Guide

Lag ditt eget pinholeobjektiv

Pinhole-effekter har vært kjent i en eller annen form i omkring 2500 år, og det var derfor naturlig at teknikken ble tatt i bruk da fotografiet ble oppfunnet i 1839. Den dag i dag skal man ha temmelig dårlig utstyr for ikke å få bedre teknisk bildekvalitet enn man kan få ved hjelp av et pinholekamera, men så er det nå artig å drive med, da.

Westminster Abbey fotografert med 4x5
Westminster Abbey fotografert med 4x5" film, f138 og bildevinkel tilsvarende 6,25mm på 35mm fullformat. Foto: Are Thunes Samsonsen

Ikke er det spesielt vanskelig å lage seg heller. Et pinholekamera fungerer ved at et lite hull slipper inn lys og skaper et bilde, og siden ingen linseelementer er involvert, slipper man å tenke på fokus og brennvide og så videre. Altså kan man lage seg et pinholekamera av en lystett boks med et lite hull, om man vil. Men, for å gjøre det enda enklere, hvorfor ikke bruke et speilreflekskamera som boksen? Det har jo allerede en sensorbrikke, lukkermekanisme og lysmåler innebygget. Da er alt som trengs å lage seg det vi har valgt å kalle et "pinholeobjektiv".

Ønsker man å gjøre det så enkelt som mulig er det selvsagt mulig å kjøpe et ferdig kamera, for eksempel fra Zero Image (bildet til høyre er tatt med et av disse), men det er garantert mye artigere å følge Akams guide for hvordan lage seg et pinholeobjektiv selv:

Hva du trenger: Verktøy

  • Hammer
  • Kulepenn
  • Bor, ca 8-10mm bredt
  • Boremaskin eller håndbor
  • Våtslipepapir, så fint som mulig (sandpapir kan også brukes om det er fint nok)
  • Linjal eller lignende
  • Lupe
  • Lommelykt eller kraftig lampe
  • Saks

Hva du trenger: Materialer

  • Lokk til kamerahus (av den svarte typen, som bildet viser)
  • Tynneste bladet fra et bladsøkersett (hva folk kaller dette kan variere, men i korthet er det blader med ulik tykkelse, som brukes til å måle avstanden mellom polene på tennplugger). Har du ikke tilgang på dette kan et stykke av en brusboks i aluminium brukes.
  • Svart isolasjonstape

Slik gjør du det:
Begynn med å finne sentrum av kamerahus-lokket, og sett et lite merke der. Drill et hull helt igjennom, med så jevne kanter som mulig. Pass på at hullet ikke blir større enn at bladet fra bladsøkeren kan dekke det fullstendig.

Plukk ut det tynneste bladet fra bladsøkeren. I vårt tilfelle var den 0,04mm tykk, men dette kan variere noe alt etter hvilken bladsøker det kommer fra. Om det tynneste bladet er svært tynt kan det hende man også kan bruke det nest tynneste, om man skulle ha behov for flere, men det må du vurdere selv.

Legg bladet på et jevnt og hardt underlag som er fritt for sand og annet som kan lage hakk i bladet. Ta hammeren fatt og bruk kulepennen som meisel og lag et hakk omtrent midt på bladet, som bildet viser. Hold kulepennen loddrett på bladet, og gi den kun ett enkelt slag med hammeren. Målet er at det skal bli en rund og fin liten "grop" i bladet, formet etter kulen fremst på kulepennen.

Som bildet viser kan du lage flere slike groper på ett og samme blad, men vi anbefaler at du lager dem ca 1,5-2 cm fra hverandre, slik at du har nok å gå på til å dekke hullet i dekselet.

Neste trinn er å slipe ned den lille "vorten" som du har laget på undersiden av bladet. Det er viktig at et brukbart pinhole er så rundt som mulig, og at godset er så tynt som mulig rundt selve hullet, og det er dette vi nå sørger for ved å slipe ned motsatt side av kulepennhakket.

Det kan være lurt å sjekke med en lommelykt eller en annen stark lampe, sammen med en lupe, hvor langt hullet er kommet mens du sliper. Det er ikke nødvendig å bruke vann, selv om du bruker våtslipepapir, men det kan være nødvendig å forsiktig "fornye" hullet med kullepennen underveis - i så fall gjør det fra samme side som du slo første gangen.

Når du så har slipt ned og fått et fint hull, bruker du en saks (helst en du ikke er glad i) til å klippe av biten med hullet. Ha ca en centimeter på hver side av hullet. Tape fast metallflaket med hullet på innsiden av lokket, slik at det lille hullet er sentrert så nøyaktig som mulig.

Vi anbefaler at du taper rundt hullet på alle kanter, slik at du er sikker på at ikke noe lys slipper inn på sidene, men vær forsiktig med å tape for nært hullet. La det være minst tre-fire millimeter på hver side, slik som på bildet.

Bruk en svart sprittusj og farg det blanke metallet på innsiden svart. Selv om det er lite lys som slipper inn gjennom hullet har vi ikke lyst til at det skal sprette rundt inne i kameraet og forstyrre.

På bildet til høyre har vi brukt et kompaktkamera med makrofunksjon til å fotografere undertegnedes kontortelefon gjennom hullet vi nettopp har laget, for å sjekke at det er sånn noenlunde sirkulært. Dette ser bra ut.

Som tidligere nevnt har ikke et pinhole noen brennvidde i ordets rette forstand, siden ingen linseelementer er involvert, men det har likevel en bildevinkel som kan sammenlignes med den vi finner i et objektiv. Denne defineres av avstanden mellom hullet og filmplanet 8eller brikken, om man vil) og vil på de fleste speilreflekskameraer være et sted mellom 40 og 50 millimeter. nedenfor finner du sammenligningsbilder som viser dette.

Klarer man på et vis å montere hullet på et lystett rør som er regulerbart i lengderetningen er det faktisk mulig å lage et zoomobjektiv, men man må da huske på å kompensere med lengre eksponeringstid des lengre avstanden er. Akkurat som med vanlige objektiver er blenderåpningen et forholdstall som er et resultat av fysisk lysåpning og brennvidde, slik at blenderen vil bli mindre i takt med at avstanden øker.

Pinholeobjektivet vi laget har en blender på omtrent f256, noe som i de fleste tilfeller gir oss en eksponeringstid på flere sekunder, av og til opp i et halvt minutt eller mer. Stativ er derfor tvingende nødvendig, men det er ikke så farlig med speillås og/eller fjernutløser. Fordi eksponeringstiden er så lang vil slike remedier ha kun liten betydning.

Selv om et pinholekamera kan gjengi overraskende mye detaljer, så ligger det i dets natur at bildene blir en smule uklare. Et pinholefotografi vil aldri kunne gjengi mindre detaljer enn størrelsen på hullet, men hullet kan ikke være FOR lite heller uten at diffraksjonseffekter slår inn og gjør bildet uskarpt. Dermed er det en balansegang som angir idealstørrelsen på et pinhole, i forhold til dets avstand til filmplanet, for at bildekvaliteten skal bli best mulig. Slikt er vanskelig å beregne når man lager selve hullet selv, men det er også mulig å kjøpe laserdrillede hull på nett, og da kan man kjøpe akkurat den hulldiameteren man trenger. Som en slags kompensasjon for denne uskarpheten er dybdeskarpheten nærmest uendelig. Ting som er nært kameraet vil være akkurat like (lite) i fokus som ting som er langt unna.

EF 50mm f1.4
EF 50mm f1.4

Til høyre har vi tatt akkurat samme motiv med henholdsvis 50mm og pinholeobjektivet vårt, uten å flytte kamera eller stativ. Utsnittet er nesten det samme, som du ser, og vi anslår effektiv brennvidde for pinholeobjektivet til omtrent 45mm.

Pinhole fra samme sted
Pinhole fra samme sted

Worldwide Pinhole Photography Day er i år 29 april, og i den forbindelse kommer Akam til å avholde en pinholefotokonkurranse hvor leserne inviteres til å sende oss bilder de har tatt med sine hjemmelagde pinholekameraer. Premiene er ikke på plass i skrivende stund, men vi skal gjøre vårt beste for å få fatt i noe fint til vinnerne. Ytterligere detaljer og konkurranseregler vil vi komme tilbake til i løpet av måneden.

Mer informasjon om pinhole-fotografering og det tekniske bak det finner du her:

No-one can help you. You must face the gazebo alone.
No-one can help you. You must face the gazebo alone.

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen