Kommentar
Foreløpig er det et stykke igjen til standarder for 4K og Ultra HD er helt klare. Dermed kan det tenkes det er et klokt valg å hoppe over støtten i denne omgang. (Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)

– Den har ikke 4K, men det gjør ingenting

Teks journalist forklarer hvorfor det ikke er krise at nye Apple TV ikke har 4K.

For noen dager siden publiserte vi testen av Apples nye TV-boks, Apple TV. Det er antakeligvis en av selskapets største produktoppdateringer noen gang.

Kort sagt kan den nye modellen brukes på helt nye vis, og den er i langt større grad egnet til å være midtpunkt i stuen.

Les hele testen av nye Apple TV her »

Forumbrukere etterlyste 4K-støtte

Som vanlig er meningene om Apple-produkter delte. Det har blitt tradisjon at kommentarfeltet brukes for å utveksle meninger om favorittfunksjonalitet, ting man ønsker seg og fremheving av andre produkter. Noen ganger handler det også om kritikk av testene, og måten vi vekter karakterene på.

Jeg bet meg spesielt merke i ett av punktene flere klaget på; Hvordan kunne Apple slippe et produkt uten 4K-støtte i 2015?

Denne mangelen havnet naturligvis i listen over trekk for produktet. Likevel tildelte vi vår nest høyeste karakter. Det til tross for flere andre trekk i listen. Hvordan kan det ha seg?

4K er neppe like viktig for alle brukergrupper

Netflix' egne serier er et av de få stedene du kan se 4K-innhold i dag.
Netflix' egne serier er et av de få stedene du kan se 4K-innhold i dag. Foto: Netflix

Svaret er todelt. For det første er både vi som skriver om dette, og mange av dere som leser, svært opptatt av teknologi. Det er større sannsynlighet for at ny teknologi vil være å finne i hjemmene hos våre lesere enn hos andre.

Dermed får vi en utfordring. Karakteren vi gir må reflektere hvordan produktet er å bruke for folk flest, og ikke bare for de av oss som er litt ekstra opptatt av spesifikasjonslisten og tidlige kjøpere av alt som er nytt. Testen må kunne være gyldig for langt flere enn dere som faktisk leser den.

Den andre delen av svaret handler om at teknologi som slippes før den er klar ofte har havnet på skraphaugen.

Det må gå fort for teknologientusiastene

Jeg skal innrømme en tragisk mangel på 4K-skjermer i eget hjem, men jeg har skjermer som tillater 1440p-oppløsning. Det som gir desidert best bildekvalitet er å ha kildemateriale i eksakt samme oppløsning som skjermen, så det skuffet litt da Apple TV stoppet på 1920 x 1200 piksler.

Men hvor mange har egentlig behov for en oppløsning vesentlig høyere enn dette i dag? Sannsynligvis flere av oss, og av dere, enn av «folk flest». Selv om både skjermer og utstyr for 4K er på markedet i dag, er ikke standarden ferdig. Til neste år ventes vesentlig mer å være spikret, og produktene vi kjøper frem til den tid er på ingen måte fremtidssikre.

At det likevel finnes utstyr med 4K-logoen på allerede, bidrar både til en teknologioptimisme og høye forventninger til rask fremgang hos oss som følger utviklingen tettest. Det er usikkert hvor mange som deler den med oss.

Apple er (stort sett) konservative

Apple er tradisjonelt ganske konservative i sine teknologivalg. Men siste MacBook ut er et eksempel på det motsatte. Den har kun én tilkobling, og den er av den helt nye USB type C-standarden.
Apple er tradisjonelt ganske konservative i sine teknologivalg. Men siste MacBook ut er et eksempel på det motsatte. Den har kun én tilkobling, og den er av den helt nye USB type C-standarden. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Apple har ikke tradisjon for å gå for løsninger som ikke er noenlunde fremtidssikre. På den ene siden snakker vi om ett av de mest konservative selskapene i bransjen. Et selskap som holdt fast på sin vante Dock Connector i hele 11 år, og som sto fast på små skjermstørrelser helt til verden holdt på å reise helt fra dem med digre Android-telefoner i hånden.

På den annen side gjør de innimellom enkelte ting som er helt i grenseland til å være for tidlig. Eksempelvis utstyrte de sin minste MacBook med én enslig USB type C-kontakt da de slapp den tidligere i år. Men Apple virker å konsentrere denne innsatsen rundt noen få felt, der markedet er i ferd med å løsne.

4K-markedet er fortsatt ungt, spesielt med tanke på at en del teknikk og standardarbeid gjenstår. Vår påstand er at problemstillingen rett og slett ikke er relevant for mange. Ennå. Men det kommer til å gå fort når det skjer.

Titteavstanden har ikke endret seg nevneverdig

Når standardiseringen begynner å dra seg mot slutten til neste år vil 4K brått bli interessant for flere, og om et par år vil sannsynligvis mangel på 4K-støtte i en slik boks være grunn til et solid trekk i vurderingen.

Likevel er det også verdt å ta med at titteavstanden knapt har endret seg de siste årene. En stor undersøkelse gjennomført av BBC og publisert tidligere i år, viste at skjermstørrelsene på TV-er har har økt, men at de aller fleste av oss fortsatt sitter rett i overkant av 2,5 meter unna skjermen.

Da vi for et par år siden snakket om nettopp 4K med teknologisjef i Telenor Satellite Broadcasting, Torkel Thoresen, fikk vi vite litt om smertegrensene for de ulike oppløsningene. På 2,5 meters avstand må skjermen din være større enn 80 tommer før behovet for høyere oppløsning begynner å melde seg.

Du skal med andre ord enten ha enorm TV eller sitte svært nærme før 4K blir virkelig viktig.

I kommentarfeltet under Apple TV-testen ble det også spekulert i at 4K-støtten sannsynligvis dukker opp i neste generasjon av boksen, og at den da vil bli uunnværlig. Implisitt — «Jeg kjøper ikke denne, fordi den uansett må byttes ut snart.» Det er absolutt ikke en ufornuftig tanke dersom du allerede har, eller planlegger å kjøpe, en 4K-skjerm. Men tanken kan også snus på hodet. Dersom årets Apple TV kom med støtte for en uferdig 4K-standard kan man se for seg både feil og problemer under bruk, eller at den ganske enkelt ikke vil virke med fremtidige skjermer eller innhold.

Vi spør en ekspert

Vi slo på tråden for å ta en ny prat med Telenors Torkel Thoresen om standardiseringsarbeidet for 4K.

Torkel Thoresen er teknologisjef i Telenor Satellite Broadcasting og har svært god oversikt over standardiseringsarbeidet som gjøres på Ultra HD-området.
Torkel Thoresen er teknologisjef i Telenor Satellite Broadcasting og har svært god oversikt over standardiseringsarbeidet som gjøres på Ultra HD-området. Foto: Ole Henrik Johansen, Tek.no

— Jeg liker ikke å snakke om 4K, men bruker heller uttrykket Ultra HD. Standarden er spesifisert i BT.2020, men den er ikke veldig detaljert. Det er én ting som har kommet til i etterkant og som er det store temaet nå, nemlig HDR, får vi vite av Thoresen.

I tillegg forklarer han at det som ligger i 4K-logoen i dag kun er øket oppløsning. Andre deler av Ultra HD-standarden har foreløpig ikke kommet inn under denne merkingen. Foreløpig er det kun én TV-skjerm Thoresen kjenner til som lar seg oppgradere til å få med HDR-støtten, og det er LGs gigantiske OLED-skjerm, men heller ikke den vil støtte alt.

Ved siden av HDR er det også ventet høyere bildefrekvens, på inntil 120 bilder per sekund. HDMI-standarden har foreløpig bare støtte for inntil 60 bilder per sekund. HDR-støtten har kommet til i aller siste versjon, men her mangler støtte for de høyeste bildefrekvensene, får vi forklart.

Thoresen påpeker også at HDMI-standarden nå begynner å bli presset på båndbredde, og at det er usikkert om den i dagens form vil klare 120 bilder per sekund når det kommer.

— Så hvem vil bli skuffet av at Apple TV ikke har 4K-støtte?, lurer vi på.

— De som vil bruke den til å se på Netflix vil kanskje bli skuffet. Med unntak for Blu-ray og enkelte testsendinger er det det eneste stedet du kan se slikt innhold i dag, forklarer Thoresen.

Med usikkerhet rundt både standarder, tilgjengelig innhold og til og med kabelen det skal overføres gjennom, hadde kanskje Apple TV blitt like fort utrangert med 4K-støtte som uten. Dette er for ordens skyld ikke et problem som bare rammer dette produktet. Alle store standardskifter har medført liknende problemer og hensyn.

Og det kan gå virkelig galt. Bare tenk på alt som har havnet på historiens skraphaug, alt som har holdt på å havne der og på alle produktene som har blitt grundig forsinket på grunn av for tidlige lanseringer.

Forsinkelser og fiaskoer

SSD-er fikk seg en knekk rundt 2009. Omsetningen stupte og tilliten til lagringsformen var tynnslitt.
SSD-er fikk seg en knekk rundt 2009. Omsetningen stupte og tilliten til lagringsformen var tynnslitt. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Tek.no

Før vi fikk gode kontrollerbrikker var for eksempel fastminnediskene, SSD-ene, i ferd med å ta av. Prisene gikk nedover. Hastighetene gikk opp. Før rot og skrot på lagringsbrikkene førte til at hastigheten ganske brått gikk rett i dass. SSD-er som etter hvert var tregere enn sine roterende motstykker skapte mistillit til en hel bransje, og førte til at fastminnelagring ble forsinket i flere år. Heldigvis ble både Intel og Sandforce kjente navn på feltet, og over tid ble tilliten bygget opp igjen.

En kategori produkter som ikke var like heldig, i hvert fall ikke foreløpig, er 3D-TV-ene. Jovisst er det gøy å se en film i 3D. Men de første TV-ene som støttet det fungerte på en slik måte at oppløsningen ble halvert, og innholdet til dels kornete. Aktive briller var hovedregelen i starten.

3D-briller for TV-bruk har ikke alltid vært like moteriktige.
3D-briller for TV-bruk har ikke alltid vært like moteriktige. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Brillene fikk oss til å se ut som litt teite utgaver av Geordi Laforge i Star Trek, og ofte var det umulig å få liv i dem også. De måtte jo lades! Jeg kan ikke huske å ha sett Laforge slite med tilsvarende problematikk. Dyre var de også.

Etter hvert ble passive briller med polarisert glass stadig vanligere. Disse ser omtrent ut som vanlige solbriller, og de er heller ikke dyre. Men disse gjorde bare oppløsningen enda lavere. At det var langt mellom innholdet, og høye priser på det som fantes hjalp heller ikke.

Bakgrunn: Les mer om 3D-TVs fall i denne artikkelen fra 2013 »

Oppløsningen skal opp, men ...

Jeg ønsker altså ikke å sammenlikne selve teknologiene, men det som kan skje dersom de markedsføres for tidlig, og før de viktigste hindringene er ryddet av veien. Har man opplevd problemer med en ny teknologi helt i startgropen, kan det ta lang tid før man tør å ta sjansen på den igjen.

Det er ingen tvil om at høyoppløste TV-er er på vei, og at morgendagens 4K-TV-er både vil ha bedre oppløsning, bedre bildekvalitet og raskere oppdatering. Men vi er ikke der ennå, og det er lenge til de aller fleste har oppgradert TV-ene sine. Det er også lenge til det finnes 4K-innhold i de fleste hjem. Og som vi både har sett med egne øyne, og fått bekreftet fra forskningsrapporter: Med mindre du sitter veldig tett på TV-en vil du ikke merke forskjell på oppløsningen.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen