Kommentar

Kokebok for apps

– Mobilen har endret brukervanene, sier Geir Sand Nilsen. Her er hans tips til deg som vil lage apper til mobil.

Dette er første del i en artikkelserie, hvor vår kommentator Geir Sand Nilsen tar for seg åtte faser i utviklingen av løsninger for mobiltelefoner. 

Nye forretningsmodeller

Mobilen har endret vanene våre. Endrede vaner gjør at nye forretningsmodeller kommer til  overflaten.

Se på eksempelet med Norgestaxi og Click A Taxi under. Begge lager en app for å bestille taxi.  Innholdet i tjenestene er så å si identisk. Bestill taxi nær deg, gjør det lett å bestille og få bil kjapt.

Den store forskjellen ligger derimot i forretningsmodellen. Norgestaxi skal tjene penger på å kjøre flere taxiturer. Click A Taxi skal tjene penger på at man bestiller via dem. Selve taxituren foretas av  andre.

Årsaken til at mobiltjenesten blir laget er altså totalt forskjellig. Men tjenesten er allikevel så å si identisk innholdsmessig. Nye bestillingsrutiner gjør at nye forretningsmodeller dukker opp. Kan det hende at det ligger mer muligheter innen taxiformidling enn selve taxituren? Er Click A Taxi en konkurrent til Norgestaxi eller en samarbeidspartner?

Når du utvikler nye mobiltjenester må du være bevisst på hva som er forretningsmodellen din.

Norgestaxi.
Norgestaxi.
Click A Taxi.
Click A Taxi.

Nye konkurrenter

Tidligere har det vært enkelt å definere hvem som er konkurrentene sine. Er Click a Taxi en konkurrent eller samarbeidspartner til Norgestaxi? Hva med taxibestillingsapper laget av  tilfeldige 15-åringer? Hvordan skal man forholde seg til dem?

SATS har hatt Elixia som konkurrent. Nå plopper det opp digitale treningshjelpere. Hva gjør Endomondo for SATS sin business (tjenester der man holder oversikt og deler  treningsøkter)? Endomondo skal også bidra med å holde meg i form. Akkurat slik SATS gjør. SATS kan også lage en sosial, digital treningstjeneste for å selge flere abonnement. Skal de  derfor jobbe med eller mot Endomondo?

Det er eksempler som Endomondo og Click A Taxi også i din bransje. Den største feilen man kan gjøre i dagens marked er å tenke: "jeg har alltid tjent penger på A, altså skal jeg forsette å selge A". Jeg sier ikke at forretningsmodellen må endres, men jeg mener bestemt at man må våge å revurdere hva man tjener penger på og hvordan nye løsninger påvirker din næring.

Det handler ikke lenger om «jeg må ha en app»

Nærliggende spørsmål Norgestaxi (og SATS og du!) bør stille seg er:

  • Hva vil vi tjene penger på?
  • Kan vi lage en bedre taxibestillingstjeneste enn en uavhengig leverandør? Om nei, inngå samarbeid. En dårligere app vil aldri lykkes. Om ja, vurder blant annet hvor stor del av opplevelsen du vil ta ansvar for.
  • Skal vi bare lage en app for vår kjernevirksomhet (taxitur) eller inkludere annet for å  sikre bruken som fører til salg av våre tjenester (f.eks taxibestilling om taxitur er kjernevirksomhet)
  • Hva skjer om andre lager en tjeneste som er bredere, men også inkluderer det samme som oss?

Legg merke til at dette er problemstillinger som går på selve kjernen av forretningsdriften, ikke bare på mobil. Allikevel har en rekke selskaper til nå kastet seg på appbølgen fordi de "må jo ha en app". Hvordan den skal påvirke forretningsmodellen, har i altfor mange tilfeller virket sekundært.

Du bør innse at mobilen kan endre hvordan hele din business kan fungere. Du må i alle fall våge å tenke tanken. Og helst før  du setter i gang mobilutviklingen.

Brukeradferd på mobil

Er iPad en mobil eller en PC? Hva kommer til å bli den neste dingsen? Er en smarttelefon en mobil PC eller en telefon? Vet du? Eller har en formening? Jeg er lei av å bli stilt disse  spørsmålene.

Det er irrelevant og viser en mangel på forståelse av utviklingen innen digital kommunikasjon. Slike spørsmål bidrar til en feil båssetting og et feil grunnlag for mange digitale strategier som blir utformet i disse dager. Årsaken er enkel. Tenk etter selv. Når bruker du mobil, lesebrett og datamaskin? Sannsynligvis er det noe slikt som:

  • Den lille skjermen på bussen, i bilen, på do, i senga eller når vi skal finne fram til det nye huset til tanta di.
  • Mellomstor skjerm til kjøkkenbordet, underholdning i sofaen og til møtenotater.
  • Større skjerm til tyngre arbeid, når du sitter på et skrivebord, større skjerm for lengre e-post, blogger og tekstdokumenter.

Vi bruker ikke enhetene likt. Vi vil kunne finne i hovedsak den samme informasjonen på alle skjermene og utføre de mange av de samme oppgavene. Men adferden vår er forskjellig på de ulike enhetene. Hva sier det oss?

Det er størrelsen det kommer an på

Jeg mener det er enkelt: Det er størrelsen det kommer an på! For å være sikker på at budskapet kommer inn: Det er ikke hva dingsen heter, men størrelsen  på den som avgjør hvordan den mest sannsynlig brukes.

Vi vil alltid gjøre det som er mest passende for oss. Størrelsen bestemmer i stor grad  brukssituasjonen vår og hvordan vi tar til oss informasjon. Hva vi søker på liten skjerm vil  ikke være identisk med hva vi søker på stor. (Sjekk bare på hvordan Google skiller på søk og  anbefaler å separere kampanjer for mobil og web).

Ingen gidder dra opp PC-en på bussen og begynne å søke etter tilgjengelige nettverk for å lese VG. Da er det lettere å bruke den lille skjermen. Ingen gidder å skrive årsrapporten på mobil. Det tar for lang tid.

Vi må bort fra den gamle tanken om at web er på stor skjerm og mobilen er noe vi kan ringe og sende meldinger med. Nå kan alt brukes til alt. Da er det ikke størrelsen på dingsen som beskriver hva dingsen kan brukes til, men hvordan vi bruker den. Mobil kan brukes til å kjøpe billetter, pc kan brukes til å ringe med. Funksjonene flyter over dingsegrensene, men størrelsen består.

Responsiv design.
Responsiv design.

Tilpass innholdet til skjermstørrelsen

Vi bruker den skjermstørrelse som gjør det lettest for oss. Noen ganger er det kjappere å bruke mobilen, andre ganger foretrekker vi en PC eller Mac. Vi velger den skjermen som løser behovet lettest ut i fra de omgivelsene vi er.

Forståelsen av skjermstørrelser er ytterst interessant. Det gjør at du med en viss  sannsynlighet vet hvordan brukeren vil opptre på de ulike dingsene. Desto mindre skjerm det er, desto mer vil vi søke "her og nå"-informasjon. For større skjermer er det mer sannsynlig at vi søker mer analytisk informasjon. Det er lett å tilpasse hvilket innhold som skal vises på hvilken skjermstørrelse. Gjør det! Det øker konverteringsrater, bruksnytte og brukeropplevelsen til de som besøker deg.

Ved å innse at all informasjon kan være overalt og at navn på nye dingser er av mindre  betydning oppnås noe interessant. Det gjør deg i bedre stand til å vurdere hva nye dingser og nye skjermstørrelser har å si for ditt brand. Mange selskaper har i dag småangst når de tenker på alle plattformene de skal ut på og full panikk når de ser for seg alle de nye plattformene  som kommer.

Ikke få panikk. Tenk i stedet skjermstørrelser og brukersituasjoner. Det gjør deg i bedre stand til å ta riktige valg på eksisterende og kommende dingser.

Neste onsdag vil Geir Sand Nilsen ta for seg de to første av tilsammen åtte faser man bør gjennom når man skal utvikle en løsning for mobil.

Gå til del 2 av serien » 

Eller til en av de neste fasene:

  1. Behov: Behov hos brukeren du ønsker å løse
  2. Løsning: Løsning på behovet og hvordan det gagner din virksomhet
  3. Skisser: Grovskisse av hvordan løsningen ser ut
  4. Plattform: Valg av plattform
  5. Design: Utforming av design og spesifikasjoner
  6. Utvikling: Utvikling etter spesifikasjoner
  7. Test: Test av løsningen
  8. Bruk: Markedsføring og hvordan få brukere

Innholdet er gjengitt med tillatelse fra «Kokebok for apps», som kan lastes ned i sin helhet gratis fra Mobilmarkedsføring.no.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen