KOMMENTAR: Når internett sentraliseres

Den virkelige evolusjonen?

Når internett sentraliseres

Facebook og Google utvikler seg til å bli sentrum for internett. Er dette bare fryd og gammen?

Facebook har gått fra å være et lite prosjekt for elever ved Harvard til å bli verdens nest mest besøkte nettside. I dag finnes det over 750 millioner registrerte brukere på det sosiale nettverket, og over halvparten av alle nordmenn har en konto på nettstedet.

De siste årene har Facebook i stor grad tatt over som den primære kommunikasjonsplattformen på internett. Vi kan enklere holde kontakt med venner, familie og bekjente, og i prosessen har tjenesten blitt langt mer enn bare et sosialt nettverk. Nettstedet er på mange måter i ferd med å bli en plattform for «alt og ingenting» på internett.

Facebook-plattform i utstrakt bruk

Nettsider verden over er nemlig integrert med det sosiale nettverket, gjennom det som kalles Facebook Platform. Dette gir muligheter som felles innlogging og «Liker»-knappen. Rundt 2,5 millioner nettsteder verden over er integrert med Facebook, et tall som øker med rundt 10 000 hver eneste dag.

Også her i Tek-nettverket har vi valgt å integrere oss noe med Facebook, med «Liker»-knappen og en liste over de mest «likte» artikler. Bare ta en titt til høyre for denne teksten. En av mange andre nettsteder som benytter dette i større grad er nettutgaven til Aftenposten, med et kommentarsystem basert på Facebook-innlogging.

Bruk av denne plattformen åpner for en rekke nyvinninger og forenklinger. Blant annet kan man benytte én konto til mange ulike nettsteder, uten behov for å logge inn på hvert individuelle nettsted.

Videre har man enklere kontakt med sine bekjente og hva de foretar seg på internett. Med denne teknologien kan altså brukervennligheten til den jevne nettbruker bli bedre.

Det er i så måte naturlig at såpass mange nettsider velger å integrere seg med Facebook. Allikevel er det all grunn til å sette spørsmålstegn ved utviklingen vi nå ser på internett.

Store databaser over personlig data

Denne praksisen medfører nemlig at svært mye personlig info blir lagret på ett sted. For hver gang du trykker «Liker» på et innhold på en nettside, blir dette koblet opp mot din konto. Dermed blir preferansene til mennesker verden over samlet i et sentralisert register.

Avanserte automatiserte systemer sørger for å lage en profil av deg som person, basert på all informasjonen du frivillig har lagt inn på din egen profil. Som om ikke dette var nok, hevder The Wall Street Journal at det er nok at nettleseren din laster inn «Liker»-knappen.

Besøker du en nettside integrert med deres plattform, vil besøket på dette innholdet bli registrert og lagt til i selskapets database over deg som person. En form for elektronisk fingerprint blir dermed formet. Dette er hevdet å foregå hele tiden man er innlogget på Facebook.

Selv om man bare lukker fanen med Facebook vil man fortsatt være innlogget i en hel måned. Med andre ord må man logge ut av kontoen sin om man ikke ønsker å fore Facebook med sine nettvaner.

– Vi bruker ikke teknologien for sporing og den er heller ikke ment for sporing, uttaler Bret Taylor fra Facebook til The Wall Street Journal. Facebook har imidlertid ikke besvart våre gjentatte henvendelser angående dette og andre spørsmål.

Som kjent reserverer Facebook seg brede rettigheter til å benytte informasjonen du mer eller mindre frivillig har lagt inn på din egen profil. Dette gjelder dog i første rekke til brukertilpasset reklame og markedsføring. Allikevel vet vi at store mengder personlige data samlet er et yndet mål for mange aktører.

I første rekke kan man peke på identitetstyveri og bedriftspionasje, for ikke å nevne styresmakter og etterretning. Denne problemstillingen er den samme vi observerer i forbindelse med Datalagringsdirektivet. Sett i lys av føre var-prinsippet kan det hevdes å være ulogisk å godta registre over personlig informasjon i slike størrelser.

– Amerikanske spionmaskiner

Et urovekkende moment er at Facebook, Twitter og Google alle holder til i USA, et land som er kjent for å gå svært langt i overvåking av egne såvel som andre lands borgere. En av kritikerne mot dette er Wikileaks-grunnlegger Julian Assange.

– Facebook er den mest skremmende spionmaskinen som noengang er oppfunnet. Den har en detaljert database med informasjon om mennesker og deres relasjoner med navn og adresser.

– Videre inneholder den kommunikasjon mellom menneskene. Alt er lagret i USA, og tilgjengelig for amerikansk etterretning, hevder Assange.

Facebook har som nevnt ikke besvart våre gjentatte henvendelser. Pressekontakt i Google Skandinavia, Christine Sørensen, uttaler at hun ikke ønsker å kommentere på det hun definerer som teorier.

– Som alle andre lovlydige virksomheter følger vi nasjonal lovgivning og rettsprosesser som for eksempel rettslige avgjørelser og stevninger, men vi tar samtidig våre brukeres privatliv meget alvorlig, sier Sørensen.

Hun mener at selskapet er relativt åpne om sitt forhold til personvern. Fra 2009 har Google hvert halvår publisert en oversikt over rettslige anmodninger selskapet har mottatt fra de ulike landene i verden.

USA sendte i fjor 8 888 slike anmodninger, hvor Google godkjente rundt 90 prosent av de. Dette er det klart høyeste tallet i verden. Tusenvis av andre slike forespørsler har kommet fra land over hele kloden, med varierende grad av godkjennelse fra Google. Her i Norge har det imidlertid begrenset seg til rundt 10 det siste året.

Google vet hvem du er

Facebook er integrert med rundt en tredjedel av de tusen mest populære nettstedene på internett, og er dermed klart størst. De er imidlertid langt fra alene – Twitter er koblet opp mot rundt en femtedel av det samme utgaven av nettsteder. Google står også sentralt i denne utviklingen, noe selskapet har gjort i lang tid.

Gjennom deres «+1»-funksjon er selskapet integrert med rundt en fjerdedel av internetts mest populære nettsteder – og dette rett etter lanseringen av det sosiale nettverket Google+. Selskapet har i mange år vært en gigant på internett, med verdens største søkemotor og et bredt spekter av tjenester.

Om du er logget inn på din Google-konto vil normalt søkefrasene du bruker lagres. Ved å analysere mønstrene av hvordan du søker og går inn på søkeresultater, gir teknologien over tid deg best mulig tilpassede resultater.

Allikevel danner dette et virtuelt bilde på hvem du er som person. Dette er igjen koblet opp mot en eventuell Gmail-konto, for ikke å nevne brukerkonto på Google-eide YouTube. Selskapet har også nettbasert kontorpakke, kalender og bildealbum, i tillegg til mange andre tjenester.

Mengden informasjon Google registrerer og katalogiserer under ditt navn kan dermed være veldig stor. Gjennom Google Dashboard kan du få en oversikt over mye av informasjonen tilknyttet din profil, og også endre mange personverninnstillinger.

Gjennom dette verktøyet kan du om ønskelig slette mye av informasjonen selskapet har lagret om deg. Dette inkluderer søkehistorikken din, som med standardinnstillingene vil loggføre alt du søker etter mens du er logget inn på din Google-konto.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen