Krever tiltak mot overvåkning

For noen uker siden stilte Venstre spørsmål til Justisminister Knut Storberget vedrørende Norges forhold til den internasjonale piratloven Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA). De er ikke fornøyd med Storbergets svar.

Les også:
Tollere vil snoke i din MP3-samling.
Venstre krever svar om piratlov.

Tollere kan beslaglegge din datamaskin
Teknofil har tidligere skrevet om den nye avtalen som er under utvikling mellom USA, EU, Japan og flere andre land. Både IKT-Norge, Datatilsynet og Forbrukerrådet har reagert ovenfor avtalen som tilsynelatende legger opp til en massiv overvåkning av både din nettbruk og hva du kan ta med deg i kofferten når du krysser landegrenser. Så langt har forhandlingene rundt avtalen vært ført med stor diskresjon og mye hemmelighold, men ut fra det som har sluppet ut av informasjon vil avtalen i verste fall innebære at tollere får en plikt til å søke gjennom din MP3-spiller og datamaskin for å jakte på piratkopiert materiale. Om slikt blir funnet vil de kunne holde igjen datamaskinen din og i verste fall destruere denne.

Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge mener avtalen vil kunne ha store konsekvenser for nordmenn, spesielt for de som er på forretningsreise.

- Om du skal på et viktig møte hvor avtaler skal signeres, og så må dukke opp uten datamaskin fordi den er beslaglagt i tollen vil dette være svært negativt, har han tidligere uttalt til Teknofil.


Han frykter samtidig at nettleverandører vil få i oppgave å overvåke sine kunder. Dette er noe norske nettleverandører så langt har motsatt seg på det sterkeste.

Venstre krevde svar
Waterhouse var ikke alene om å reagere på avtalen. Både Datatilsynet og Forbrukerrådet har etterlyst kommentarer fra norske politikere i saken. Henvendelser Teknofil har gjort viser at det er ingen departementer i Norge som har noen oversikt over hva avtalen innebærer eller hvordan den vil påvirke Norge. Hverken Justisdepartementet eller Kulturdepartementet, som har ansvaret for å følge saken fra norsk hold, har noen som helst posisjon eller holdninger i forhandlingene.

Dette resulterte i at Venstres nestleder, Trine Schei Grande, stilte direkte spørsmål til justisminister Knut Storberget. I spørsmålet spurte hun hvordan Norge vil bli berørt av avtalen og hva statsråden gjør for å påvirke denne. Storberget ga følgende svar:

- Norge deltar ikke i forhandlingene om Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA). Forhandlingene om ACTA startet i juni 2008. Følgende deltar i forhandlingene: Australia, Canada, EU, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør Korea, Singapore, Sveits og USA. Disse offentliggjorde 6. april 2009 en felles redegjørelse for status i forhandlingene. Det fremgår av redegjørelsen at forhandlingene er på et innledende stadium og at det ikke foreligger noe samlet avtaleutkast, men at deltagerne i forhandlingene fortsatt diskuterer forskjellige forslag om hvilke temaer som bør reguleres i en eventuell avtale. Dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.


Dette tilsier at Norge vil vente og se før de tar stilling til avtalen.

Et "ikke-svar"
Waterhouse fra IKT-Norge er lite fornøyd med Storbergets svar. Han mener dette svaret kan karakteriseres som et ikke-svar da det gjør lite for å redegjøre for Norges holdning ovenfor ACTA-avtalen.

- At vi skal vente å se er en svært passiv holdning. Her snakker vi om en avtale som omhandler grunnleggende rettigheter og som vil få konsekvenser for norske borgere både i det private og på forretningsreiser. På grunn av hemmeligholdet er det foreløpig ukjent hva denne avtalen faktisk innebærer, men ut fra det vi har hørt så langt må den norske regjeringen umiddelbart engasjere seg i saken og gjøre det de kan for å påvirke avtalen. Det blir for passivt å sitte og vente, påpeker han.

Det kan anses som spekulasjoner å påstå at avtalen innebærer at tollere må lete gjennom dine private data på bakgrunn av avtalen da dens konsekvenser så langt er ukjent. Men hemmeligholdet rundt avtalen medfører at en bør være enda mer på vakt mener Waterhouse.

- Hemmeligholdet i seg selv gir enda større grunn til å stille spørsmål rundt denne avtalen. Jeg mistenker at hemmeligholdet har bakgrunn i at en her vet at det handler om kontroversielle spørsmål og at de håper å få avtalen gjennomført uten videre diskusjon, sier han.

- Regjeringen bryr seg ikke
Heller ikke Venstre og Trine Schei Grande er fornøyde med Storberget og Justisdepartementets svar. Grande mener svaret tvert imot gir stor grunn til bekymring.

- Det er tydelig at Storberget og regjeringen ikke bryr seg om denne saken. Det er skremmende da avtalen kan få store konsekvenser for norske borgeres personvern. Selv om Norge ikke velger å tilslutte seg avtalen kan den få konsekvenser også for oss. Norge bør derfor gå inn i forhandlingene rundt avtalen, sier hun til Teknofil.


Selv lover hun at Venstre vil følge med videre og holde kontakt med sine søsterpartier i andre land for å ha oversikten over avtalen.

- Vi vil i hvert fall følge saken når vi kommer nærmere regjeringskontorene, lover hun.

Ukjente konsekvenser
Grande og Waterhouse er ikke alene om å bekymre seg for utviklingen og hemmeligholdet rundt denne avtalen. Forbrukerrådet har fulgt saken lenge og har tidligere uttrykt bekymring for hva som foregår. Rådgiver Hans Marius Graasvold mener også at Norge snarest bør engasjere seg i saken, men han tror ikke at det å tre direkte inn i forhandlingene nødvendigvis er det beste.

- Jeg deler Grandes skepsis og de negative følelsene rundt Storbergets svar, men jeg trot ikke det nå er praktisk mulig å gå inn i forhandlingene. EU-kommisjonen er på sin side allerede med i forhandlingene og Justisdepartementet bør bruke EØS-samarbeidet og de forbindelsene Norge har med kommisjonen og kreve åpenhet rundt forhandlingene og svar på hvordan disse vil påvirke Norge, påpeker Graasvold.


Han bekymrer seg spesielt over at konsekvensene for avtalen er såpass uklare. I verste fall vil konsekvensene bli langt større for ditt privatliv enn det det omdiskuterte datalagringsdirektivet vil kunne få. Også Waterhouse er bekymret for den utviklingen denne avtalen bygger på.

- Denne avtalen skapes ikke i et vakum, men må sees i sammenheng med alle andre lover og direktiver som har kommet på banen den siste tiden. Disse er alle med på å velte om på den korrekte og opplagte rollefordelingen mellom nettleverandører og kunder. Nettleverandørene skal ikke ha noen rolle som politi som overvåker sine kunder. Dette handler om grunnleggende rettsprinsipper hvor politiet og rettsapparatet skal ivareta slik myndighet, påpeker Waterhouse.

Vil Norge kunne unngå avtalen?
Ifølge Storbergets svar vil Norge avvente situasjonen til forhandlingene er ferdige og så se om en vil tilslutte seg avtalen. Det er derimot høyst usikkert om vi i det hele tatt vil få noe valg. Ifølge Waterhouse er det på grunn av hemmelighold usikkert hvor denne avtalen egentlig hører til, om den vil resultere i et direktiv, implementeres i WTO-avtalen eller bli en internasjonal handelsavtale på utsiden av WTO. I alle tilfeller kan det bli vanskelig for Norge å ikke tilslutte seg avtalen. Eventuelt vil avtalen bli gjennomført som et direktiv gjennom EU, og det spørs da om Norge vil kunne motsette seg et slikt direktiv.

- Storbergets svar er mistenkelig likt svaret en ofte får når en krever norsk engasjement ovenfor et EU-direktiv. Svaret er da at en får vente og se og så langt har ikke Norge motsatt seg et eneste direktiv fra EU, påpeker Graasvold til slutt.

Teknofil har kontaktet Justisdepartementet for å få en kommentar til saken, men har ikke mottatt noe svar på vår henvendelse.


Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen