Kom i gang med knøttemaskinen Raspberry Pi
(Bilde: Vegar Jansen, Hardware.no)

Kom i gang med knøttemaskinen Raspberry Pi

Den lille entusiastmaskinen har funnet veien til vår testlab.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

For to år siden ble en datamaskin kalt Raspberry Pi sluppet på markedet. Spesifikasjonene var ikke noe å skryte av, men den hadde tre svært tiltalende egenskaper: lav pris, liten størrelse og mange bruksområder. Så det tok ikke mange timene før det første opplaget av PC-en i kredittkortformat var revet vekk fra hyllene av kreative selvbyggere og modifikasjonsentusiaster.

Interessant nok var det egentlig ikke vanlige databrukere som var i tankene da den veldedige organisasjonen Raspberry Pi Foundation utviklet den lille datamaskinen. Poenget var å lage en lavkostplattform som kunne hjelpe til med å få i gang et programmeringsmiljø, først og fremst for barn og ungdom. Håpet var at flere i den oppvoksende generasjonen i større grad skulle bry seg om hvordan og hvorfor datamaskiner virker – og ikke bare nøye seg med å finne på-knappen.

Men som en bonus har altså Raspberry Pi fått et godt fotfeste også i de mer voksne og etablerte datamiljøene, og kreativiteten har blomstret. Håndoldte spillkonsoller, en liten arkademaskin, et «spionnett», en liten MacIntosh og en supercomputer er blant prosjektene vi har omtalt.

I sommer ble også Raspberry Pi lettere å sette opp ved hjelp av en ny programvaresuite med det treffende navnet NOOBS (New Out Of Box Software), og i november 2013 rundet den to millioner solgte enheter.

Slett ikke verst til å være et nisjeprodukt.

To modeller

Selv om vi her Hardware har holdt et øye med Pi-eventyret fra den spede begynnelse, har vi ikke brukt noe tid på å leke med selve maskinvaren. Det har vi tenkt å gjøre noe med nå. Vi har nemlig fått i hus et eksemplar av Raspberry Pi modell B, og har planer om å se litt nærmere på hva det er mulig å gjøre med den.

For de uinnvidde eller litt glemsomme av dere, må vi her nevne at Raspberry Pi altså kommer i to versjoner. A-modellen har 256 MB minne, én USB 2.0-port og ingen nettverksport. Modell B har 512 MB minne, to USB 2.0-porter og en 10/100 Ethernet-port. Dette er for øvrig andre revisjon av Raspberry Pi – de aller første utgavene hadde henholdsvis 128 og 256 MB RAM.

B-modellen har en prislapp på 35 dollar, som er ti dollar mer enn modell A. Ettersom førstnevnte gjerne sees på som mest anvendelig av etusiastene, er den også den mest populære. I norske nettbutikker får du en slik fra omtrent 300 kroner og oppover.

Selve motoren på Raspberry Pi er Broadcom BCM2835, en brikke som består av en 700 MHz ARM-prosessor og grafikkløsningen Videocore 4 – sistnevnte med blant annet H.264-akselerasjon. Men du vil ikke kunne kjøre Windows på denne maskinen – ikke engang Windows 8 RT – prosessoren er ganske enkelt ikke støttet av Windows 8, i tillegg til at Raspberry Pi heller ikke møter kravene til minnemengde og prosessorhastighet.

Den lille datamaskinen har ellers plass for SD-minnekort til intern lagring, RCA kompositt video og HDMI ut for bilde til TV eller monitor, minijack lydutgang og GPIO-pinner som åpner for en rekke forskjellige muligheter.

Ekstrautstyr må til

Nødvendig utstyr: Raspberry Pi, strømadapter og SD-minnekort. Ledninger kommer i tillegg.
Nødvendig utstyr: Raspberry Pi, strømadapter og SD-minnekort. Ledninger kommer i tillegg.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

I tillegg til selve Raspberry Pien, har vi også fått med en kameramodul, en «Wi-Pi» USB-pinne som er et trådløst nettverkskort med støtte for 802.11bgn, og til slutt et gjennomsiktig kabinett for datamaskinen. Ingenting av dette er likevel nødvendig for å ta maskinen i bruk, men det er to andre ting du først må ha for hånden.

Det ene er et SD-minnekort, da Raspberry Pi som nevnt ikke har innebygd lagringsplass. Det er anbefalt å bruke et kort på minst 4 GB – noe du får for en drøy femtilapp i butikkene.

Det andre du trenger er en form for strømforsyning. Dette kunne fort blitt komplisert, men Raspberry Pi bruker heldigvis Mikro-USB-standarden, noe som betyr at de fleste moderne mobilladere med 5 volt ut kan servere den strøm. Typisk forbruk vil avhenge litt av hva som er koblet til av ekstrautstyr, men det vil typisk ligge på maksimum 700 mA for modell A og 1000 mA for modell B.

Vi fant en gammel Nokia-adapter i en skuff, og bruker i tillegg en av våre vanlige Mikro-USB-kabler.

Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Kabinett er altså ingen nødvendighet, men kan være smart for å unngå skader på den vesle datamaskinen. Det finnes flere typer i handelen, og det er dessuten fullt mulig – og noen ganger en ren nødvendighet – å lage sin egen skreddersydde variant.

Last ned og fyr opp

Ved siden av å se på en liten LED som lyser, er det ikke så mye vi får gjort uten programvare. Derfor tar vi turen til nedlastingsseksjonen på Raspberry Pis hjemmesider for å hente et egnet operativsystem.

Da dette er vår aller første erfaring med Raspberry Pi, følger vi like så godt anbefalingen om å laste ned NOOBS-zipfila på 1,3 GB. Vi formaterer så et 8 GB minnekort i henhold til hurtigstartguiden, og deretter er det bare å pakke ut NOOBS-filene og kopiere dem til kortet.

Med fingrene krysset er det deretter bare å koble til en HDMI-kabel og plugge i strømmen – Raspberry Pi har ingen av/på-knapp.

Where do you want to go today?
Where do you want to go today?Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

På første forsøk møtes vi av skjermen til høyre. For å komme videre kreves en eller annen form for styring – og da er det mest hensiktsmessige å koble til et tastatur og/eller en datamus. Vi prøvde oss på både kablede og trådløse varianter, og begge deler fungerte uten noe mer om og men.

NOOBS-pakka kommer med fire vidt forskjellige operativsystem, samt to versjoner av XBMC. Sistnevnte er for bruk av Raspberry Pi som et slags mediesenter. Med denne programsamlingen er poenget at du enkelt skal kunne prøve ut de forskjellige distroene uten å surre for mye med nedlastinger eller flere minnekort.

Når det er sagt, er sikkert heller ikke dumt å ha forskjellige minnekort for forskjellig bruk av Raspberry Pi – det tar jo kun et par sekunder å bytte og starte om.

Veien videre

Som en standard PC har Raspberry Pi sine klare begrensninger, men som en litt mer spesialisert datamaskin er det mye moro å finne på med den. I noen artikler fremover har vi planer om å sjekke ut hva den er god for på litt forskjellige områder.

Her er vi også villige til å ta imot forslag fra dere lesere. Hva vil du vil skal gjøre med den lille datamaskinen? Mulighetene er mange og vi tar gjerne i mot gode forslag – så skal vi prøve å etterleve dem. 

Norske Home Control:
Vil la Raspberry Pi styre huset ditt >>>

Raspberry Pi er på lån fra Digital Impuls.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen