(Bilde: Håvard Fossen, Insidetelecom.no)

Har satt Internett-fartsrekord over Atlanterhavet

Forskere har oppnådd en utrolig ytelse.

Sebastien Bigo i Alcatel-Lucents Bell Labs forklarer hvordan ett lys kan bli til åtte informasjonsstrømmer.
Sebastien Bigo i Alcatel-Lucents Bell Labs forklarer hvordan ett lys kan bli til åtte informasjonsstrømmer.Foto: Håvard Fossen, Insidetelecom.no

Når vi skriver «Fartsrekord over Atlanteren», kunne vi like gjerne skrevet «under Atlanteren», for dette handler om undersjøiske, fiberoptiske kabler.

Nå bør det raskt legges til at fartsrekorden skjedde nokså langt fra havet, i labben utenfor Paris. Men altså i utstyr som i løpet av de neste to til fem årene vil sørge for å øke kapasiteten over de riktig store avstandene.

7200 kilometer

Å sende gigantiske mengder data i en fiberkabel er selvsagt ikke noe problem, bare avstanden er kort nok. Det Sebastien Bigo og kollegene klarte å oppnå natt til 19. juni, var 31 terabit per sekund over en avstand på 7200 kilometer.

– I dagens systemer er kapasiteten på disse avstandene 10 Tbit/s. Vi har oppnådd å øke dette tre ganger, noe som tilsvarer noe slikt som tusen DVD-filmer per sekund, sa Bigo da Inside Telecom besøkte laboratoriet sammen med internasjonal presse og kunder.

Og eksempelet med DVD-er er ikke tilfeldig valgt. Bigo forteller at det er veksten i videostrømmer kundene bekymrer seg for. Det driver etterspørselen etter stadig mer båndbredde og dermed kappløpet om å få teknologien ut fra forskerne til produkter.

Polarisering

– Vi har lekt oss med lys i laboratoriene. Utgangspunktet er å sende så mye informasjon som mulig i én enkelt fiber. Før år 2000 sendte vi lys som var enten på eller av, tolket som en og null. Vi slo av og på lyset ti milliarder ganger per sekund. Med teknologien for 100 gigabit per sekund endret vi spillet. Andre egenskaper ved lys ble utnyttet, sa Bigo.

Polarisasjon benyttes for å dele opp lyset i flere informasjonsbærende strømmer. Bigo sammenlikner det med 3D-filmer, der to bilder overføres samtidig til seerne.

– Se på det som et alfabet. Først brukte vi to bokstaver, så fire. Informasjonsmengden ble doblet. Vi har sett på å utnytte helt opp til 64 bokstaver, men det reduserer rekkevidden på signalene for mye. Også glass demper signalene og krever signalforsterkere. Vi har havnet på en modulasjon med åtte «bokstaver». Rekkevidden er teoretisk kortere enn tidligere systemer, men på grunn av at vi har gode marginer, klarer vi å skille informasjonsstrømmene fra hverandre, også etter en tur under Atlanteren, forklarte Bigo.

155 lasere

I litt mer tekniske termer, blir løsningen for de undersjøiske kablene basert på dual-carrier PDM-8QAM ved 46 GBaud, inkludert en stor feilkorreksjon på 30 prosent. Systemet benytter matematisk koding for å eliminere feil. De 31 terabit per sekund over 7200 kilometer benyttet 155 lasere som hver håndterer 200 gigabit per sekund.

I og med at det utnyttes kjent teknologi der to lasere på 200 Gbit/s gir 400 Gbit/s, passer systemet godt med leverandørens 400 Gbit/s-utstyr, ifølge Bigo.

Han forteller at undersjøiske kabler som skal oppnå disse hastighetene i all hovedsak må være nye kabler, men at teknologien sannsynligvis også kan gi bedre kapasitet i enkelte eksisterende kabler.

Lynraskt nett forskes det mye på:
Aksjeroboter tar i bruk superraskt lasernettverk »

Kommentarer (9)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen