chrome fra Google stod det for eksempel at Google forebeholdt seg retten til å ta i bruk alt materiale du lastet opp via nettleseren. Adobe sin nettjeneste Photoshop Express forebeholdt seg på samme måte retten til å bruke alle opplastede bilder fritt. Begge disse brukeravtalene ble gjort om etter press fra publikum, men det tok dager før disse brukeravtalene ble kjent. Da hadde allerede tusener av brukere begynt å ta i bruk tjenestene, helt uvitende om hvilke rettigheter de hadde gitt fra seg.


Google måtte gjøre om brukeravtalen i sin nye nettleser Chrome etter klager fra brukere.

Også nettsamfunnet Facebook tar seg vide rettigheter til materiale du laster opp til deres nettsider. Dette er allerede en velkjent sak gjennom media, men stadig laster folk opp private bilder til nettsiden. Med andre ord viser folk liten vilje til å lese og sette seg inn i brukeravtalene de kommer over. Nortvedt omtaler dette som avtaleapati, og han advarer mot et slikt forhold til avtalene du godtar.

- Avtaleapati er helt klart et problem i Norge. Folk orker ikke å lese avtaler og i mange tilfeller føler de seg uansett presset til å godta dem. I dag når slike avtaler finnes på alle hold gjennomsyrer denne apatien samfunnet, sier han til slutt.

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen