KOMMENTAR:  Nå er Huawei på pustemaskin
Kommentar
(Foto: Wanh Zhao)

Nå er Huawei på pustemaskin

Dette kan faktisk gå helt over ende ... hvis ikke?

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Huawei får ikke lenger lov til å kjøpe amerikanske varer og tjenester uten å få en spesialgodkjenning fra amerikanske myndigheter. I verste fall betyr det slutten for Huawei.

Og onsdag ettermiddag kom det en ny spiker i den mulige kisten for Huawei: ARM trekker seg fra alt samarbeid om mobilprosessorer.

Motoren har falt ut av den kinesiske bilen.

Det så ikke umulig ut

Da Huawei-nyhetene begynte mandag denne uken var det Google, Qualcomm, Broadcom og Intel som trakk seg ut av samarbeidet. Situasjonen virket alvorlig, men det var fortsatt veier rundt den pågående handelskrigen mellom Kina og USA.

Google, som hele tiden har virket å ville beholde samarbeidet med Huawei, kunne for eksempel åpne opp applikasjonsbutikken ved å gjøre den tilgjengelig for nedlasting. Huawei er heller ikke kritisk avhengig av Qualcomm for å lage mobilprosessorer, siden de lager sine egne, basert på teknologi fra det britisk/japanske-selskapet ARM. 

Det var i hvert fall det verden trodde frem til BBC meldte onsdag ettermiddag at også ARM trekker samarbeidet sitt med Huawei.

Siste spikeren i kisten

Huawei lager mye av maskinvaren sin selv. Men de egenproduserte Kirin-prosessorene, som driver mobiltelefonene deres, er avhengig av teknologi fra ARM. ARM er altså ikke amerikansk, men det var alltid et stort spørsmålstegn der; hva har disse produktene i seg av amerikansk design og lisensierte patenter?

Det svaret kan ha kommet på onsdag i en avsløring fra BBC. De bruker tilsynelatende såpass mye amerikansk teknologi og design at ARM ikke ønsker å ha mer med Huawei å gjøre.

Vi snakker altså ikke om et amerikansk selskap eller teknologi som utvikles i USA. I stedet skal det dreie seg om at deler av teknologien har sitt opphav der – det kan være ARM-plattformens gamle opphav, eller det kan være ferskere patenter på alt fra signalbehandling til akselerering av prosesser.

Dette er svært komplisert maskinvare, og i dag nyter ARM i praksis et monopol på design av mobilprosessorer. Qualcomm, Apple, Huawei og Samsung henter alle prosessordesign fra ARM. Flere av disse tilpasser designene, og kaller ikke prosessorene akkurat det samme som ARM kaller dem.

Men ARM forsyner dem med bærebjelken når det skal lanseres Snapdragoner, eller Exynoser eller Kiriner, for å nevne noen av disse.

Hva kan Huawei gjøre?

Taiwanske MediaTek lager ARM-prosessorer de også, og så vidt vi vet er det ikke usikkerhet rundt deres samarbeid med britene. Men samtidig spørs det om ikke ARM vil sette seg på bakbeina hvis Huawei begynner å hente brikker derfra.

Huawei har visstnok en ferdigutviklet Kirin-prosessor på vei, og så fort utviklingen er gjort kan de klare seg uten ARM for den generasjonen. Men for videre utvikling vil de måtte ha hjelp.

Hvis ikke Huawei allerede har sin egen ekspertise liggende.

Det er syv år siden de lanserte sin første firekjernede mobilprosessor i D Quad-modellen i 2012. Skulle det vise seg at de begynte utvikling av egen prosessorteknologi på det tidspunktet kan det hende de har noe som kan brukes «på kjøl» i dag. De er blant selskapene i verden som bruker mest penger på forskning og utvikling.

Hvis de må begynne å utvikle en prosessor fra bunnen av nå, har de tapt dette pokerslaget.

Prosessorene var også den tydeligste bommen for fremtidig PC-utvikling fra selskapet, etter at de ikke lenger fikk handle med Intel.

Skjedde i fjor også

Hvis situasjonen lyder kjent er det kanskje fordi dette er historie som delvis gjentar seg.

I fjor holdt amerikanerne nemlig på å sende en annen kinesisk mobilprodusent inn i historien. ZTE lager mange av de samme produktene som Huawei, men var på papiret enda mer avhengig av USA – siden de kjøper ferdige prosessorer fra Qualcomm og ikke designer det som er rundt prosessorkjernene selv.

Den gang lovte Trump-administrasjonen å finne ut hva de kunne gjøre for å rydde opp igjen.

Iran og datasikkerhet

Årsaken til at ZTE havnet på «svartelista» var at de hadde solgt varer og tjenester til Iran, et land det er store restriksjoner på eksporten til.

ZTE inngikk et forlik der de betalte en diger bot, byttet ut styre og stell i selskapet og godtok amerikanske inspeksjoner og offentliggjøring av egne forsyningslinjer. Først da fikk de lettet sanksjonene i etterkant.

Det skal sies at ZTE som regel også har vært nevnt når amerikanerne har snakket om sikkerhet og mobiltelefoni. Forkortelsen befinner seg ganske ofte i samme setning som Huawei.

Huawei er i mobilnettene

ZTE er stadig aktive, og bruker fortsatt både Qualcomm-maskinvare og Googles operativsystem i samarbeid med begge aktørene. ZTE har rundt 75 000 ansatte i Kina, og anses som Huaweis lillebror i internasjonal sammenheng. Men de er ikke like aktive på 5G-utstyr og nettverk som Huawei er.

Og det kan være en viktig forskjell mot dagens situasjon. For selv om amerikanerne har fjernet Huawei-utstyr fra sitt eget mobilnett, risikerer de fortsatt å ringe til en Huawei-boks når de ringer til sine allierte i Europa. Statsansatte i USA har fra før ikke lov til å eie Huawei-utstyr.

Huawei har i likhet med ZTE fått Iran-relaterte siktelser mot seg. Hele 13 siktelser ble tatt ut i januar i år. Det vakte stor oppstandelse da datteren til Huawei-sjefen ble arrestert i Canada. Selskapet skal ha fusket med tallene for å skjule forretningsforholdet til iranske interesser. Huawei er fra før siktet for å ha stjålet forretningshemmeligheter fra den amerikanske, men tyskeide, operatøren T-Mobile.

Man kan altså se for seg at det er både skyldforhold og botsøvelser å forhandle om her.

Men der statsapparatet i Kina murret over ZTE-problemene, og deltok i å dempe reaksjonen har de også hevet hodet i denne konflikten. Og med Huawei som det største privateide selskapet i Kina, og muligens Kinas største globale teknologisuksess – er det vesentlig mer som står på spill. Både i form av tapt ansikt, teknologisk lederskap og inntekter.

Det skal forhandles så busta fyker

Huawei er standhaftige nok til at de i helgen mente restriksjonene bare ville svekke den forventede veksten for 2019 fra rett over til rett under 20 prosent. Det låter modig – på grensen til hovmodig.

Det som er helt sikkert er at Kina og USA nå skal forhandle så busta fyker, det er tross alt Kinas største privateide selskap det er snakk om. Selv om Huawei skulle klare seg uten USA, er det et vel så stort spørsmål om USA kan klare seg uten Kina og Shenzhen. Store deler av verdens og USAs elektronikk produseres fortsatt i området.

Det er gitt dispensasjoner for tre måneder fremover. Huawei og partnerne får lov til å vedlikeholde nettverksproduktene som alt er på amerikansk jord, og de får lov til å holde eksisterende mobiltelefoner i drift.

ARM skal visstnok ikke ha reagert på dispensasjonen, men så gjelder den heller ikke for utvikling av nye produkter. Samarbeidet mellom ARM og Huawei dreier seg ikke om daglig drift.

Blodig alvor

Det vil uansett være uklokt både av Huawei og partnerne å si så mye akkurat nå. Forhandlingene pågår antageligvis akkurat nå, og å pirke borti allerede irriterte bjørner kan gi uforutsigbare resultater.

Ser vi på konflikten slik den står nå har USA vært gjennom harde slag mot to av Kinas viktigste selskaper, ZTE og Huawei. Men den samme metoden kan brukes mot flere hvis USA vil. Generelle påstander om truet nettsikkerhet kan vanskelig motbevises. Det virker ikke utenkelig at USA også har Oppo/OnePlus, Vivo og Lenovo/Motorola i kikkerten etter dette.

Frem til nå kunne Kina og Huawei ledd litt – kanskje forhastet – av det som foregår. Men i dag er det blodig alvor.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen