Googles taleassistent står på nattbordet og styrer velvillig både lys, rengjøring og alarmer i heimen. Men så fort den får norsk kommer det neste må-ha-produktet som ikke snakker norsk.
Kommentar
Googles taleassistent står på nattbordet og styrer velvillig både lys, rengjøring og alarmer i heimen. Men så fort den får norsk kommer det neste må-ha-produktet som ikke snakker norsk. ( )

De norske taleassistentene vil aldri være like god som den engelske

Og enda verre: Den norske ødelegger for den engelske.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Den beste smarthøyttaleren på markedet er en skjerm. Den het Google Home Hub frem til tisdag kveld - da byttet den navn til Nest Hub. Samtidig ble det bekreftet at den endelig er på vei til Norge etter et drøyt halvårs eksistens utenfor våre grenser.

Personlig har jeg aldri likt smarthøyttalere før Googles lille smartskjermhøyttalerdings.

Og jeg liker den til tross for at jeg må snakke engelsk til den.

Men samtidig som det kommer en norsk variant til Norge, lanserte de en ny dings som bare snakker engelsk. Enn så lenge. Dermed er det kanskje ikke tid for å skru assistentene over til norsk likevel.

Skjerm gjør Google-hubben bedre

Da det kom til en skjerm i miksen ble assistenten langt mer spennende. Det mente i hvert fall et hav av testere, før jeg rakk å kjøpe en selv.

Jeg turte ikke å stole helt på testene, selv ikke vår egen. For det hender seg jo at vi som tester ting liker nytt og blankt litt bedre enn vi kanskje burde. De fleste av oss er tross alt dingseentusiaster og helt objektive kan ikke tester bli - så det var en fare for at jeg kom til å hate dingsen andre elsket.

I verste fall fikk den bli en avansert klokkeradio med skjerm, tenkte jeg da jeg betalte.

Med sterk teknologikløe i fingrene delte jeg hotellnettet via en mobiltelefon og satte opp Home Hub på det i New York. Her skulle det prøves ut.

Jeg ble overrasket - for jo mer jeg prøvde, desto mer virket det som om Home Hub forsto. Den var tidvis påfallende smart også. Etter å ha strenget sammen flere kommandoer der jeg ba den både spille av musikk på Spotify og å sette en alarm for morgenen etter avsluttet jeg regla med et lite «oooh» da det hele virket.

– You seem surprised, kom det kontant fra smartskjermen.

Jeg var både overrasket og solgt.

Mange tilkoblede ting

Vel hjemme styrer Home Hub lysene mine - en lett forvirret kombinasjon av Ikea Trådfri- og Philips Hue-produkter. Den styrer en Roomba og for øyeblikket kan den også styre en luftrenser som det kommer test av etter hvert. Via nettstedet IFTTT kan jeg også be den om å skru av og på dataskjermene mine eller sette hele PC-en i dvale.

En funksjon som er satt opp bare for moro er at jeg kan si «Hey Google, illuminate!» for å skru på lysene.

Assistenten har også kontroll på flere av de viktigste kontoene mine, og vil jeg se en av de halvdårlige krimseriene jeg følger med på rett på nattbordet kan jeg be den spille Magnum PI fra Viaplay. Stort enklere blir det ikke for en trøtt hjerne rett før leggetid.

Jeg mangler styring over ovnene mine, airconditionen og bilen. Jeg regner med at både Volkswagen og Mill før eller siden vil ha fungerende assistentstøtte.

En språkforvirret assistent

Det som irriterer meg mest med smarthøyttalerne i heimen nå, er språkforvirringen. Jeg plasserte en Home Mini på badet, så jeg både skulle ha enkel lysstyring og tilgang på Spotify-lyd der inne.

Det jeg ikke visste var at siden Home Hub bare snakker engelsk og Home Mini snakker både norsk og engelsk, ville jeg få full språkforvirring. Det virker som om begge deler forstår mindre nå enn da jeg bare hadde Home Hub i nettet.

Jeg kan naturligvis bytte alt over til bare engelsk igjen, og vurderer å gjøre det. Men jeg hadde jo gledet meg til å kunne bytte alt over til norsk. Da ville den slippe å ha forvekslingsord på to forskjellige språk.

Feilprosenten hjemme har økt

Det virker helt tilfeldig om Home Mini  svarer meg på norsk eller engelsk - på en norsk forespørsel. Det kommer an på hva den trodde jeg spurte om. Hvis jeg sier «hei, Google, skru av lysene» kvitterer ofte Home Mini på engelsk med enten beskjed om at den ikke forsto, eller at den har gjort noe helt annet enn jeg ba om. Forleden satt jeg meg helt fast i alarmmenyen uten å slippe ut igjen.

Hub på sin side virker å forstå mindre etter at Mini kom i hus. Jeg har et stort lyspanel over sengen som bare heter «Seng». De par første ukene av sin eksistens her skjønte Hub fint «hey, Google, turn off seng» - nå virker det enklere å lære en kamel å fingerhekle enn å få Hub til å forstå hva jeg mener. Den tror ganske ofte jeg skal ha den til å synge.

Akkurat det problemet er heldigvis enkelt løst med et nytt navn på enheten.

Og jeg fikk mine gode nyheter, men ...

På tirsdag kom det som sagt enda en smartskjerm. En større og bedre en. En med kamera, stereolyd og titommers skjerm. En som jeg vil ha.

Men den kommer jo ikke hit. Og den snakker ikke norsk.

Dermed ble gleden over at dingsen jeg allerede har snart kan snakke norsk raskt erstattet av irritasjonen over at den mer avanserte dingsen ikke gjør det - og kommer til å kreve ytterligere språkforvirring i nettet.

Dette har vi sett før. Vi hadde Apples taleassistent Siri i flere år før høyttaleren HomePod kom. Apple hadde visstnok jobbet masse med taleassistenten sin for å få den klar for høyttalerlansering. Den måtte ha flere funksjoner for å gjøre nytten uten skjerm.

Resultatet var en HomePod som kan snakke beinhard australsk engelsk, men som fortsatt ikke har lært seg norsk.

Og slik er det. Vi som er teknoentusiaster kan egentlig ikke forvente at det blir bedre med det første. Tingene og tjenestene testes og settes i gang på engelsk. Er vi heldige får vi norskstøtte i runde nummer to. Og selv da er vi for få til å trene systemet så godt at det er fullgodt fra dag én.

Vi er vår egen tekniske begrensning

De engelskspråklige tjenestene har 350 millioner potensielle brukere i USA, i tillegg til 125 millioner brukere «attåt» i Storbritannia, Canada og Australia. Så kan vi smelle på noen milliarder oppå det som snakker engelsk som andrespråk og kan bruke tjenestene om de ikke er for franske kresne og insisterer på eget språk.

Vi er bare fem millioner nordmenn. Vi er vårt eget utstyrs tekniske begrensning.

Selv om vi later som om alle de nordiske språkene er dialekter av hverandre, som man kanskje kan argumentere for, er vi for få.

Samme hva vi eller språkrådet måtte ønske oss, vil det sannsynligvis alltid være en engelsktalende dings som er den mest avanserte vi kan sette på stuebordet. I hvert fall til en kinesisktalende dings eventuelt tar over.

For en nerdenasjon som Norge kan det bety utfordringer også for vårt vanlige talespråk. Jeg har blitt farlig fort komfortabel med å bable på engelsk til skjermen på nattbordet. Og selv om Home Mini også skal forstå norsk, snakker jeg like gjerne engelsk til den også - siden det er enklest å ikke bytte frem og tilbake for kommandoer som sies ofte.

Så skal det jo sies at de ikke er helt i mål på engelsk heller. Dette er en av den siste ukens mer idiotiske samtaler for min del:

– Hey Google, set the lights to 30% …
– Setting 9 lights to 30%.
– Perfect.
– Sure, playing Perfect by Ed Sheeran on Spotify.
– Hey Google, STOOOOP!

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen