Feature
«Birkebeinerne» fra 1869, malt av Knud Bergslien, viser birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka frakte kongssønnen Håkon Håkonsson, nå bedre kjent som «bestefar» i hjemmet mitt, til Nidaros. (Bilde: Knud Bergslien)

– Kong Håkon IV er min tipp-tipp-tipp-tipp... oldefar!

Sjekk om du også har kongelige aner.

Slektsgransking er moro, og det er ikke spesielt vanskelig å komme i gang med hobbyen. I vår store artikkel om temaet forteller jeg om hvordan du kan finne informasjon om dine forfedre på (og utenfor) nettet, men den beste måten å illustrere hvor lett det kan være, er rett og slett å vise hvordan jeg selv kom i gang.

Prøv selv: Så lett kommer du igang med slektsgransking »

Jakten på farmors familie

Jakten begynner her, i kirkebøkene for Oddernes.
Jakten begynner her, i kirkebøkene for Oddernes. Foto: Digitalarkivet

I forbindelse med denne artikkelen begynner jeg med min farmor, Asta Froholt, som døde for 20 år siden. Noe av informasjonen jeg finner vet jeg sånn halvveis fra før. Men selv om jeg kjente henne godt, har jeg generelt hatt lite kunnskap om denne delen av familien. Begge mine oldeforeldre på denne siden ble født på attenhundretallet og døde på femtitallet, lenge før jeg ble født. Jeg har aldri hørt særlig mye snakk om dem, og vet knapt navnene deres.

Jeg har nå gått inn på ministerialboken for årstallet jeg er på jakt etter.
Jeg har nå gått inn på ministerialboken for årstallet jeg er på jakt etter. Foto: Digitalarkivet

Jeg vet imidlertid at Asta ble født i 18. mars 1911 nær Kristiansand. På den tiden var det Oddernes Prestegjeld som dekket området rundt byen. Med den informasjonen i mente, stuper jeg inn i digitalarkivets skannede kirkebøker for Oddernes, og finner ministerialboken for 1911. Det er sogneprestenes arkiv. Klokkerboken er en kopi av ministerialboken. 

I oppføringen for ministerialboken kan jeg så velge mellom en rekke forskjellige lister. Jeg kan finne fødte og døpte, jeg kan finne konfirmerte, jeg kan finne inn- og utflyttede, jeg kan finne giftemål, døde, og så videre. Det jeg trenger er fødte og døpte.

Når jeg går inn på den skannede kirkeboken jeg leter etter, kan jeg bla meg frem og tilbake gjennom sidene ved hjelp av knappene i toppen. Jeg kan også zoome, noe som kommer godt med når man skal tyde over hundre år gammel håndskrift. Jeg trenger bare å bla én side frem, før jeg finner bestemoren min oppført. Her har jeg forøvrig flaks: Presten har en lesbar håndskrift.

Her finner jeg min bestemor i kirkeboken.
Her finner jeg min bestemor i kirkeboken. Foto: Digitalarkivet

Her er det mengder av informasjon. Jeg ser at min oldefar står oppført som fisker, ved navn Andreas Torjussen. Jeg ser også at han ble født i 1881. Min oldemor heter Agnes Gulovna, og hennes pikenavn er Andersen. Hun ble født i 1891. Jeg ser også at familien bor på Fiskaa (i dag, Fiskå). Listen over faddere er også litt interessant. Jeg kjenner ikke igjen navnene, men jeg kjenner igjen noen stedsnavn – blant annet Strai, som er oppført for begge Torjussen-fadderne. Det kan være hvor familien kommer fra. Når man driver med slektsgransking kan selv den minste informasjonsbiten vise seg å være essensiell.

Siden barna på denne tiden fikk etternavn etter fedrene, er det forøvrig veldig sannsynlig for at mine to mannlige tippolderforeldre i denne delen av slektstreet heter Torjus og Anders. Det er greit å ha i mente.

Jeg forsøker å finne Andreas i folketellingen. Lettere sagt enn gjort.
Jeg forsøker å finne Andreas i folketellingen. Lettere sagt enn gjort. Foto: Digitalarkivet

Hvor er du, Andreas?

Allerede etter så lite arbeid har jeg funnet begge oldeforeldrene mine og kommet meg over hundre år tilbake i tid.

Nå har jeg mange muligheter. Jeg kan hoppe rett til 1881, for å se om jeg finner oldefaren min, Andreas Torjussen, i kirkeboken fra Oddernes. Det eneste Strai-stedet jeg kjenner til ligger også innenfor Oddernes Prestegjeld, så jeg bør finne ham der uansett om han er født på Fiskå eller Strai. Men han kan selvsagt komme et annet steds fra. Det er uansett ikke lurt å ha hastverk. En kjapp tur innom en folketelling eller to bør gi meg noen svar. Jeg sjekker digitalarkivet, og søker meg frem. Her finner jeg at det har vært folketellinger i 1910, 1900, 1891 og 1885.

Med folketellingen i 1910 kan jeg være så heldig at jeg finner Andreas og Agnes sammen. Jeg vet ikke når de giftet seg, men hvis min bestemor – som så vidt jeg husker ikke var eldst i søskenflokken – ble født i 1911, bør de være gift i folketellingen for 1910.

Andreas Torjussen. Men er det min Andreas Torjussen?
Andreas Torjussen. Men er det min Andreas Torjussen? Foto: Digitalarkivet

Hm! Nå ble jeg forvirret. Jeg finner nøyaktig én Andreas Torjussen i Vest-Agder. Han er født i 1881, så det passer perfekt, men han kommer fra Liknes i Kvinesdal og er listet opp som løsarbeider med antatt oppholdssted i New York. Det kan for all del være riktig mann. Men slektsgransking er fullt av feller, og her står jeg i fare for å vandre rett inn i en av dem. I dag er vi temmelig nøye på navn og stavemåter, men jo lenger tilbake vi kommer, jo mindre nøye virker det å være.

Her har vi deg!
Her har vi deg! Foto: Digitalarkivet

Et søk på «Andreas Torjusen», med én s i stedet for to, gir meg umiddelbart en person som virker mye mer sannsynlig. Jeg klikker meg inn på ham, og mistanken bekreftes.

Her ser jeg at Andreas og Agnes allerede er gift, og har én datter – Ragna. Jeg husker så vidt at vi besøkte henne da jeg var barn. Andreas er ikke listet opp som fisker, men «Fører av Fiskaa fabriks motorbaat». Det var jo en ganske artig tittel. Det viktigste er at jeg ser at både Andreas og Agnes ble født i Oddernes – og jeg får de eksakte fødselsdatoene til dem begge. Men jeg kan også notere ned «Fiskaa fabrik», for å se om jeg kan finne ut litt om arbeidsplassen til min oldefar. Jeg lurer på hvorfor de trengte en motorbåtfører. Jeg ser forøvrig også at de bor på Strai, ikke Fiskå der de bodde da min bestemor ble født.

Igjen har jeg mange valgmuligheter. Jeg kan prøve å finne ut mer om Agnes og Andreas ved å se på andre folketellinger og kilder – for eksempel forsøke å finne ut når de giftet seg. Men siden jeg har fødselsdatoene deres, og vet hvor de ble født, prøver jeg å hoppe rett dit. Det ser ikke ut til å være noen miniserialbok for fødte og døpte i 1881, men klokkerboken gjør samme nytten.

Jeg finner gravsteinen hans på nettet.
Jeg finner gravsteinen hans på nettet. Foto: DIS-Norge

Det er bare ett problem. Andreas Torjussen er ikke listet opp i noen kirkebok i Oddernes. Jeg leter og leter, og finner ham ikke. Jeg får bekreftet fødselsdatoen hans ved å søke på gravsteinen hans hos DIS-Norge, så det er ikke der problemet ligger. Jeg må konkludere med at han ikke er født i Oddernes, slik folketellingen vil ha det til. Jeg klarer heller ikke å finne ham i de andre aktuelle folketellingene. Så hva da?

Jeg tar en råsjans. Jeg søker på Torjus i samme folketelling. Altså, det jeg tror er navnet på faren til Andreas med tanke på at han heter Torjusen (med én eller to s-er). Jeg kutter søket ned til kun å gjelde Oddernes. Og her finner jeg noe. Torjus Asbjørnsen Strai, som er «grindvokter på jernbanen» og driver litt jordbruk. Født 6. november 1842 i Greipstad. Er dette tippoldefaren min? I samme hus bor en person ved navn Arnt Torjussen Strai. Fra min bestemors dåpsoppføring husker jeg at hun hadde en fadder ved samme navn. Tilfeldig? Neppe. Det skal litt mer til før jeg plopper inn Torjus i slektstreet mitt, men jeg har fått et hint. Torjus er født i Greipstad. Hvis han er faren til Andreas, kan han ha bodd der da Andreas ble født?

Så rare jobber forfedrene mine har.
Så rare jobber forfedrene mine har.

Vel, det ser slik ut. Jeg finner nemlig en Andreas født 29. januar 1881 i Greipstad. Og hva heter faren? Torjus Asbjørnsen. Etternavnet er ikke Strai denne gangen, men Bergstøl. På denne tiden tok man et etternavn nummer to etter gården man bodde på, noe som vil si at det forandret seg når man flyttet. Og dette er interessant – Bergstøl er et like i nærheten av der jeg bor i dag. Gården der jeg nå mistenker min oldefar ble født står den dag i dag, og jeg har gått forbi der uttallige ganger. For meg er dette et utrolig viktig funn, men det må bekreftes.

Jeg går inn i en annen historisk database på Digitalarkivet, nemlig databasen for tinglysingsdokumenter og så videre. I folketellingen sto det at Torjus bodde på bruk nummer 16 i Strai. Jeg slår opp på dette bruket, og finner at – ganske riktig – gården ble overtatt i 1884 av Torjus Asbjørnsen Bergstøl.

Bekreftet!
Her får jeg endelig bekreftet at min oldefar ble født i Greipstad. Foto: Digitalarkivet

Jeg leter litt mer, for å være hundre prosent sikker. Jeg prøver å lete opp Andreas og Agnes' giftemål i Oddernes, og finner det ført opp i 1908. Her blir det bekreftet: Andreas ble født i Greipstad, ikke Oddernes slik folketellingen sa. Men artig nok har man gjort samme feil i kirkeboken – opprinnelig ble Strai skrevet som fødested, men dette ble streket over og rettet til Greipstad i 1950.

Det slår meg forresten at hvis jeg ikke hadde hatt så hastverk tidligere, og heller sett etter bryllupet, så hadde ting gått mye raskere.

Jakten fortsetter på neste side, hvor jeg bruker nye metoder for å finne forfedrene mine.

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen