«Narkotikasiktet Stortingsmann» – Spillet bak kulissene

Er det dette vi vil politiet skal bruke telefonavlytting til, spør Advokat John Christian Elden.

John Christian Elden (H) er advokat og partner i Advokatfirmaet Elden. Hans hovedområder er strafferett, erstatningsrett og generell forvaltningsrett.

En ung Bergens-politiker argumenterte for noen år siden for at hasjbruk burde legaliseres. Dette falt ikke i like god jord hos alle, og politiet merket seg nok en mulig faglig motstander.

Den 1. februar 2014 var den fortsatt unge politiker på en fest etter et hyggelig arrangement. Etter at festen var avsluttet gikk veien til nachspiel. Alkoholen tok slutt, og en av de tilstedeværende tok frem en joint. Den unge politiker fikk sine drag, men samtidig tok en av de tilstedeværende et «skrytebilde» av hvem han var sammen med på sin mobil som ble sendt som SMS over telenettverket (bildemelding, red. anm).

Det ingen visste var at alle meldinger og bilder som ble sendt fra denne mobilen endte i Allehelgensgate hos politiet i Bergen, som hadde en aksjon på gang mot mistenkte hasjselgere i skolemiljøet i Bergen.

Den 17. februar 2014 hadde politiet hørt nok, og gikk til en samordnet aksjon mot flere skoler og personer i Bergen. De benyttet anledningen til å varsle pressen, samt å spre navn på siktede personer offentlig på skolene ved å hente dem ut i skoletiden og ta dem til avhør med full mediedekning. Begrunnelsen var visst at det skulle være avskrekkende.

Journalistene tar kontakt

Dagen etter fikk jeg første henvendelse fra media med den noe underlige men direkte forespørsel «Har du fått deg en ung Høyre-klient etter nark-razziaen i går?» En tilsvarende melding kom fra en annen journalist i Bergen. Hvorfor disse meldingen kom skjønte jeg idag. Politiet hadde gitt pressen under-hånden-opplysninger om hva de håpet var i vente ut fra hva de hadde avlyttet.

Den 21. februar konfronterer to større aviser som vet om politiets arbeide den unge stortingsmann – ikke med politiets mistanke, men ved å få han til å gjenta og stå ved sine gamle uttalelser om sitt prinsippielle synspunkt om liberalisering av hasj. Den unge politiker uttaler seg på linje med «lederen for den frie verden», president Barack Obama, om synet på hasj som rusmiddel. Et ledd i fellen gjøres klar.

Samme dag kontaktes jeg på nytt av journalister: «Si fra når NN (den navngitte Stortingsmannen) trenger deg». Fortsatt sitter jeg som et lite spørsmålstegn.

Samfunnet skal trygges

Politiet går deretter til retten og prøver å få en tillatelse til å ransake hos Stortingsmannen. Dommeren - som må ha lest sin straffeprosess - avslår begjæringen. Pressen er imidlertid kjent med den. Politiet aner nok ikke sin arme råd. De har gjennom lekkasjer til mediene lovet dem en «godbit» ved allerede fra dag en å invitere dem med i det som skal skape overskriften.

Politiet velger til tross for rettens vurdering den 27. februar 2014 å pågripe han – noe media er kjent med omtrent før han selv. Nok en gang får jeg henvendelser fra pressen: «Har du fått han som klient nå?»,  og når media deretter tar kontakt med han direkte sitter han «i møte» – med politiet. Han blir presentert for politiets avlyttingsmateriale – som for hans del betyr den SMS som natt til 2. februar var i telenettet til en tredjeperson som var avlyttet.

Den unge politiker blir foreholdt at han nok risikerer en bot på mellom 3000-5000 kroner for sin helligbrøde – ett tilfelle av hasjrøyking. Han har brutt loven og må ta sin straff som alle andre.  Og avisene har fått sitt åte. Politiet har levert det de hadde lekket tidligere, og overskriftene er klare «Stortingsmann narkotikasiktet» i krigstyper over alle landets aviser og nyhetssendinger. Navn og bilde på alle førstesider. Politiet og pressens samarbeide har båret frukter. Samfunnet er igjen trygt.

– Loven burde sette en grense

Jeg satt som medlem i et offentlig utvalg underlagt Justisdepartementet (NOU 2009:15) som hadde til oppgave å etterkontrollere politimetoder og politiets bruk av overskuddsinformasjon ved blant annet telefonavlytting. I punkt 25.7.7 drøfter utvalget om det er behov for en lovbegrensning for hvor alvorlig et lovbrudd må være før politiet kan bruke overskuddsinformasjon mot dem som bevis, og for eksempel begjære ransakning og foreta arrestasjon.

Utvalgets flertall så ikke behov for en lovbegrensning fordi de la til grunn at politiet ikke ville misbruke reglene og bruke telefonavlytting mot tredjemenn ved mindre alvorlige lovbrudd. Det holdt med å si at dette normalt ville være uforholdsmessig – mente flertallet. Jeg var mindretall, og mente at loven selv burde sette en grense for hvor inngripende tiltak vi kunne akseptere for eksempel for å avdekke at en borger røykte hasj. Mindretallet skrev blant annet:

«Mindretallet stiller seg tvilende til om en slik bruk vil hindres ved hjelp av det forholdsmessighetskriteriet som flertallet har bygget inn. Dette først og fremst fordi de overordnede personvernhensyn lett vil fremstå som så pass abstrakte ved vurderingen av forholdsmessighet i den enkelte sak at de i liten grad vil bli hensyntatt.

Videre vil vurderingen av den enkelte forbrytelses grovhet og samfunnsskade lett variere fra påtalejurist til påtalejurist så vel som mellom ulike dommere. Herunder kommer at de mindre alvorlige forbrytelser normalt påtales etter delegert påtalekompetanse fra den enkelte politijurist som selv har ledet etterforskingen. Det skal dessuten mer til for å holde fanen høyt på personvernets område dersom man står overfor en konkret vurdering av om man skal påtale forhold som er oppdaget ved hjelp av slike inngrep eller legge saken bort. Om man først tillater slike metoder for avdekking av mindre alvorlige forbrytelser, er veien kort til å åpne for at materialet innhentes med samme begrunnelse. Etter mindretallets syn vil en så vidt vid og skjønnsmessig avgrensning av rammen for bruk av overskuddsinformasjon innebære en stadig fristelse for etterforskere og påtalejurister til å begjære avlytting basert på vikarierende motiver; et hensyn Stortinget tilla stor vekt ved behandlingen i 1999.

Skal man sikre seg mot at inngrep som romavlytting og kommunikasjonskontroll skal bli en alminneliggjort måte å overvåke statens borgere på, må bruken av materialet holdes avgrenset gjennom klare kriterier slik Stortinget enstemmig, og etter debatt i Odelstinget, gikk inn for ved lovendringen i 1999. At klare kriterier skaper avgrensningsproblemer kan ikke være noen avgjørende innvending ved spørsmål som ligger i legalitetsprinsippets kjerneområde. Det må snarere ses på som en fordel.»

– Ingen ville henges ut i småsaker

Stortinget bestemte seg for at det måtte være tilstrekkelig å følge flertallets innstilling. Telefonavlytting ville uansett ikke bli brukt i praksis i mindre alvorlige saker likevel. Politiet utviste da skjønn, må vite. Ingen ville risikere å bli hengt ut i småsaker som følge av et så sterkt inngrep som avlytting av den private sfære.

Mon tro.

Jeg er glad at ingen politifolk ser på meg som en faglig motstander.

PS: Jeg har aldri hatt stortingsmannen som klient. Men mange andre politikere fra de fleste partier. Jeg er ute av skapet som Høyre-mann. Denne blogg er blitt til ved en sammenstilling av kilder fra politiet, retten, pressen, det kriminelle miljø, det gode miljø, erfaring og sunn fornuft - og alle er selvsagt vernet slik at pressen kan fylle sine samfunnsnyttige oppgaver. Men det betyr at på samme måte som enhver avisartikkel kan den inneholde feilslutninger. Noen hevder at politilekkasjer kommer fra en beslaglagt sms og ikke fra selve avlyttingen. Om det er riktig, endrer det ikke mitt poeng. Når jeg har valgt å fremstille den andre versjonen, er det fordi jeg ble kontaktet med disse spørsmålene fra journalister som hadde fått opplysninger fra politiet alllerede da den opprinnelige aksjonen pågikk.

PS2: Jeg er prinsipielt glad for at ledende politifolk har gått ut idag med kraftig kritikk av de deler av pressen som har våget seg til å identifisere en polititopp i Oslo som er siktet for grov korrupsjon angivelig knyttet til noen tonn med hasj. Det var da helt unødvendig å identifisere han, får vi forkynt med kraftuttrykk.

Tilsvar fra Politiet:

Jørn Solsvik er leder for politiet i Hordalands enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet. Han forteller at politiet ikke kan komme med et tilsvar til Elden, ettersom de ikke har mulighet til å kommentere en pågående sak til mediene.

– Vi vil ikke inngå i en debatt basert på spekulasjoner, og det synes vi ikke Elden skal gjøre heller. Han har vel heller ikke innsikt i saken. Hadde han satt seg inn i saken og hatt tilgang til fakta kunne vi kanskje tatt en diskusjon, men som advokat vet Elden godt at vi ikke kan diskutere innholdet i en pågående sak i pressen, forteller han til Hardware.no.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen