KOMMENTAR: Derfor kan ikke FM bare skrus på igjen
Kommentar
(Bilde: Shutterstock)

Derfor kan ikke FM bare skrus på igjen

Det skal veldig mange brytere til for oppfylle Slagsvold Vedums ønske.

DAB-debatten har blusset opp igjen etter at Senterparti-representant Trygve Slagsvold Vedum tok til orde for å utrede kostnadene ved å skru på igjen FM-nettet.

Men hvordan skrur du på noe som ikke er der lenger?

Ett av de viktigste argumentene for å bytte ut FM-nettet var at det i all hovedsak var gammelt og trengte mye vedlikehold. I praksis var det et slags ultimatum; enten bruker vi masse penger på å redde utstyr tilhørende en gammel standard eller så bygger vi noe helt nytt for fremtiden i form av DAB.

Og det handlet ikke bare om at DAB var en nyere teknologi, det handlet også om en helt ny måte å sende radio på.

Slik virker DAB - enkelt forklart

Der FM var avhengig av én sender per kanal per dekningsområde sendes DAB i såkalte multiplekser. I praksis er det vi snakker om en liten énveis nettverkslinje som har en del til felles med internettpluggen i veggen din.

I denne nettlinjen kan radiostasjonene sende innhold opp til båndbreddegrensen - for hvert multipleks ligger den på drøyt 2 megabit per sekund (2304 kbps). Noe forsvinner i feilkorreksjon og andre funksjoner i nettet. Men i det som er igjen kan kringkasterne fritt stokke om på kanaler og typer tilleggsinformasjon.

Man kan til og med sende video gjennom samme løsning - det heter T-DMB, gjerne omtalt som Mini-TV her til lands og fikk en del markedsføring under ski-VM i Oslo for noen år siden.

Det som sendes i DAB-multipleksene er lydstrømmer som likner veldig på de du strømmer på nettet med Spotify (MPEG 4 HE-AAC). Den største forskjellen er at det ikke er noen toveiskommunikasjon mellom sender og mottaker, slik en PC eller mobil gjør mot internett.

Med en digital løsning som DAB er det for eksempel veldig enkelt å opprette en midlertidig radiokanal for en pågående hendelse. Det andre som er fint med en slik løsning er at du kan veie kvalitet etter behov. Musikk kan gis bedre båndbredde og bedre kvalitet, mens ren nyhetsradio kanskje bare behøver mono og telefonkvalitet. Sistnevnte tar dermed veldig lite plass i et DAB-multipleks, og man kan ha mange av dem uten å bygge flere sendere, slik man måtte med FM der hver kanal hadde sin sender.

Musikkanaler vil derimot ofte sende med 128 til 192 kbps, og de er det dermed ikke uendelig av på en par megabit stor linje. Men normalt vil hvert multipleks ha en miks av prate-, musikk- og midt-mellom-kanaler med ulikt prioritert lydkvalitet.

Vanskelig å servere dagens tilbud analogt

Med overgangen til DAB+ gikk også effektiviteten til måten lyden kodes opp, slik at man får sendt mer på mindre plass. På sitt beste kan DAB+ gi svært god lydkvalitet, så om du synes akkurat din kanal gir dårlig kvalitet, henger det antakeligvis sammen med hvor mye båndbredde den får bruke i multiplekset sitt.

FM var forøvrig heller ikke er noen lydkvalitetsvinner. Det skulle store mengder utstyr til for å få lyden til å høres god ut innenfor et signal som er fysisk begrenset fra å ha optimalt dynamikkområde. I tillegg har man pleid å tilpasse både musikkproduksjon og sendelyd til at mange lytter til radio på relativt dårlig utstyr – så kvaliteten FM gir har også sine mangler

Det vil neppe være mulig å tilby det store utvalget kanaler som finnes i dagens DAB-nett over FM. Et lite utsnitt av dem kan være gjennomførbart, men gitt at vi nå mottar DAB fra mange multiplekser i Norge, noen nasjonale, noen regionale og noen lokale, vil det måtte veldig mange sendere til for å gjøre det samme analogt.

I tillegg er det en god del ekstra informasjon som går gjennom DAB-multipleksene, så som informasjonsgrafikk og kanalgrafikk og slike ting. Det kan ikke like enkelt sendes med FM, selv om RDS-systemet tillot noe digital informasjon ved siden av FM-signalet.

Men lokalradioen er jo på FM?

Et fenomen som forvirrer enkelte er at vi fortsatt har en drøss FM-kanaler igjen. Men igjen kommer vi tilbake til det faktum at FM-signaler sendes hver for seg, med hver sin sender og til dels hvert sitt sendeutstyr.

Lokalradioene som er igjen har fått konsesjon frem til 2022 til å sende med sitt eget FM-utstyr. Dette er ikke utstyr som kan brukes til å gjenopplive FM-nettet vi kjente før 2017. Skal det skje må det flyttes utstyr tilbake inn i sendemastene rundtom.

Hva som skal skje etter 2022 er heller ikke en kjent sak. Frekvensblokker er svært verdifulle, for vi har ikke uendelig av dem. Men det er vel så verdifullt å kunne samhandle på tvers av landegrenser med det samme utstyret, slik at vanlige dingser ikke er lovlige i ett land og ulovlige i det neste.

Dermed blir sannsynligvis hva som skjer med FM-båndet et spørsmål som vil angå mange flere land enn Norge. At Norge er alene om å ha slukket FM-nettet nå gjør at dette strengt tatt er et argument for FM, og ikke DAB. Det er lite trolig at EU og EØS vil sette igang en omprioritering av disse frekvensene før Europa blir digitalt, på den ene eller andre måten.

Finnes det en redningsplanke for riksdekkende FM?

Der DAB noen ganger får kritikk i dag pleier det å handle om lytting i bevegelse - i bilen, bussen eller på toget. I tillegg er man usikker på effekten av det på samfunssikkerheten. Vi snakker om varsling av alt fra bomber og granater til overforsvømmelse i byen.

Det er som beredskapskanal mot utstyr «alle» har at FM kanskje fortsatt kan ha en misjon. Men da neppe som det omfattende nettet vi hadde fra før. Vi trenger strengt tatt ikke hele spekteret kanaler for å lytte til den viktige meldingen på radioen - vi trenger den ene kanalen som distribuerer den meldingen. Sannsynligvis snakker vi i så fall om NRK P1, slik tradisjonen har vært.

Man kan se for seg et svært begrenset FM-nett for den kanalen alene, og eventuelle varslinger.

Men vent nå litt - har ikke mange kastet FM-radioene sine? Jo, det har de. Men DAB-radioer flest tar også inn FM, og mange tar inn nettradio i tillegg, så det vil fortsatt kunne gi redundans, eller enklerere sagt, fungere som nødløsning.

Utstyret er borte

Men gitt at Norkring som eide FM-nettet nå sier at utstyret nå er sendt til Afrika for bruk i Malawi vil det uansett måtte nytt utstyr til. Og i høykostlandet Norge er arbeidedskostnaden ofte vel så høy som utstyrskostnaden. Det vil med andre ord koste litt også om man kun skal ha én riksdekkende kanal opp og gå igjen.

Kanskje kunne man sett for seg sending av nødmeldinger i et riksdekkende nett av de gjenværende lokalradioene, mot at støtten de allerede får til digitalisering opprettholdes og økes?

Det hører med til historien at nødkommunikasjon mot befolkningen også i stor grad er mulig mot mobilnettet, både som vanlige tekstmeldinger og som spesielle meldinger som bare dukker opp på skjermen din uten at du trenger å åpne dem. Mobilnettet er en viktig del av samfunssikkerheten vår.

Men vi er også i ferd med å miste en annen gammel sikkerhetsbærer. Titting på lineær TV går ned. Det betyr ikke nødvendigvis at vanlig TV mister fotfeste på samme måte som aviser på papir, men det kan bety at akkurat når den viktige meldingen vises - titter du på Netflix via en dings som ikke automatisk skifter til NRK for å fortelle deg hva som skjer.

I USA utforsker de nå muligheten for å kreve at strømmetjenestene kan videreformidle nødmeldingene.

Det virker svært lite trolig at FM vil returnere til fordums storhet her i Norge. Men at vi kan få én kanal som bærer nødinformasjon ved behov er kanskje ikke helt utenkelig. Problemet er bare at det neppe er det størstedelen av DAB-motstanden handler mest om, siden ikke alle ønsker å høre på P1.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen