TV-innholdet vårt er nå tilgjengelig på flere flater enn noen gang. Er det på tide å kaste ut dekoderen for godt?
Kommentar
TV-innholdet vårt er nå tilgjengelig på flere flater enn noen gang. Er det på tide å kaste ut dekoderen for godt? (Bilde: Stein Jarle Olsen, Tek.no)

Tre tegn på at TV-dekoderen snart er død

Og minst ett som gjør at vi fortsatt trenger den.

Siden TV-operatørene tok steget fra analog til digital TV et stykke ut på 2000-tallet har vi måttet slite med dem. Disse ofte treige, kranglete og uforståelig begrensede TV-dekoderne. 

Nå er vi heldigvis teknologien kommet så langt at internett-TV langt på vei har tatt livet av behovet for i det hele tatt å bruke dekoderen. 

1. Innholdet er tilgjengelig på «alle» flater

Vi har en god stund kunnet se mer eller mindre alle kanaler på mobil og nettbrett innenfor husets fire vegger, men det siste året har kabel-TV-operatørene gjort en himla god jobb med rettighetene, og nå er stort sett alt av innholdet vi betaler for tilgjengelig uansett hvor vi befinner oss i Norge. 

Hos Get og Canal Digital Satellitt kan du attpåtil se hele TV-innholdet og mer til gjennom en portal som er tilgjengelig rett i nettleseren. Det er ekstremt praktisk.

Go er navnet på Canal Digital Satellitts strømmetjeneste. Her kan du se alt innholdet du vanligvis har tilgjengelig rett i nettleseren. Get tilbyr også det samme.
Go er navnet på Canal Digital Satellitts strømmetjeneste. Her kan du se alt innholdet du vanligvis har tilgjengelig rett i nettleseren. Get tilbyr også det samme. Foto: Skjermdump

Sist ut er apper for Apple TV fra nærmest alle tilbyderne, og til sammen gjør dette at hele TV-opplevelsen nå i svært stor grad er fristilt fra hovedskjermen i stua.

Ta mitt eget oppsett som eksempel, med Get som leverandør. 

  • Stue: Tradisjonelt oppsett med stor TV og dekoder. Her står også en Apple TV tilkoblet, så jeg kan se TV via den om jeg ikke utstår den treige dekoderen en dag. 
  • Soverom: TV via mobil eller PC sendt til en Chromecast koblet til skjermen på veggen
  • Overalt ellers: TV via Gets webportal eller appene til telefon eller nettbrett. 

Ettersom HBO Nordic også er inkludert i abonnementet mitt, finner jeg i praksis det meste av det jeg trenger i Get-universet. Unntaket er Netflix, som jeg fortsatt må holde ved siden av.

 2. Brukeropplevelsen er ofte bedre enn på dekoderne

De ulike operatørenes apper er nå langt på vei å foretrekke brukervennlighetsmessig fremfor dekoderne deres. Her RiksTV-arkivet i Apple TV-appen.
De ulike operatørenes apper er nå langt på vei å foretrekke brukervennlighetsmessig fremfor dekoderne deres. Her RiksTV-arkivet i Apple TV-appen. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Har du lest mine tidligere betraktninger om den siste IPTV-dekoderen til Get, så vet du sikkert at jeg synes den er sånn passe elendig.

Den er fryktelig treig, og bare det å få den til å registrere kommandoer fra fjernkontrollen tar gjerne konsekvent det der ekstra lille halvsekundet som får det til å føles ut som om den er drevet av en litt underdimensjonert mobilprosessor. Da er det å navigere i mobilappene, på web eller i Apple TV-appen en langt mer responsiv og «smooth» affære. 

Jeg skal ikke uttale meg for mye om dekoderopplevelsen til de andre, da jeg ikke har noen stor erfaring med dem, men faktum er uansett at fjernkontroll vanskelig kan konkurrere med touchskjerm eller mus og tastatur på den rene navigeringsbiten.

Det skal riktignok sies at RiksTV støtter bruk av smarttelefonen som fjernkontroll for sin siste smartboks, så det er absolutt ikke slik at disse ikke går an å kombinere. 

3. Den store harddisken er i stor grad blitt unødvendig

PVR-dekoderen som kunne ta opp programmer fra TV-en, og attpåtil mens du så på noe annet, var en fabelaktig utvikling da den kom for rundt 10 år siden.

De visste riktignok å ta seg godt betalt, med flerfoldige tusen kroner for en opptaksboks med 500 GB harddisk - eventuelt 99-129 kroner i måneden til «evig tid» hos Get. 

I dag har operatørenes sentraliserte arkiv i svært mange tilfeller gjort behovet for en egen privat opptaksdisk minimalt.

Det å kunne plukke frem programmer fra arkivet når du selv ønsker å se dem er en ny fabelaktig utvikling, og det gjør at en liten streamingboks (eller TV-en selv, om operatørene hadde utviklet apper til dem) for mange vil kunne gjøre akkurat samme nytten som den store harddiskdekoderen har gjort i mange år. 

Dessuten blir det langt enklere å finne noe å se på om du bare er i kanalsurfemodus og ikke vet helt hva du skal se en kveld, ettersom du stort sett får arkivinnholdet presentert i en kuratert og enkelt tilgjengelig portal ved siden av direkteinnholdet. 

Bonus: Internett-tilgangen begynner å bli god nok

Løsningen for ethvert trøblete wifi-hjem: Mesh-nettverk.
Løsningen for ethvert trøblete wifi-hjem: Mesh-nettverk. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Det vil si: Internett-tilgangen har sannsynligvis vært god nok en stund allerede, men om du har et stort hus eller en stor leilighet vet du sannsynligvis hvor vanskelig det kan være å få det trådløse signalet til å rekke overalt. 

Heldigvis har vi fått en løsning i form av såkalt mesh-nettverk, hvor flere noder jobber sammen for å gi deg et sømløst nett med superdekning over hele boligen. De fleste løsningene støtter fra minst 250 kvadrat og oppover i en pakke med tre enheter. 

Da vi testet mesh-nettverk i et 350 kvadratmeter stort hus tidligere i år, var det visse forskjeller mellom de ulike settene, men alle leverte brukbare hastigheter stort sett overalt. Prisen varierer fra cirka tre tusen og til rundt det dobbelte, og prisen er relativt sammenfallende med båndbredden og hvor mange avanserte funksjoner du får. 

Minusene 

Hva så med hakene? Så langt har vi vært udelt positive til vår egen tittelpåstand, men det er sannsynligvis ikke slik at du kan hive ut dekoderen, gå rett over til strømmebasert TV og leve videre akkurat som før.

1. Begrenset gyldighet i arkivet

Ukesarkiv har åpenbart gjort at behovet for vanlige opptak har blitt langt mindre enn tidligere. Men hva med de programmene jeg har lyst til å beholde lenger enn en uke eller en måned?

Det er (i alle fall foreløpig) ingen måte å ta opp programmer på utenom dekoderen, og det gjør det umulig å ta vare på programmer lenger enn den tiden de er tilgjengelige i leverandørens sentraliserte arkiv, enten det er snakk om delfinaler i svenske Melodifestivalen, Norges curlingkamper i OL eller bare ørtogførti episoder av Will & Grace.  

Den siste versjonen av Apple TV, som er påkrevd for å kunne bruke TV-appene, har selvfølgelig 32 eller 64 GB innebygget lagring, men her er det Apples restriksjoner som gjør det vanskelig for kabel-TV-selskapene. Apples grense på 4 GB per app gjør at du i praksis kunne ha tatt opp en drøy time med HD-innhold, og da er det rimelig poengløst.  Apple TV støtter heller ikke eksterne lagringsenheter, til tross for at den faktisk har en USB C-port. 

RiksTV opplyser at de ser på muligheten til å lagre egne opptak i skyen, hvor det skal kunne være mulig å få tilgang på tvers av enheter, men de presiserer at det muligens ligger rettighetsutfordringer her som må løses før det kan bli en realitet. 

Altibox-kundene som har fått tilgang til «nye Altibox TV» har imidlertid allerede dette. De kan lagre 500 timer med opptak i skyen, og disse kan strømmes til TV, mobil eller nettbrett. De kan også lastes ned for offline-seing på mobil og nettbrett. Så vidt vi vet krever dette fortsatt at du har en dekoder ett eller annet sted i systemet, dog, og det er også langt fra alle kundene som har fått tilgang. 

2. Rettighetene er fortsatt et problem 

Som nevnt har vi tatt et svært langt steg i riktig retning hva gjelder rettigheter i det siste, men et problem som fort kan inntreffe ved overgang til ren strømmebasert TV er at du rett og slett går «tom» for strømmer.

Leverandørene har nemlig sett seg nødt til å legge begrensninger på antall samtidige strømmer du kan ha på samme konto samtidig, for å unngå for eksempel at du deler kontoen din med halve Norge. 

Canal Digital tilbyr et tilleggsprodukt som lar deg strømme på flere enheter samtidig, kalt Canal Digital Plus.
Canal Digital tilbyr et tilleggsprodukt som lar deg strømme på flere enheter samtidig, kalt Canal Digital Plus. Foto: Skjermdump

Dette kan imidlertid vise seg å bli et problem om du er en middels stor husholdning med TV-glade medlemmer. Se for deg at foreldrene ser Senkveld via Apple TV-en i stua en fredagskveld, sønnen kanalsurfer på PC-en på soverommet og dattera i huset vil se The Kardashians på nettbrettet. Da kommer du i den litt leie situasjonen at hvem enn som startet strømmen sin først vil bli kastet ut for at den siste strømmen skal kunne starte. 

Situasjonen er selvfølgelig satt litt på spissen, men dette kan åpenbart bli et problem om utviklingen i retning IPTV fortsetter. Det er kanskje ikke usannsynlig at TV-operatørene vil gjøre litt som Netflix og tilby pakker med forskjellige antall samtidige strømmer til ulik pris, noe Canal Digital Satellitt i praksis gjør allerede.

Deres strømmetjeneste tillater i utgangspunktet bare én samtidig strøm, men med tilleggstjenesten Canal Digital Plus utvides dette til fire strømmer. Da skal det godt gjøres å gå tom. Get, RiksTV og Viasat tillater alle to samtidige strømmer. 

3. Forsinkelse i direktesendinger 

Strømmebasert direktesendt TV har dessuten et særegent minus, og det er at det gjerne ligger inne et mellomlager på opptil 30-40 sekunder fra direktesendingen til det du ser.

For de fleste programmer er ikke dette noe problem, men om hele Norge sitter og ser VM-finale i fotball og du hører målskrikene fra naboene et halvminutt før du ser dem selv, er det gjerne et ganske stort minus. 

Hvordan ser ditt TV-oppsett ut i dag? Kunne du klart deg uten TV-dekoder og opptaksboks? 

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen