Test

Lars Lillo-Stenberg synger Prøysen

Du har hørt det før, etablerte artister som slår seg løs på et eller annet prosjekt. Om det er Bjarne Brøndbo som synger salmer, eller Lars Lillo-Stenberg som synger Prøysen, den velkjente 40-års krisa har flytta seg over i artistenes rekker. Noen ganger er ei 40-års krise akkurat det man trenger for å tre inn i de "godt voksnes rekker" som musiker. Andre ganger kan både artisten og publikum gjerne unnvøre resultatet. Lars Lillo-Stenbergs forsøk minner mer om den førstnevnte, men noen ganger kan til og med han være uheldig. Selv om mange av sangene er gode tolkninger, er det nok noen falsett-deler av enkelte sanger som kunne vært utelatt.

Alternativ tekst mangler
Lillo-Stenberg stemmer gitaren og legger stemmen i falsett.

Prøysen-tolkning til besvær

Det har vært mye skriverier rundt Lillo-Stenbergs tolkning av Prøysen. Er det opp til alle og enhver å tolke i vei, eller er dette en del av den norsk musikkskatten som ikke bør tolkes i hjel? Hvem har i tilfellet rett til å tolke en av våre kjæreste musikkskatter? Lars Lillo-Stenberg har i alle fall følt seg kalt, og resultatet er ikke det verste fra den kanten. Det er noen virkelige perler på denne skiva, og mange gode minner strømmer på i det strofer fra "Bakvendtland" og "Bolla Pinnsvin" spiller seg gjennom øregangene.

Til tross for mye bra åpner plata lite ambisiøst og rolig med "Lille Måltrost". En av Prøysens store klassikere, men dog veldig kjedelig åpningsspor. Det tar seg likevel fort opp på spor nummer to, "Lillebrors Vise". Her har Lillo-Stenberg turt å skru opp tempoet, og det er en meget bra versjon av denne herlige sangen. Tekster fra en svunnen fortid dukker plutselig opp fra intet, og jammen synger man ikke med. Det er godt å høre at de fremdeles er like tøysete og rare i "Bakvendtland". At "Helene Harefrøken" har fått på seg sommerdrakta er fortsatt like betryggende, og at den er fremdeles brun over, grå under, og lyserød på snuten. Det går rett og slett ikke an å ikke smile litt for seg selv mens skiva snurrer i spilleren. Lillo-Stenberg har plukket ut et fint lite knippe Prøysenviser, alt fra de noe seriøse visene til de tøysete barnesangene som alle har et forhold til.

Ingen dialektpris til Lillo-Stenberg i år

Om det er noe som virkelig ikke fungerer på denne plata, så er det Lillo-Stenbergs håpløse forsøk på hedmarksdialekt. For ei som er fra strøket, så skurrer det voldsomt i øra, og bønner går til høyere makter om å stoppe dette dialektvanviddet. Selvfølgelig er det vanskelig å synge Prøysen uten å synge på dialekt, men her burde Lillo-Stenberg satt seg på skolebenken. Om dialekten ikke er strøken, så er det melankolske lydbildet som deLillos-frontfiguren presenterer ganske så nær. Nydelige harmonier understreker gang på gang den musikkskatten Prøysen etterlot seg. Det har til og med blitt plass til en veldig "u-julete" versjon av "Julekveldsvisa".

Konklusjon

Det er noen plater man bør ha i en platesamling. Dette er en av de. Noen av de beste visene vi har i Norge blir sunget av en av våre største artistprofiler. Når de 15 sporene har spilt seg ferdig er det bare å drømme seg tilbake til den gangen alt var så mye bedre, og da det enda var lov å tro at det var noe som het "Bakvendtland".

Lars Lillo-Stenberg Synger Prøysen   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen