KOMMENTAR: Er mobilens storhetsperiode over?

Kommentar Mobilen versus taleassistentene

Er mobilens storhetsperiode over?

Fem argumenter for og imot smarttelefonens død.

For drøyt ti år siden tok mobilutviklingen av. Med den første iPhonen ble telefonene nesten over natten til de små datamaskinene vi kjenner i dag. Før den tid var mobilen som teknodings svært utbredt i nok et drøyt tiår - men den gang hadde de lite til felles med PC-er. I dag kan det være vanskelig å se skillet.

Samtidig har en ny teknologi kommet. Den bor for en stor del inni mobilene, i smartklokker og i høyttalere.

Det er snakk om taleassistentene. De får fjonge navn, så som Siri, Bixby, Cortana og Alexa, der Google holder på nokså trauste Assistant. Dette er de mest kjente variantene, men flere selskaper har nye assistenter på vei, og i det asiatiske markedet er det et lite økosystem av assistenter vi ser lite til i vår del av verden.

På slutten av fjoråret sprang den store bomben i mobilverdenen; fjerde kvartal av 2017 var det første kvartalet med synkende mobilsalg siden ... vel, siden man begynte å selge mobiler.

Les saken hos E24 - «Analysebyrå: Nå faller salget av smarttelefoner for første gang»

En interessant attpåklatt med informasjon var at Apple og Samsung solgte færre telefoner, mens kinesiske mobilprodusenter solgte fler.

Men er mobilene i ferd med å dø?

Her kommer fem argumentene til fordel for at dingsen du kanskje leser denne artikkelen på kanskje ikke har mange år igjen.

1. Taleassistentene forstår språk stadig fortere

Heldigvis er det slik at utviklingen raskt akselererer når vi får en eller annen form for tilgang på taleassistentene. Med en gang vi begynner å bruke tjenestene lærer de å kjenne språket vårt bedre. Jeg snakker nordnorsk, men når Apples Siri dikterer gjør hun det på feilfritt bokmål. Vi to har oppnådd en slags forståelse. Selv om Apples HomePod-høyttaler ikke snakker norsk, akselererer også både språkforståelse og «smarthet» i kulissene. Det er slett ikke sikkert at neste lansering av noe nytt med taleassistent bygget inn vil kreve en tilsvarende venteperiode.

2. De kan styre stadig mer

En ting taleassistentene har fått pepper for i hele sin eksistens, har vært at de har reell styring over ganske få funksjoner i produktene. Påstanden om at man kan snakke naturlig språk til dem har også fått litt ulike tilbakemeldinger. Noen ganger føles det mer som at man må forholde seg til en oppskrift for at de skal forstå.

Men begge deler bedres raskt, og vil antakeligvis være ryddet av veien som hindringer i løpet av et par år.

Store ting kan gi bedre batterier til små ting. Flere elbilprodusenter har varslet at de venter på faste batterier med høyere kapasitet. For smådingsene kan det bety oppkoblede smartklokker som faktisk har litt batteritid. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

3. Batteriene er klare for et hopp

Vi har hørt påstanden så mange ganger før. Men nå får den drahjelp av elbilene. Flere bilprodusenter venter på såkalte «solid state»-batterier, altså batterier som ikke er fylt av eksplosiv væske eller gele, slik li-ion- og li-poly-batteriene i mobiler og smartklokker er. Disse batteriene ventes å også bli billigere å lage, fysisk mindre og med høyere kapasitet. Dette høres veldig riktig ut ikke bare for biler, men også for smartklokker og andre ha-på-dingser.

4. Produsentene lærer av brukerne

Selv om smartklokkebrukere flest kanskje bare har et par funksjoner de bruker aktivt på dingsene er det heldigvis også slik at teknologibransjen lærer. Gjennom flere trappetrinn blir produktene bedre. Det er viktig å huske på at mobiler hadde en drøy tiårsperiode som allemannseie før de virkelig smarte produktene kom. Smartklokker har ikke vært populære like lenge. Før eller siden får noen en genial idé, og da kommer smartklokkens iPhone. Selv om det slett ikke er sikkert at det vil være Apple som står bak.

Det er antakeligvis viktig å gjenkjenne at den såkalte «killer appen», funksjonen vi alle venter på uten å vite det, ikke er her ennå for en rekke produkttyper.

5. Hvor fort er fort?

Som nevnt om teknologioptimisme over - vi har det med å tro litt i overkant hardt på at utviklingen skal være her i morgen. Like sant er det at de store trendene vi observerer og som skaper grunnlag for denne optimismen pleier å være reelle. Vi forflytter oppmerksomheten vår til stadig mindre og mer lettbrukte skjermer, og om en stund er det godt mulig at vi vil bruke ører og munn mer enn øynene våre til å behandle data. Et mye større og viktigere spørsmål enn «om» er antakeligvis «når» vi vil flytte oss vekk fra mobilene. Når er alternativene gode nok? Det er vanskelig å spå noe om. Det kan være til neste år, eller om fem eller ti år.

 

Er smarttelefonen virkelig på vei til å dø? Her kommer fem motargument mot påstanden:

1. Taleassistentene bor på mobiler

Taleassistentene bor på mobiler i dag, og dermed kan de to konseptene fint sameksistere i lang tid fremover. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Mobilutviklingen er en lynende rask utvikling der en liten kloss vi har i lomma tar opp i seg mer og mer av funksjonene fra ting rundt. Samtidig får den nye funksjoner, som nettopp taleassistentene. Foreløpig bor to av de tre viktigste av disse primært på mobilen; Google Assistant og Apples Siri har hvert sitt økosystem som de hører til på. Amazon Alexa dukker også opp på mobiler, men startet sin utbredelse i høyttalere.

Enn så lenge går vi ikke rundt med smarthøyttalere i lomma.

2. Elendig batteritid i smartklokker

Du kan få hjelp fra Asisstant og Siri på smartklokker fra de to ulike selskapene. Problemet med dette er at de aller fleste av disse klokkene krever en mobil uansett. De er tilbehør, ikke egne produkter. De få variantene som har 4G-tilknytning har ikke batteri til å holde ut mer enn få timer på den tilknytningen, før de må lades igjen. På nytt snakker vi om det som aller mest er en reserveløsning.

3. Elendig brukeropplevelse

Smartklokker kan være greie. Til enkelte ting. Det er fint å få varslinger der, og en klokke som gir mer informasjon enn bare en grunnleggende urskive er alltid kjekt. Men få smartklokkeeiere bruker alle funksjonene som bor inni produktene de har på armen. Små skjermer og kronglete menysystemer må ta sin del av skylden for det, og taleassistentene er fortsatt ikke gode nok til at du kan styre alt gjennom dem.

Apple høstet mye beundring for påstander og videoer fra brukerne om at smårollinger intuitivt og umiddelbart kunne bruke iPad. De behøvde ingen opplæring. Slik er det aldeles ikke for Wear OS (gamle Android Wear) eller Apples Watch OS.

4. Språkstøtte for tale tar lang tid

Det er ikke alt som er bra med Apples HomePod selv om den låter bra. HomePod-Siri støtter ikke norsk selv om iPhone-Siri gjør det, og uansett er funksjonaliteten ganske begrenset. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Hvis et er én ting vi nordmenn har fått merke, så er det at det tar tid å støtte små utkantspråk som snakkes av en gjeng skigærninger på en stubbe i den globale utmarka. Og selv når vi får støtte er vi slett ikke øverst på prioriteringslistene. Se på Apples Siri som har snakket norsk i flere år; smarthøyttaleren Apple HomePod trengte noen ekstra funksjoner, og leveres ikke med norsk støtte ennå.

En skulle jo tro at Apple kjente oss og brødboksene våre etter hvert?

5. Ønskedrømmer i teknologibransjen

Dette punktet forutsetter at du har levd og vært interessert en liten stund. Husker du slutten av nittitallet? Da ventet vi på at alt skulle snakke sammen. I dag gjør endelig nesten alt det, men det er 20 år siden forventningene dukket opp.

Da 4G kom mente Telia vi skulle erstatte kablet nett med det. Det endte vi stort sett ikke opp med å gjøre. Selvkjørende biler har vært snakket om siden merkelige prototyper på 50-60-tallet, men mer alvorlig de siste ti-femten årene. Men nylig var en selvkjørende Uber-bil involvert i en dødelig ulykke, og Elon Musks «Autopilot» tiltrekker seg sinte øyne hver gang noe skjer med en Tesla. Smarthjemmet som skulle talestyres allerede på nittitallet (Youtube) jobber vi visst fortsatt med.

Hvis det er noe som virkelig skjemmer teknologibransjen og oss som følger den, så er det denne overdrevne teknologioptimismen. Vi er ikke realistiske nok, og har en tendens til å logre og kjøpe hver eneste påstand om at til neste år, ja, da blir batteriene helt fantastiske!

Helt på tampen etterlater jeg deg med en liten joker, som hverken er argument for eller imot. Men snarere et spørsmål det kan være greit å ta med seg.

Kanskje er mobildumpen på tampen av fjoråret kun et tegn på at kundene egentlig vil ha noe annet enn det det tilbys mest av? Både PC-er og dedikerte kamera har hatt en nedtur de siste årene, men begge typer dingser er på vei opp igjen på salgsstatistikken nå. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Kanskje snakker vi ikke om en ren og ryddig utvikling, der nye produkter erstatter hverandre bare fordi de ved første øyekast er bedre eller mer tilgjengelige. Kanskje snakker vi i stedet om en rekke ulike faktorer som hver for seg påvirker måten vi bruker og kjøper elektronikk på?

Gartner som samlet tallene for mobilsalg i fjorårets fjerde kvartal peker på at akkurat nå er det få gode og nye alternativ i de aller billigste prisklassene. Det betyr at fortsatt utskifting av gammeldagse tastemobiler går tregt. I andre enden betyr produsentenes hang til å lage stadig dyrere mobiler at vi beholder dem lenger.

Vi har også sett at kjøpervaner bølger i takt med hvor interessante produktene er. PC-salget gikk ned en periode, før det kom seilende tilbake igjen da superlette Ultrabook-PC-er fant formen. Dedikert kamerasalg døde nesten under mobilenes dominans - helt til kameraprodusentene ble mer kloke på hvem kundene deres egentlig var. Nå øker det igjen.

Det er kanskje ikke selvsagt at mobilen forsvinner, men det er heller ikke selvsagt at den vil fortsette å dominere.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen