– Først var det kommunisme, nå er det terrorister og pedofile

Myndighetene finner stadig på nye unnskyldninger for hvorfor vi må gi fra oss vår frihet, skriver Daniel Heggelid Rugaas (V).

Daniel Heggelid-Rugaas er Stortingskandidat for Oslo Venstre.Foto: Venstre.
Daniel Heggelid-Rugaas er 4. Stortingskandidat for Oslo Venstre.Foto: Venstre.

Mangelen på debatt og tafatte svar etter Snowden-avsløringene kan bare skyldes at de fleste norske politikere mener masseovervåkning egentlig er greit.

Det er svært gode grunner til at personvernet er en grunnleggende menneskerettighet. For at folk skal kunne realisere sine liv i frihet, må de ha en beskyttet privatsfære. Den liberale rettsstaten skal garantere for slike rettigheter. Den beskytter også brysomt mindretall, selv om flertallet krever mer overvåkning. Norge har i utgangspunktet godt utbygde skranker for å verne om dette, men det hjelper lite når det politiske flertallet gir kikkerne forrang foran varslerne.

En tafatt reaksjon

Den siste måneden har lekkasjene fra USAs PRISM-program, ved varsleren Edward Snowden, vist oss hvor galt fatt det er med personvernet globalt. Norges nærmeste allierte har vist seg å ha evne, kapasitet og ikke minst vilje til å overvåke nettaktivitet over hele verden.  

Vår egen regjering har ikke utvist noe annet enn hårreisende unnfallenhet. SVs Snorre Valen er et hederlig unntak, men regjeringens offisielle politikk har begrenset seg til noen “betryggende” orienteringsmøter med amerikanske myndigheter, samt å avvise Snowdens asylsøknad på formelt grunnlag. Statsminister Jens Stoltenberg har ikke gitt uttrykk for at han vil ta dette opp med USAs president Barack Obama når de møtes 4. september.

Venstre har fra første stund vært krystallklare på at vi ikke aksepterer amerikansk overvåkning av norske borgere, samt at Snowden må behandles på lik linje med alle andre som søker asyl på bakgrunn av politisk forfølgning.

Personvernet er utsatt for et krysspress. Vi overlater stadig flere, stadig mer intime opplysninger til internasjonale (i hovedsak amerikanske) selskaper. Google og Facebook vet antagelig mer om deg enn det for ti år siden var mulig å vite om sine egne barn, og du har selv gitt dem informasjonen. Mye av dette er helt greit. Vi har glede av å fortelle omverden om våre små og store gjøremål i hverdagen.

Men summen av all informasjonen er svært problematisk, særlig når vi vet at vi utvikler stadig bedre teknologi for å sammenstille, søke i og lage prediksjoner utfra millioner av små biter, uskyldige hver for seg, men i sum et skremmende totalt bilde av et høyst personlig liv. Derfor vil Venstre gi brukere av sosiale medier krav på innsyn i hvilke opplysninger som utleveres til tredjepart, stille krav om samtykke ved videresalg eller sammenstilling av personopplysninger, og styrke Datatilsynets myndighet ovenfor nettaktørene.  

De store partiene svikter

Kanskje noe av grunnen til Norges unnfallenhet i Snowden-saken, er at norske politikere har vedtatt å innføre akkurat samme masseovervåkning her hjemme.

De små partiene i Norge finner i enkelte saker sammen i et skjebnefellesskap. Dette skjer gjerne når Høyre og Arbeiderpartiet kommer til enighet om en kontroversiell sak, noe som sjelden er noe å glede seg over.

Høyre og Ap fant våren 2011 sammen i spørsmålet om Datalagringsdirektivet (DLD), som innebærer at teleoperatører og nettleverandører pålegges å lagre trafikkdata - informasjon om hvem vi kommuniserer med, når og hvor lenge vi gjør det, og hvor vi befinner oss når vi gjør det - mye lenger enn de har behov for, for eksempel for å kunne fakturere for tjenestene de tilbyr. De lagrede dataene skal dessuten gjøres tilgjengelige for politiet, og kunne benyttes i etterforskningen av kriminielle handlinger.

Stortingets flertall legger altså til grunn at alle opplysninger om alle borgere skal lagres, fordi det kan være nyttig i en fremtidig (og hypotetisk) etterforskning. Dette snur et av rettsstatens viktigste prinsipper på hodet. Personlige opplysninger om borgernes bevegelser og kommunikasjon skal etter Venstres syn kun samles inn ved konkret mistanke mot enkeltpersoner, ikke som et slags preventivt tiltak rettet mot alt og alle.

Etter planen skal direktivet innføres i Norge i 2015. Venstre har planer om å stoppe dette, dersom velgerne gir oss styrke til det i valget. Men Venstres kamp for personvernet stanser ikke der.

Åtte år med rødgrønt styre har vært åtte magre år for personvernet, og det er mye å rydde opp i. Denne våren gjennomførte regjeringen for eksempel store endringer i åndsverksloven. Den ga vide fullmakter til private rettighetshavere, som tillates å registrere IP-adresser som kan knyttes til brudd mot opphavsretten.

Dette har hittil vært en oppgave forbeholdt politiet, ikke private aktører som attpåtil er interessenter i den konkrete saken. Opphavsrett er viktig, men Venstre mener regjeringen treffer feil blink når de åpner for å la private drive etterforskning langt over grensen for privatlivets fred. I stedet kunne man for eksempel mer aktivt støttet opp under lovlige tjenester for nedlasting og strømming av åndsverkbeskyttet materiale.

Tillitskrise

Ser man historisk på begrunnelser for overvåkning, er det ikke vanskelig å få øye på en formålsforskyvning. Overvåkning har vært begrunnet med frykt for kommunister, senere narkotika - og nå er det terrorister og pedofile vi må gi fra oss vår frihet for å beskytte oss mot.

Venstre mener selvsagt at et land skal og må beskytte sine borgere mot alvorlige trusler. Vi vet at etterretning blir et stadig viktigere verktøy i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Det viktige er at denne utviklingen må skje på demokratiets premisser. Rettsstaten omfatter også internett. 

De ulike formene for masseregistrering av personopplysninger er blitt enklere og billigere enn noensinne. De henter sin næring både fra korttenkte politikere og fra etterretningsindustriens egentyngde. Når vestlige selskaper utvikler overvåkningsprogrammer for sine myndigheter, er det naivt å tro at det ikke går ut over de samme myndighetenes meningsfeller i andre deler av verden: demokratiforkjempere, journalister og menneskerettighetsaktivister som beveger seg i farlige regioner verden over.

Overvåkningen utfordrer det sosiale limet i samfunnet. Ikke bare kan omfattende overvåkning føre til en nedkjølende virkning (chilling effekt) på debattklimaet og den frie utvekslingen av ideer, det kan også forvitre tilliten folk i mellom, og tilliten folk har til myndighetene. Norge er preget av en høy grad av tillit - til staten, til hverandre, til mediene - sammenlignet med andre land.

Det er imidlertid dypt menneskelig å forandre adferd når man vet at man blir iakttatt. Dersom folk begynner å legge bånd på seg av frykt for overvåkning, kan vi ende opp med en svekket tillit i samfunnet. I så fall står vi i fare for å miste vi noe av det mest verdifulle vi har i Norge. 

Det handler ikke nødvendigvis om å skjule noe ulovlig. Det holder at noe er litt flaut. Over halvparten av de spurte i en tysk undersøkelse svarte i 2008 at Datalagringsdirektivet gjorde at de ville unngå å kontakte psykolog eller rusrådgivning, bare fordi det ble registrert. Et godt beskyttet personvern legger til rette for genuine og frie mennesker. Når personvernet svekkes, svekkes også individets frihet, handlingsrom, autonomi. Derfor er Venstre opptatt av at personvern bygges inn i de grunnleggende IKT-systemene fra bunnen av, såkalt privacy-by-design.

Et maktfordelingsproblem

Digitale borgerrettigheter bør bli del av grunnloven. Slik kan lovene veies opp mot andre lovbestemmelser som i dag har høyere rang. Kampen for folks rett til privatliv er en variasjon på et kjent tema i Venstres 130 år lange historie som politisk bevegelse: kampen for den lille mannen mot den store staten.

Selv om teknologien er ny og begrepene ukjente, legger Venstre til grunn at verden på internett ikke skiller seg fra den analoge. Prinsipper om rettssikkerhet, personvern og enkeltmenneskets integritet må ikke forsvinne med internettilkoblingen. Registrering og systematisering av personopplysninger som danner grunnlag for beslutninger med konsekvenser for folk handler om makt. Makten må kontrolleres og settes grenser for av politikere som kjenner det liberale dilemma, og som er villig til å la avveiningen mellom litt mer trygghet mot litt mindre frihet falle ned på personvernets side.

Overvåkningssamfunnet er et av de største truslene mot vårt liberale demokrati. For Venstre handler kampen for personvernet om tillit, frihet og maktfordeling. Den sittende regjeringen har sviktet personvernet. Et sterkt Venstre på Stortinget kan sørge for at ikke den neste regjeringen gjør det samme. 

Venstre har tidligere gått hardt ut mot overvåkningen:
– Kan ikke vike fordi politikerne ikke forstår hva en IP-adresse er »

Kommentarer (56)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen