Refleksjon
ATPCFibukse2[3-1]

Kort om minnekort

Ser man etter en minnekortleser i dag er det lett å bli forvirret. I noe som ligner megapikseljag reklamerer produsenter med at akkurat deres leser støtter hele 54 forskjellige minnekorttyper, men finnes det så mange typer? Greit nok at det kanskje har gjort det tidligere, om man teller med rubb og rake, men i våre dager er det mange minnekortstandarder som for lengst har falt ut av vanlig bruk og kun brukes av bestefar. Både av bestefedre og minnekort er det stadig flere som faller fra, og feltet synes å bli stadig smalere. Vil trenden fortsette? I denne artikkelen ser vi på noen tendenser vi mener vi kan skimte i en ikke så alt for fjern fremtid.

xD-Picture Card - over og ut?
xD-Picture Card - over og ut?

xD-kort
xD-kort har alltid vært hovedsaklig Olympus og Fujifilms domene, helt siden det ble introdusert av de to i 2002. I størrelse finnes de fra 16 MB og opp til 2 GB, men der er det slutt, selv om xD-kort av M-type har en teoretisk maksstørrelse på 8 GB. 2 GB har faktisk vært største tilgjengelige kapasitet på xD-fronten siden august 2006, og i dag får man både M-type (høykapasitetstype) og H-type (høyhastighetstype) i den størrelsen. Sistnevnte har en teoretisk makshastighet på tre ganger så mye som M-type, men i praksis er forskjellen bare 60% på skrivehastighet (4 MB/s mot 2,5 MB/s) og 25% på lesehastighet (5 mot 4 MB/s). Til tross for dette er prisene på de to typene omtrent like, og inntil større kapasiteter enn 2 GB foreligger er det altså ingen som helst grunn til å kjøpe M-typen.

I følge Olympus er det fremdeles 1 GB det selges mest av i Norge, og om det er trenden også på verdensbasis kan det delvis forklare hvorfor kapasiteten ikke har blitt øket på halvannet år. Vi tror imidlertid at hovedårsaken er en annen. Ikke bare er xD-kort langt dyrere enn andre korrtyper, men de er også langt tregere enn de fleste andre. Selv de rimeligste av andre korttyper kan skilte med overføringshastigheter som fullstendig distanserer xD-kortene, uansett type. I følge Olympus skal imidlertid xD-kort ha bedre feilrate enn andre typer minnekort, uten at vi har fått bekreftet det fra andre kilder.

I seg selv er dette likevel ikke nok til å mistenke xD-kortets snarlige død, men når man i tillegg registrerer at mange av Fujifilms kameraer siden F40fd også har støttet SD-kort, og at til og med Olympus, av mange sett på som xD-kortets siste forkjemper, med sine nye kompaktkameraer legger ved en microSD-til-xD-overgang, er det ting som tyder på at xD-kort i bulk kanskje ikke er noen lønnsom investering. Men for all del, xD-kort i kapasiteter opp til 2 GB er mer enn nok for de fleste brukere, og kun de færreste har behov for større hastighet, men når bruksområdet svinner sakte hen, tilgjengeligheten minker og prisene er langt høyere enn for tilsvarende kapasitet av andre typer, da sier det sitt om xD-standardens fremtidsutsikter.

CF-kort
CompactFlash-kort ble lansert av SanDisk så tidlig som i 1994, og har siden blitt et av de mest populære minnekortene. I dag finnes det i størrelser opp til 64 GB, og det er ingen ting som tyder på at maksimum er nådd. Standerden oppdateres nemlig ofte, og i sin nåværende form støtter CF-kortenes innebygde kontroller ATA-133-standarden som vi kjenner fra IDE-harddisker. Et CF-kort har faktisk samme overføringsprotokoll som en IDE-harddisk, bare med en annen plugg, og alt som skal til for å benytte det som en harddisk er en pluggadapter som gir kortet riktig størm. Teoretisk overføringshastighet er på hele 133 MB/s (selv om det raskeste på markedet nå er omtrent 45 MB/s) og maksimal størrelse er i praksis avhengig av filsystemet som brukes. For tiden er FAT32 det vanlige, men om det skulle bli nødvendig av kapasitetshensyn er det ingen ting i veien for å benytte et annet filsystem på disse kortene. Det jobbes også for tiden med CF-kort med SATA-grensesnitt (PDF-dokument), noe som meget gjerne kan sikre CF-kortenes fremtid. I tillegg er ikke CF-kort belemret med DRM, i motsetning til mange andre korttyper.

Hastighet, kapasitet og robusthet er CF-kortenes fordeler, men den innlysende ulempen er fysisk størrelse. Da de ble innført var de faktisk mindre enn mange andre typer minnekort, men nå for tiden utgjør de de største rent fysisk, med unntak av Sonys ExpressCard-baserte minnekort, tiltenkt videobruk. Dette gjør at CF-kort ofte ikke er praktisk å benytte i kompaktkameraer, da det store kortet vil ta opp for mye verdifull plass i et kamera som er under betydelig markedspress for å være så lite og lekkert som mulig. CF-kort er imidlertid en åpen standard og er på grunn av hastigheten mye brukt i speilreflekskameraer der ytelse spiller en viktig rolle, selv om dets kanskje argeste konkurrent er i ferd med å ta innpå også her.

Memory Stick
I det store og hele benyttes denne typen (eller disse typene, siden det er flere) kort bare av produkter fra Sony og Sony Ericsson, og har av den grunn aldri helt tatt av som en universell standard. Maksimal teoretisk kapasitet er 32 GB, og hastigheten er sånn midt på treet, men vi spår likevel at denne standarden med tiden vil gå samme vei som minidisken fra samme firma, ganske enkelt fordi den er dyrere og ikke later til å ha noen store fortrinn fremfor andre og mer åpne alternativer.

Panasonics nye STORE SD-kort.<br>En EOS 5D med vertikalgrep og 24-70mm f2.8 ligger foran for å angi størrelsen.
Panasonics nye STORE SD-kort.
En EOS 5D med vertikalgrep og 24-70mm f2.8 ligger foran for å angi størrelsen.

SD/SDHC-kort
SD-og SDHC-kort i sine varianter og størrelser er nå markedsledende innen minnekort for kompaktkameraer. Kortene er små, har god hastighet og en teoretisk makskapasitet på hele 128 GB. I tillegg har utviklingen på disse kortene i den senere tid vært rivende og relativt problemfri, med unntak med et lite hikk da man nådde makskapasiteten på 2 GB på SD-kort og måtte gå over til SDHC-standarden. 32 GB-kort er nå på vei ut til markedet, og SDHC-kort er i ferd med å ta markedsandeler fra både xD-kort (som tidligere nevnt) og CF-kort. Speilreflekskameraer har tradisjonelt vært CF-kortenes hjemmebane, men SD/SDHC er nå på full fart inn også der. Blant andre Canon synes å ha gått over til SD-kort med sine nybegynner-speilreflekskameraer, og nylig lanserte EOS 450D benytter SD-kort, mens forgjengeren EOS 400D brukte CF-kort. Til og med enkelte kameraer i proffsegmentet kan nå benytte SD-kort.

Med det tempoet utviklingen av nye større og raskere SDHC-kort har hatt og fortsetter å ha, ser det ut til at SDHC bare vil fortsette å dominere markedet. For forbrukerne er dette i utgangspunktet bra, da en enkelt og relativt (men ikke helt) åpen standard vil føre til mer fokusert konkurranse på denne korttypen, og dermed lavere priser.

SD-kort til venstre, microSD i midten.
SD-kort til venstre, microSD i midten.

Fremtiden
Minnekorttendensen er mot stadig større kapasitet, mindre størrelse, lavere pris og høyere hastighet. Det meste av dette er bra, men kort kan også bli for små. Fingrene våre er snart for store til å holde skikkelig fast i små neglestore minnekort, og er man forfrossen nok kan man glemme å skifte selv vanlige kort i kameraet. Mange yrkesfotografer Akam har snakket med ønsker å beholde CF-formatet av den enkle grunn at de synes SD-kort er for små og lette å miste. Stadig høyere kapasitet er heller ikke bare av det gode. Går et kort "åt skogen", enten det skjer under et bildekk eller i toalettet, eller det ganske enkelt faller ut av lommen, så mister man så mye mer enn man gjorde før. Det betyr selvsagt ikke at det ideelle er minnekort med kapasitet til ett enkelt bilde, men det beste er nok heller ikke å ha ett enkelt minnekort med tilnærmet uendelig kapasitet. Mister man sistnevnte er det game over, og har man store minnekort har man nok også høyere terskel for å ta med seg et ekstra reservekort - en situasjon undertegnede befant seg i for ikke lenge siden, på PMA-messen i Las Vegas, da det eneste medbragte minnekortet (et 8 GB Extreme III) tok uventet kvelden.

SDHC-kort med innebygget USB-plugg. Fremtiden?
SDHC-kort med innebygget USB-plugg. Fremtiden?

Så hva forventer vi? Først og fremst færre typer minnekort. Vi tror xD-kortet vil forsvinne relativt raskt, og med tiden også de forskjellige Memory Stick-kortene. Tilbake står i all hovedsak CF- og SDHC-kortene, i ulike dimensjoner, kapasiteter og hastigheter. Kapasiteten vil nok øke jevnt og trutt, og hastigheten likeså, men utviklingsfokuset tror vi vil endre seg fra disse områdene til annen funksjonalitet som sikrer opptakene og forenkler overføringen. Innebygde backupløsninger, trådløs overføring innebygget i kortet (som i SD-kortene fra Eye-Q) og slikt vil i fremtiden bli langt viktigere enn i dag. Hastighet og kapasitet kan man tross alt få nok av til å dekke sine behov, og da må de ulike produsentene finne en annen måte å skille seg ut på.

Kommentarer (21)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen