KOMMENTAR: Programvaren har blitt like viktig som selve mobilkameraet
Kommentar
(Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)

Programvaren har blitt like viktig som selve mobilkameraet

Huawei slapp akkurat sin P20 Pro-modell. Den nye toppmodellen har et kamera som er helt i særklasse sammenliknet med andre mobiltelefoner på markedet. Brikkene og glasset det består av har riktig nok tall og spesifikasjoner som i seg selv imponerer, men det som imponerer like mye er måten programvaren bruker maskinvaren på.

Digitalfoto har aldri handlet utelukkende om bildebrikker og glasset foran. Programvaren har alltid vært involvert i å pusse litt på bildene og å gjøre den presentable nok for våre øyne.

Men det synes som om Huawei trekker kamerafunksjonene inn i en ny virkelighet der programvaren ikke bare tar siste finpussen, men er tilnærmet like viktig som selve det fysiske kameraet.

Les testen av Huawei P20 Pro her »

Nattmodusen, som er en av funksjonene som imponerer mest i P20 Pro, lar nemlig deg som bruker holde mobilen mens den eksponerer i flere sekunder. Normalt snakker vi om hundredeler av sekund for håndholdte eksponeringer. Flere sekunder, eller til og med bare ett halvt sekund, vil som regel føre til uskarpheter i bildet.

Ekstrem stabilisering

Huawei kaller det AIS, eller stabilisering ved hjelp av kunstig intelligens (AI). Begynner man å si at noe er AI-basert i dag, dukker det gjerne opp høylydte diskusjoner kort tid etterpå. Det er jo ikke slik at det passer å sette kunstig intelligens-merkelappen på alle smarte løsninger.

Men det som ser ut til å skje er at telefonen først tar et bilde, før den filmer i samme oppløsning i et antall sekunder. Deretter legges tilsynelatende detaljene og lyset fra opptaket gradvis til, som puslespillbrikker der det opprinnelige bildet er prikkene i tegneboka som resten av prosessen fyller ut.

Det er nærliggende å tenke at dette er litt juks. Samtidig er resultatet udiskutabelt. Spesielt når løsningen også er smart nok til å fjerne objekter som surrer seg inn foran telefonen når den eksponerer, eller å beholde objekter som var der i starten, men flytter på seg i løpet av eksponeringen. I noen få tilfeller feiler dette, men som regel går det bra.

Er større bedre?

Kameramantraet har alltid vært at større er bedre. Større kamerahus gir muligheter for værtetting, batteri og andre ting, større brikker kan samle mer lys, større objektiv kan slippe inn mer av det lyset. Men nå ser det altså ut til at små, lommevennlige mobiler kan jukse seg en vesentlig større del av veien enn man trodde.

De har også fordelen av å allerede være i et app-økosystem, der stadig nye utviklere kan prøve stadig nye løsninger og idéer uten at det koster. I verste fall ryker det litt utviklingstid - med tradisjonelle kamera betyr nytenkning ofte nye produksjonslinjer, og det er veldig dyrt.

Men hvor langt kan egentlig juks lede oss?

Er det egentlig AI, eller «bare» en smart løsning?

Dette bildet er en flere sekunder lang og håndholdt eksponering av gatelys med ulike fargetoner. Å ta et like godt bilde av denne situasjonen uten en mye større bildebrikke eller et stativ hadde ikke vært mulig. Det er Huaweis programvare som berger bildet. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

For det første virker det å være avgjørende hva som faktisk foregår når AIS-stabiliseringen gjør jobben sin. Er det faktisk AI-delen av Huaweis prosessor som belastes, og læres det noe for hvert bilde som knipses?

I så fall er dette systemer som ofte vokser løpende med diagnostikkinformasjon fra mange hundre tusen eller millioner av enheter på markedet. Hvis vi snakker ren AI, og ikke bare en veldig smart stabilisering, kan P20 Pro-kameraet bety at utviklingen skyter fart fremover. Den kan være en pandoras eske for mer «juks»,  selv om det er juks vi liker resultatene av.

For hva mer kan man se for seg? Googles AI-baserte Photos-app kan allerede gjenkjenne om bildet er godt eller dårlig, og redigere dem så godt som mulig for å gjøre teknisk dårlige bilder brukbare - eller ålreite bilder enda bedre.

Både telefoner fra Huawei, Apple og en rekke andre kan lage kunstig uskarphet bak bildet. Og Apples «nyvinning» i dette løpet er muligheten til å legge scenebelysning på portrettbilder. Telefonen isolerer selv hodet du tar bildet av, og legger en svart bakgrunn og egen lyssetting over.

Lage foto etter puslespillmetoden?

Uansett om Leica, Zeiss eller andre lager optikken - en mobil har ikke like gode forutsetninger som et systemkamera der optikken kan byttes. Huawei bøter på det ved å slå sammen informasjon fra lange eksponeringer på en veldig smart måte. Men kunne man hentet tilsvarende informasjon fra tidligere fotografier uten å trenge å øke eksponeringstiden? Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Men enn om et AI-kamera begynner å dra veksler på alle bildene på nettet? Hvis bildet av vennene dine foran Louvre eller Eiffeltårnet ikke blir skarpt nok, kanskje kan kameraet selv finne frem andre bilder som er skarpe, men kanskje ikke treffer helt på geometri, plassering og lysforhold?

Kan man se for seg at disse bildene brukes på samme måte som Huawei bruker ekstralyset det sanker inn i nattmodusen sin? Med litt polering og strekking blir det kanskje skarpere enn detaljene kameraet sanket inn da du trykket på utløseren.

Samtidig vil jo ikke vennene dine, eller den bilen som kjørte forbi, være i andre bilder. Så noe unikt vil bildet likevel inneholde. Er det fortsatt ditt bilde? Og hva er egentlig et foto hvis vi kommer så langt?

Tanken på å høste bildedetaljer til nye bilder fra nettet er ikke ny, og mange av filterene og appene som lar deg kombinere bilder på ulike vis gjør allerede litt av dette.

En ny reise i kamerautviklingen

Vi ser ut til å ha kommet så langt at mobilen endelig er et nyttig verktøy også når det er mørkt. P20 Pro «ser» omtrent det øyet ditt ser etter mørkets frembrudd, og det er en egenskap mange har ønsket seg lenge. Det betyr ikke at maskinvaren i disse kameraene har kommet til veis ende - for dette er tross alt bare første tegn på at vi er så langt kommet. Det skal nok forfines i flere generasjoner og der er maskinvaren fortsatt viktig.

Men kanskje betyr dette at vi er klar til å åpne nok en dør, der programvaren blir enda viktigere, og det er grunnleggende usikkert hva som faktisk er et foto og når vi begynner å snakke om en montasje. Og hva er egentlig «ekte» i et bilde som kanskje bare består 20-30 prosent av det sensoren så, mens resten fylles inn fra andre kilder?

Spiller det i det hele tatt noen rolle, når resultatet viser akkurat det du siktet på, bare den best tenkelige versjonen av det?

Se flere bilder tatt med P20 Pro i fotospesialen vår »

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telipol Fri 6GB


Jeg bruker mye data:

Telipol Fri 12GB


Jeg er superbruker:

Telipol Fri 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen