Kodaks nyeste digitalprodukter

På en pressekonferanse i Oslo den 23. september 2003 presenterte salgssjef i Kodak, Henrik Wind Jantzen, Kodaks nyeste digitale kameraer. Han sa også litt om Kodaks fremtidsplaner og vurderinger, og det kommer vi tilbake til.

I 2003 er Kodaks posisjon i markedet egentlig litt paradoksal. De har bygget sitt navn opp på film, men digitalkameraenes inntog gjør filmens fremtid uviss. Det var ganske tydelig at konsernets ledelse oppfatter at de er inne i en brytningstid hvor filmens fremtid i forhold til digitalteknologi er usikker og ingen helt vet hva som skjer eller hvor raskt det skjer. Gjennom hele sin historie har film og filmproduksjonen vært selve bærebjelken for det velkjente Kodak-konsernet, og også mange som aldri selv har prøvd de berømte Kodachrome lysbildefilmene kjenner til dem og forbinder denne filmen med en svært høy kvalitet. I mange år var Kodachrome den ubestridte standarden for seriøs fotografering, spesielt når høykvalitetstrykk var målet. I de senere år har japanske Fujis Velvia og Provia kommet mer i forgrunnen, men Kodachrome har fortsatt å eksistere, og Kodaks Elitechrome har hatt sine svorne tilhengere blant profesjonelle fotografer.

Likevel var det utelukkende digital fotografering Wind Jantzen fokuserte på under pressekonferansen, og som vi skal komme tilbake til reflekterer dette nå Kodaks nåværende hovedsatsningsområde.

Av Kodaks digitalkameraer er de aller fleste tilhørende den såkalte EasyShare-serien, og navnet indikerer at det her handler om produkter hvis målgruppe er amatør- og fritidsmarkedet, og hvor enkelhet i bruk for den vanlige konsument er hva man har lagt hovedvekten på. Kodak har riktignok også et digitalt speilreflekskamera på sitt leveringsprogram, men det er ingen hemmelighet at de med sitt DCS Pro 14n neppe har plassert seg blant toppene i det profesjonelle skiktet.

De kameraene jeg så på ved denne anledning var EasyShare CX6230 Zoom Digital (2.0 Mp.), EasyShare LS633 Zoom Digital (3.1 Mp.), EasyShare DX4530 Zoom Digital (5.0 Mp.), og toppmodellen i EasyShare-serien, DX6490 Zoom Digital (4.0 Mp.). Sistnevnte er toppmodellen som er bygget for å likne på et tradisjonelt speilreflekskamera, men noen speilrefleks er det ikke. Den har ikke hverken speil, optisk søker eller utskiftbar optikk, men prisen er til gjengjeld relativt sympatisk med like under 5000 kroner. Optikken på DX6490er verd å nevne, da den er et zoomobjektiv som går fra 6.3-63.2mm, noe som på dette kameraet gir en skalering tilsvarende 38-380mm på et 35mm filbasert apparat.

På modellen som bærer navnet LS633 er det brukt en ny type LCD-skjerm, basert på en teknologi kalt OLED. (Organic Light Emitting Diode) Denne teknikken er oppfunnet og patentert av Kodak, og atskiller seg fra den som brukes i vanlige LCD-paneler ved at den ikke er avhengig av en lyskilde bak det organiske væskelaget, fordi OLED selv utvikler og avgir lys. Slik kan man unnvære den lyskilden som man må bruke til en konvensjonell LCD-skjerm. Dessverre har OLED-teknologien pr. i dag også en betydelig ulempe: Levetiden på en slik skjerm er i skrivende stund etter sigende mye kortere enn for vanlige LCD-skjermer, og dette bør en være oppmerksom på.

Ellers fremsto EasyShare-variantene som hederlige digitalkameraer i sine respektive klasser, og dersom de ellers har de spesifikasjonene man ønsker virker de så absolutt greie nok. Som nevnt har Kodak anlagt en distinkt konsumentprofil, men det er mange produsenter som har modeller rettet mot dette segmentet. Hva som gir EasyShare-konseptet et særpreg er at Kodak har utviklet to kombinerte printere og dokkingstasjoner for batterilading, som også har tilkoplingsmuligheter til PC slik at man kan sette kameraene i dokkingstasjon/printer-enheten og derfra printe ut og også sende bildene til en datamaskin. De to dokkingstasjonene passer til de forskjellige kameraene i EasyShare-serien. De kalles henholdsvis EasyShare Printer Dock 4000 og 6000, og sistnevnte koster bare 2000 kroner i Norge. Til disse printerne, som kan printe Kodaks spesialpapir i 10 x 15, leverer Kodak papir i en 40-pakning som i september 2003 selges for 250 kroner, hvilket blir nøyaktig seks kroner pr. utskrift. Jeg prøvde å skrive ut to bilder som ble tatt under pressekonferansen, og resultatet tydet på at kvaliteten var sammenliknbar med hva det er rimelig å forvente fra et filmbasert kompaktkamera, selv om det naturligvis er umulig å foreta noen sikker kvalitetsbedømmelse etter å ha printet ut to bilder som er tatt med kameraet på standardinnstillingene. Dette papiret skal i følge Wind Jantzen ha en holdbarhet som er langt overlegen i forhold til de fleste blekkskrivere, og i tillegg tåle fuktighet. Akkurat dette enhetlige konseptet, ikke minst med den forholdsvis rimelige printeren som skriver ut på holdbart papir, er kanskje hva som gjør EasyShare-prinsippet mest potensielt attraktivt og salgbart overfor konsumenten, da forutsatt at kvaliteten man får ut av kameraene og systemet ligger på et godt nivå.

Med tanke på Kodaks lange og ærerike historie som filmprodusent var det interessant å få vite mer om hvordan man innad i konsernet nå tenker seg fremtiden, så jeg innledet en samtale med Wind Jantzen om dette. Det var muligens ikke direkte overraskende, når salgssjefen var av den bestemte oppfatning at skjønt filmen ville ha sine brukere i mange år ennå, var det digitalteknologien som var fremtiden allerede i dag. Han lot det skinne tydelig gjennom at Kodak nå først og fremst satser digitalt, og at filmen reelt sett er blitt noe av et "stebarn" for Kodak. I dette er det at den gamle filmkjempen Kodaks noe paradoksale situasjon ligger. Wind Jantzen sa det så sterkt at om 100 år trodde han ikke at det var noen som brukte film lenger.

At Kodak konsenterer seg så sterkt om amatør/konsumentmarkedet er også en ganske radikal endring, sett på bakgrunn av deres lange historie som leverandør av anerkjente filmer for ambisiøse amatører og profesjonelle, og dette reflekterer også i hvilken grad Kodak selv betrakter tiden som en periode hvor de må tilpasse seg store forandringer og treffe en rekke nye retningsvalg. Hvorvidt det virkelig er slik at filmen ingen fremtid har, og om Kodak vil lykkes i å finne sin riktige nisje i det digitale markedet, avhenger av faktorer hverken vi eller Kodak har full oversikt over, og i konsernets nyere pressemeldinger kommer alt dette godt frem. Interessant var det i alle fall å få et innblikk i hva fremveksten av digital teknologi så langt har ført til i verdens historisk sett mest kjente og vel også anerkjente filmprodusent.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen