Kommentar
(Bilde: Ole Henrik Johansen / Tek.no)

– HDR er den største nyheten siden TV-en fikk farger

Glem 3D og høy oppløsning, det er flere farger, bedre lysstyrke og kontraster vi vil ha.

Hvordan vi opplever TV har forandret seg mye gjennom historien. Spoler vi tiden tilbake til starten av 70-tallet raste debatten blant politikerne om NRK skulle driste seg til å sende TV i farger eller ikke. 

Mange husker kanskje at kringkastingssjef Einar Førde sa «Synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.» Enden på denne feiden ble at fargene ble innført – en endring som er en av de største i TV-historien her på berget. 

Siden den gang har utviklingen tatt oss mange steg videre, selv om ingen av dem kan regnes som like ekstreme som innføringen av farger. Skal vi peke på én annen endring som virkelig satte fart på TV-industrien var når TV-skjermene ble flate.

Nå som TV-en plutselig kunne henges på veggen, ble de en fornuftig investeringene for deg som satt på en rådyr leilighet i Oslo-sentrum – hvor de gamle drogene av noen bilderørs-TV-er ofte kunne beslaglegge én hel kvadratmeter eller to. 

I starten av flatskjermens eksistens ble det også en befrielse å kunne legge de gamle SD-sendingene brakk til fordel for dagens HD-kvalitet. Og hvem kan vel glemme formatkrigen mellom HD DVD og Blu-ray? (Ekstra-sak)

3D ble en av de store floppene

De siste årene har utviklingen fortsatt i et høyt tempo, men ikke all teknologien har slått an hos Ola Nordmann. 

Resultatet ble en av de større floppene i TV-historiens nyere tid.

For noen år siden vekket TV-produsentene stereoskopiske bilder til liv igjen. Med egne typer briller skulle vi alle flokke oss rundt skjermen for å se objekter komme snikende ut av skjermen. Selv om 3D til dels klarte å få fotfeste i kinosalene, fikk teknologien en iskald mottakelse i de tusen hjem. Det var til tross for at omtrent hver eneste TV som ble solgt hadde støtte for 3D, ble det svært lite brukt blant folk flest. 

Hvem ville vel betale dobbelt så mye for en film, og attpåtil være avhengig av briller for å ha glede av innholdet? 

3D-brillene slo bedre an i kinosalen enn hjemme i stuene.
3D-brillene slo bedre an i kinosalen enn hjemme i stuene.

Da 3D-TV-enes død var et faktum, måtte bransjen på nytt se seg rundt etter noe nytt å satse på – noe nytt de kunne bruke som lokkemiddel for å selge produktene sine. Fokuset ble rettet mot høyere oppløsning, det vi i dag kjenner som 4K UHD. Problemet var bare at ikke alt var lagt til rette for en ny standard. 

Å si at 4K har floppet slik 3D gjorde blir feil, det har dog hatt enn heller treg start på sin eksistens. Problemet var først og fremst lite innhold, mangel på en felles standard og størrelsene på skjermene.

Var du en av de første som kjøpte deg en 4K-TV, gikk det nesten et år før Netflix startet å gi deg noen få smakebiter. Hvis du var helt desperat kjøpte du kanskje 4K-boksen fra Sony, men denne kom med klare begrensinger i utvalget. 

Med 4K kan TV-en være enda større.
Med 4K kan TV-en være enda større. Foto: Shutterstock

En av grunnene var at 4K manglet en felles standard som alle de ulike leddene i TV-verden kunne forholde seg til. Det var på den tiden ingen enighet om hva slags tekniske spesifikasjoner TV-ene skulle ha, hvordan innholdet skulle produseres og hvordan det skulle bli distribuert. Eksempelvis hadde de første 4K-TV-ene kun mulighet til å vise deg oppløsningen med maksimalt 30 bilder i sekundet.

Det andre problemet har vært størrelsen på skjermene som har blitt solgt. Her på berget kjøper vi stadig større skjermer, men likevel har ikke ikke skjermene vært store nok til at folk flest får det maksimale ut av 4K-oppløsningen. 

Vi gjennomførte en 4K-blindtest som viste nettopp at folk flest nødvendigvis ikke fikk den helt store aha-opplevelsen av høyere oppløsning – spesielt ikke om du kjøper en gjennomsnittlig TV med «beskjedne» 55 tommer.  

Nok en gang har produsentene måttet komme opp med noe nytt, og denne gangen har de ikke holdt tilbake. Denne gangen kommer noe av det mest spennende vi har sett på TV-markedet på mange år.

HDR går inn blant de fire store

Den nye stjernen heter HDR.  

HDR er vel så stort som å få flate TV-er – og muligens er det største som har skjedd TV-brukere siden vi fikk farge-TV

Det er en forkortelse for High Dynamic Range, og endrer drastisk på hvor mye lys og farger nye TV-er kan gi deg. Har du drevet en del med foto vil du helt sikkert dra kjensel på forkortelsen, og i praksis vil forandringene bli minst like drastiske på levende video som med stillbilder. 

Siden TV-ens barndom har nemlig sendinger og innhold vært produsert med 100 nits lysstyrke som standard, selv om dagens nye TV-er på egenhånd klarer å øke styrken opp til rundt 300 nits. Med HDR vil de beste skjermene levere godt over 1000 nits, som byr på helt nye muligheter for å for eksempel gjengi flammer eller sola. 

Jeg så en rekke demonstrasjoner av HDR på forbrukermessen CES i USA, og en av klippene jeg husker best var fra den nye Spiderman-filmen, der scenen inneholdt et gateslagsmål hvor en brennende tønne stod midt i begivenhetene.

Aldri før hadde jeg opplevd en så realistisk flamme, og det ble på et tidspunkt så virkelig at jeg kviet meg fra å gå nære skjermen. En merkelig reaksjon, for jeg var jo fullstendig klar over at det ikke var noe problem eller farlig. 

Samtidig som TV-en kan boltre seg i mer lys, vil også fargene bli langt bedre. I lengre tid har flatskjermer hatt 8-bits fargespekter (i dag kjent som blant annet Rec.709), mens med HDR økes dette til minst 10 bit.

Det høres kanskje lite ut, men i praksis betyr dette et hopp fra millioner til milliarder av farger. Spesielt blir antall kombinasjoner av grønt langt flere, samt at TV-en for første gang nå kan gjengi den originale Coca Cola-fargen. 

Folk flest vil enklere se forskjellen

Selv om HDR-teknologien kun påvirker farge og lys, kommer du ikke unna høy oppløsning når du ser på HDR-video. Det er nemlig en integrert del av den nye 4K-standarden, noe som vil si at hvis du ser på HDR-innhold, vil det også garantert ha 4K-oppløsning. Det som skiller det fra vanlige 4K-klipp er imidlertid at HDR krydrer med langt mer lys og farger.

Forskjellen er så stor at jeg vil påstå at en blindtest mellom 4K og 4K med HDR ville gitt helt andre resultater enn forskjellen vi fant mellom 4K og HD. 

En av grunnene er at skjermstørrelsen ikke er en avgjørende faktor for hvorvidt du klarer å se forskjellen – elementer som lys og farger kan skilles omtrent uansett størrelse og avstand.

HDR og TV-teknologi er også ukens tema for podcasten «Teknisk Sett» fra Teknisk Ukeblad:
Hør Teknisk Sett på Teknisk Ukeblad »

Må kanskje ty til fysiske filmer i starten

Samsung 4K-Blu-ray blir en av måtene du kan se HDR på.
Samsung 4K-Blu-ray blir en av måtene du kan se HDR på. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Etter snart to år med 4K-oppløsningen er det fortsatt svært begrenset hva du kan se på. Det virker ikke å være fare for at historien gjentar seg med HDR. 

Etter å ha trålet messegulvene i Las Vegas i flere dager, sitter jeg igjen med et inntrykk av at den ellers så tungrodde filmbransjen kommer til å satse mer på HDR. Hva det konkret betyr i antall filmer dette året er vanskelig å spå, men selskaper som 20th Century Fox fortalte under messen at de etter alt å dømme slipper opp mot 100 titler med HDR i år. 

Er du en av mange som kjøper ny teknologi ved første og beste anledning, vil dine første HDR-filmer bli kjøpt på Blu-ray. Plattformen blir en av få måter å spille av HDR-innhold på, i hvert fall i starten. I tillegg vil strømmeaktører som Netflix og YouTube har kaste seg på trenden. 

Skal kombinasjonen HDR og Blu-ray bli noe Ola Nordmann trykker til sitt hjerte på ny, må en ting stemme; prisen. Om bransjen gjør den samme tabben som da 3D var på sitt mest populære, vil de prise seg ut av markedet. 

Nå sitter jeg og krysser fingrene for at dette formatet faktisk treffer, og ikke blir nok en skivebom for TV-produsentene. Det tror jeg imidlertid ikke at det blir. For for første gang på mange år har jeg en «må ha»-følelse jeg bare kan anta alle hadde da farge-TV-ene først dukket opp i butikkene. 

Fikk du med denne kommentaren?
– Den har ikke 4K, men det gjør ingenting »

Kommentarer (104)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen