Lagringsmediets historie

De ulike måtene vi lagrer data på i dag er ikke i nærheten av metodene som ble brukt i lagringsmediets barndom. Vi har tatt et blikk bakover, og summerer opp de viktigste punktene i lagringsmediets historie.

Hva som er lagringsmediets spede begynnelse er et definisjonsspørsmål. Vi kan alltids begynne så langt tilbake som til de mer primitive tider, da verdifulle data ble "lagret" ved hjelp av hulemalerier og inskripsjoner på vegger. Senere la man sin elsk på steinhuggingen, og her i nord fikk vi for øvrig en forkjærlighet for runer.

Etter hvert ble lagringsmediene mer praktiske, og vi fikk pergament og siden bøker. Bøker skulle vise seg å bli riktig så populært, og det skulle gå lang tid før det neste store steget ble tatt i lagringsmediets historie.

Hullkortet

I 1890 dukket det opp en måte å lagre data på ved å kombinere vanlig papir og teknologi, nemlig hullkort. Herman Hollerith utviklet hullkortet i anledning den amerikanske folketellingen samme år. Et hullkort er laget av stiv papp, og plasseres i en maskin som lager små hull i kortet. Dataene markeres ved hull eller mangel på sådan, akkurat som data skrives binært i dag.

Hullkort. (Foto: Virtual Exhibitions in Informatics)
Hullkort. (Foto: Virtual Exhibitions in Informatics)

Rundt midten av 1900-tallet begynte man å lagre data på såkalte magnetbånd. Data ble kopiert over på store ruller med magnettape ved hjelp av et lese- og skrivehode. Den første lagringsenheten med magnetbånd het Uniservo og hadde en tapebredde på en halv tomme. Lagringskapasiteten var 128 tegn per tomme. Magnetbåndene kunne byttes ut, slik at man endte opp med et lass med ruller fulle av data. Ettersom årene gikk ble det mulig å få tak i lengre og lengre ruller med tape, slik at man kunne lagre mer og mer på hver rull. Magnetbånd brukes faktisk fortsatt i dag av noen, men stort sett til sikkerhetskopiering.

hist5

Moderne harddisk. (Foto: Western Digital)
Moderne harddisk. (Foto: Western Digital)

...og så kom harddisken

Omtrent på samme tid ble de første forgjengerne til det som i dag er de mest populære lagringsmediene dukket opp. Det var rundt disse tider PC-en slik vi kjenner den i dag tok sine første ustø skritt og man samtidig begynte å leke med tanken på å lagre data på harddisker.

Den første kommersielle datamaskinen ble lansert av IBM i 1956 og het RAMAC 305. RAMAC står for Random access method of accounting and control, og var den første datamaskinen som brukte en harddisk med bevegelig lese- og skrivehode

Det var også på denne tiden man først utviklet lagringsenheter med bufferminne, eller RAM som det populært kalles. En av fordelene med RAM er at små mengder data kan lagres selv om enheten skrus av.

I 1956 introduserte IBM lagringsenheten 350, som blant annet ble brukt i RAMAC 305. En annen spennende enhet fra IBM var 3340 som kom i 1973, denne brukte to plater på 30 megabyte og ble dermed også omtalt som 30/30 noe som gjorde at den raskt også fikk kallenavnet Winchester.

Harddisken har gått gjennom mange stadier av forandring siden den gang, og i dag kommer harddisker som regel med 2,5 eller 3,5 tommer store plater. De fleste harddisker har én eller to plater, men gjerne flere om lagringskapasiteten er høy. I skrivende stund er det plass til 1,5 terabyte med data på de harddiskene med høyest kapasitet.

Disketten

IBM fikk også æren av å lansere den første utagbare lagringsenheten. Enheten het 1311 Disk pack drive og var en enhet som brukte 14 tommer store plater. Hver enhet kunne lagre 2 millioner tegn. Dette ble forløperen til det vi i dag kaller disketter.

8 tommers diskett. (Foto: YaaL/Flickr)
8 tommers diskett. (Foto: YaaL/Flickr)

De første diskettene kom på det kommersielle markedet i 1971, og hadde en platediameter på 8 tommer. Lagringskapasiteten var på 80 kB. Etter hvert fikk diskettene større kapasitet og ble samtidig mindre. De nyeste og mest populære diskettene har en platediameter på 3,5 tommer og kan lagre 1,44 MB. Det finnes riktignok disketter med større lagringskapasitet enn dette, men de rakk vel strengt tatt ikke bli noen kjempehit før diskettene måtte bøye seg for mer moderne lagringstrender. I dag er PC-er med integrert diskettstasjon sjelden vare, og regnes mer som noe for spesielt interesserte eller nostalgiske.

CD. (Foto: NRK)
CD. (Foto: NRK)

I 1985 kom CD-ROM-en, noe som betydde at vi kunne begynne å lagre data på CD-er i stedet for disketter. CD-ene hadde mye større lagringskapasitet enn diskettene, så mye som 650-700 MB per CD. De første CD-ene kunne du imidlertid kun skrive til, og ikke slette data fra. Hadde du først lagret noe på den, lå det der for alltid.

11 år etter skulle en ny type CD-er komme, nemlig typen du kunne bruke om igjen og om igjen. Denne typen fikk navnet CD-RW (RW står for rewritable).

USB-pinne. (Foto: Sybarities)
USB-pinne. (Foto: Sybarities)

I 2001 dukket det opp en liten men likevel betydningsfull nyhet på lagringsfronten, nemlig USB-pinnen. På størrelse med en halv fystikkeske og med lagringsplass på "flerfoldige" MB. Dette var stort. Nå kunne vi bære med oss dokumenter, bilder og alt vi måtte ønske i lomma. Pinnen plugges rett i USB-porten på PC-en, enklere kunne det ikke bli.

Frem til i dag har USB-pinnene fått langt større lagringskapasitet, og i dag kan du få USB-pinner med flere GB lagringsplass.

De senere årene har flere av disse nyvinningene fått arvtakere og gitt inspirasjon til nye lagringsmedier. Vi nevner for eksempel DVD, HD-DVD og sistnevntes konkurrent Blu-ray. Når man ser fremover snakkes det om holografisk minne. Selv om lagringsmediets utvikling er kommet et godt stykke på vei, har vi altså utsikter til flere nye og vidunderlige måter å lagre data på.

(Kilder: Wikipedia, Virtual Exhibitions in Informatics, Evolution of Storage Media)

Kommentarer (58)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen