Den lunefulle gigaskriveren er et mareritt på ethvert kontor. Noe sitter alltid fast, eller så er det tomt for noe. Og uansett er disse skapningene svært vanskelige å få kontakt med.
Kommentar
Den lunefulle gigaskriveren er et mareritt på ethvert kontor. Noe sitter alltid fast, eller så er det tomt for noe. Og uansett er disse skapningene svært vanskelige å få kontakt med. (Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no)

Jeg hater printere!!

Teknobransjens dinosaurer kommer ikke til å bli gode nok før de er overflødige.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Tiden går, mitt inderlige hat mot printere består. Disse forferdelige skapningene som jeg av og til må bruke når noen forlanger at jeg skal signere noe de sender meg med e-post, eller skrive ut en fraktseddel.

På alle andre fronter i teknologiutviklingen går ting fremover. Og det går fort fremover. For tjue år siden var telefoner med avanserte muligheter vanskelige å bruke, for ti år siden ble de lette å bruke og i dag har rask maskinvare effektivt tatt knekken på de siste problemene med lommedatamaskinene vi snakker i.

Men en printer er omtrent like ubrukelig og vanskelig å ha med å gjøre som programmeringsfunksjonen i en videospiller fra åttitallet.

Magenta? Hva skal du med magenta?!?

Skal det være en blekkskriver, sa du?

Da må du forberede deg på blekkpatroner som tørker ut i ett salig kjør. Den trenger ikke å gjøre noe. Det holder at den bare står der.

Det dokumentet med svart tekst på som du må signere? Haha, det får du nok ikke skrevet ut siden du er tom for magenta-blekket du aldri bruker.

Og gud forby at du kjøper patroner som ikke stammer fra printerprodusenten selv. Konkurrerende blekktilbydere? Det er fali det. Printerprodusenter har muligens brukt mer tid på å utvikle feilmeldingene og sperrene mot konkurrerende blekk enn de har brukt på å utvikle programvaren du skal bruke for å skrive ut.

Å kable eller å ikke kable

Akkurat hva slags psykedeliske substanser printerfolkene hadde innabords den dagen de fant ut at trådløse skrivere skal leveres med kabel, mens kablede skrivere skal leveres uten har jeg til dags dato ikke funnet ut. Men det må ha vært en spennende dag på jobb.

Slik jeg har fått det forklart antar man med kablede printere at kjøperen har en kabel fra før - mens en trådløs printer veldig ofte trenger kabelen for å sette opp de trådløse innstillingene. Men har du ikke da også ... en kabel fra den gamle kablede skriveren din?

Og hva med printertromlene som slutter å trekke inn papir, og må rengjøres med sprit for å funke igjen? Eller som regelmessig bare fører til utskifting av hele skriveren, siden de ekle maskinene koster null, niks og nada hvis du aksepterer at patronene nesten umiddelbart må skiftes og koster flere hundre kroner stykket?

Nesten samme hva moderne skrivere prøver å fortelle oss er det uforståelig kaudervelsk. På tide å tilkalle en kjernefysiker eller noen som har programmert en videospiller. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Kontorskriveren som har sitt eget rom

Ikke at det nødvendigvis blir noe særlig bedre med maskiner som koster kjempemasse. Hvis du jobber på et kontor har du sikkert et hatforhold til en sånn koloss allerede.

Du vet ... den enorme maskinen som står på et eget rom fullt av ringpermer ingen bruker og esker med kopipapir. Den som for tretti år siden kanskje bare hadde kopifunksjoner, men som i dag også er den du må forholde deg til når e-posten du må skrive ut ramler inn.

Denne maskinen har mange av de samme problemene som de vanlige hjemmemaskinene. Bare i mye større målestokk.

Hjelp, vi er tomme for støv!

Siden dette er et laserbasert dyr er den avhengig av konstant tilførsel av støv på boks, og dette støvet er det omtrent bare vaktmesteren som får til å bytte. Hvis du er heldig er den ene kollegen som vet hvor den såkalte toneren sitter på jobb. 

Selv om du naturligvis aldri har en fersk støvboks liggende kan du riste på den gamle. Det er noe i nærheten av alkymi, siden du umiddelbart kan skrive ut et sted mellom ti og to tusen sider til før neste tilfeldige feil dukker opp.

Det som er enda verre er å fikse et fastkjørt papir i en slik maskin. Å vippe opp deler av toppen på skriveren og å åpne de mange lukene som går hele veien ned mot papirskuff to, av ti, føles som en reise mot jordens indre.

I likhet med støvbyttet er det en reise som best foretas av en vaktmester. Ganske ofte havner lappen «i ustand» på maskinen.

En enkel og beskjeden svart-hvitt-laser tenker du. Men det er før du har koblet den til Wi-Fi og fått programvaren til å virke uten feilmeldinger. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Får uansett ikke koblet til ...

Og er det egentlig så nøye? For har du egentlig fått til å koble til beistet uansett? Mellom IP-adresser, pin-koder og drivere som ble skrevet av en ikke navngitt disippel en gang på 0-tallet er det nær komplett umulig å få dem til å virke uansett hvor lite fysisk som måtte feile dem.

At jeg vet det labber mennesker rundt hvis eneste jobb er å selge slike maskiner, eller å tilby leasingavtaler med eller uten vedlikehold inkludert, gjør meg ekstra irritert. Jeg er ganske sikker på at den enorme skjermen som viser uintuitivt innhold på slike maskiner betyr at de er vesentlig dyrere enn de er verdt.

Gi meg et papirløst samfunn

Det papirløse samfunnet kan ikke komme fort nok, og er strengt tatt allerede rimelig forsinket med tanke på at samfunnet begynte å forberede meg på en slik virkelighet for omtrent tjue år siden.

Hvis bare en eller annen kombinasjon av berøringsskjermer og programvare kunne tatt livet av behovet for å eie en slik håpløs maskin hadde jeg feiret med kake. For et par år siden prøvde jeg å signere et dokument med en pennemobil fra Samsung. Jeg fikk det saktens til, men jeg brukte omtrent to timer på prosessen.

Det hadde gått fortere å kjøre til butikken etter mer magenta-blekk.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen