Kommentar

Hvorfor lar vi dette skje?

Mobilreklamen har doblet seg i løpet av 2013. Frilansjournalist Einar Eriksen lurer på hvorfor vi ikke gjør noe med det.

En av våre spådommer for år 2013 var at reklamene ville innta mobilen for fullt, og i vår redegjørelse del 2 som ble publisert i går konkluderte vi med at spådommen stemte godt.

Det er jo ikke så rart at Google, Facebook og andre aktører ønsker å få mest mulig penger ut av mobilbrukerne, men det er som kjent brukerne som sitter på makten. Dersom reklamen oppleves plagsom på mobilskjermen, bør folk slutte å bruke tjenester med mobilreklame og heller bruke alternative tjenester uten – eller legge mobilen fra seg.

For et års tid siden var det derfor høyst usikkert om det gikk an å øke reklamemengden uten at brukerne reagerte for sterkt. I dag ser det ut som du og jeg godtar reklame på mobilskjermen, og tillater aktørene å forverre brukeropplevelsen for å tjene mer penger. I kroner og øre har de mobilrelaterte reklamebudsjettene doblet seg i løpet av 2013 (eMarketer 2013).

Farhad Manjoo, journalist i The Wall Street Journal skriver i en kommentar at han tror dette bare er begynnelsen. Han forventer at vi vil se tilbake på 2013 som vendepunktet for historien om det mobile internett, ettersom man nå ser at nettselskapene klarer seg fint selv om vi går over fra å bruke PC-en til mobilen.

Vi blir vant til reklame

Det kan se ut som vi er så vant til å se reklamer, at vi rett og slett overser dem. Vi blir daglig angrepet av sprett-opp-vinduer og reklamer som beveger seg på skjermen.

I New York er reklamen relativt pågående.
I New York er reklamen relativt pågående. Foto: Francisco Diez fra New Jersey, USA (Creative Commons Attribution 2.0 Generic)

Heldigvis skiller hjernen din ut mye av denne informasjonen. Se for deg byen New York (bildet ovenfor). Skyskraperne er bestykket med skjermer som viser blinkende reklamevideoer i ett, og for butikkene gjelder det å ha mest iøynefallende logoer synlige fra gata for å trekke inn kunder. Men de som bor der, går rundt tilsynelatende uten å legge merke til all reklamen. Uansett hvor store mengder av skrikende og animerte reklameelementer som blinker og roper på oppmerksomhet, løper ikke folk rundt til alle forretningene med blinkende lys. Nå har jeg riktignok ikke vært i New York, men det er rimelig å anta at folkemengden oppfører seg relativt normalt til tross for reklamemengdene.

Det kan hende mennesker som går rundt i butikkene på Bryggen i Bergen blir like påvirket av et apetittvekkende skilt på inngangsdøra til en restaurant som en sulten New York-borger blir når det blinker gult og rødt utenfor McDonalds. At den skrikende effekten bare er en selvforsterkende konkurranseeffekt som kan ta helt overhånd uten at folk bryr seg nevneverdig.

– Hjernen bearbeider store mengder informasjon, men du er bare bevisst en liten del av den, sier Terje Bongard, human adfersbiolog og forfatter av boken Det Biologiske Mennesket. Han vet mer enn de fleste om hvorfor reklamene virker, samtidig som han daglig erger seg over dem.

– Selv om man ikke legger merke til reklamene, lirker de seg inn i underbevisstheten. De virker selv om vi ikke er bevisste på at de gjør det, sier Bongard.

Lager reklamer for underbevisstheten

Rødt brukes ofte for å tiltrekke oppmerksomhet. Noen farger virker apetittvekkende mens noen farger utlyser trygghet. Er du sulten kan det for eksempel tenkes at du blir bevisst de apetittvekkende fargene. Også inne i butikkene vil man skape de rette følelsene hos kundene. Undertegnede jobbet på en bensinstasjon i 2004 hvor de kurvede pølsene skulle vendes slik at de smilte mot kundene, slik at kundene fikk en mer positiv følelse av besøket.

Når reklamene tar overhånd, går altså de fleste reklamene bevisstheten hus forbi. Og kanskje det er nettopp derfor at vi aksepterer økt mengde reklamer på mobilen. Vi er allerede vant til at internett er stappfullt av reklame, og vi lar underbevisstheten ta seg av dem. 

Mektige selskaper

For 200 000 år siden var det også lurt å si "se på meg, jeg er suksessfull", selv om man da kanskje viste frem det fine bostede eller et felt jaktutbytte i stedet for en ny Volvo.
For 200 000 år siden var det også lurt å si "se på meg, jeg er suksessfull", selv om man da kanskje viste frem det fine bostedet eller et felt jaktutbytte i stedet for den nye Volvo-en.

Facebook er blant de selskapene som har introdusert oss for reklame på mobilen. At man er avhengige av Facebook er kanskje ikke noe man innrømmer, men vi mennesker er sosiale dyr. Kanskje er det en annen viktig årsak til at vi godtar reklamer på mobilen.

Bongard er ikke overrasket over at vi mennesker fortsetter å bruke Facebook på tross av reklame.

– Mennesker vil føle at de er med i samfunnet, at de blir sett, at de fremstår som vellykket og at de har betydning for folk rundt. Når vi føler disse tingene, trigges en nedarvet belønningsfølelse som er 200 000 år gammel, sier Bongard. Han mener Facebook har knekket koden, og at brukerne har fått enkel tilgang til viktige evolusjonære belønningsfølelser.

Det er nemlig slik at evolusjonen har gjort oss til de sosiale vesenene vi er. De menneskene som for 200 000 år siden ikke syntes det var så kult å vise seg fram for medborgerne, fikk ikke spredt genene sine videre i like stor grad som de som ville vise seg fram. Resultatet er enkelt å se når små barn sier "nå skal jeg hoppe skikkelig høyt, følg med alle sammen!". Gleden er stor hvis alle fulgte nøye med, men ikke hvis mamma eller pappa var opptatt med noe annet.

Når Facebook klarer å spille på disse viktige nedarvede følelsene, er dette blant aktørene som enklest får lov til å plassere reklamene på sidene sine uten vi slutter å bruke tjenesten. Vi fortsetter med å sjekke inn på treningssentre, vi fortsetter med å ha ekstra lyst til å publisere bilder og dele erfaringer når vi er på reiser i utlandet og vi fortsetter med å undersøke hva andre holder på med – så ofte som mulig. Det er jo så gøy.

Bongard tror at reklamene som forteller at du burde like sider fordi vennene gjør det, fungerer spesielt bra. Disse er ofte å få øye på når du bruker Facebook. 

Kommet for å bli?

Vi utsettes for stadig mer reklame gjennom svært mange kanaler, så det er nok ingen grunn til å tro at noe annet enn at reklamen på mobilskjermen er kommet for å bli. 

Bongard mener reklamene er med på å skape overforbruk. Vi utsettes for om lag 2500 til 3000 reklameinntrykk hver dag (mediatrykk.no 2011), og de fleste har en tendens til å fortelle deg at du skal kjøpe mer. Derfor synes han også økende mengde reklame på mobilen er et problem.

Det er vanskelig å være uenig i det, og i tillegg kommer elementet med brukeropplevelse. Jo mer reklame en mobilskjerm bestykkes med, jo dårligere oversikt får du når du surfer med mobilen. 

Og er det forresten ikke slik at både Facebook og Google tjener penger nok fra før?

Synes du reklame på mobilen er greit? Diskutér i forumtråden under artikkelen.

Einar Eriksen
Frilansjournalist Amobil.no og Mobilen.no

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen