Klassikeren: Platoon

Hver tirsdag klokken 14.00 tar vi i Kulturo.no for oss en film eller en plate som våre lesere har stemt frem som sin favoritt. Her vil vi prøve å gi en dypere bakgrunn for hvorfor filmen eller platen er som den er, for slik å introdusere en gammel klassiker på ny. Ukens utgivelse er filmen "Platoon".

Charlie Sheen skriver brev til bestemor.
Charlie Sheen skriver brev til bestemor.

En krigsodyssé

Det hele begynte med Vietnam. Da mektige USA omsider måtte innrømme at de ikke kunne løse all verdens kommunistproblemer og trakk seg ut av Vietnam var det ikke mange av nasjonens stolte innbyggere som engang ville nevne temaet. Blant de viktigste filmene som ble laget som direkte konsekvenser av denne krigen nevnes ofte Robert Altmans "M*A*S*H*", som riktignok utspiller seg i Korea (selv om de over middels oppvakte tilskuerne med en gang skjønte hva det egentlig dreide seg om), "Apocalypse nå" og ikke minst "Platoon". Den sistnevnte filmen ble regissert av en som hadde opplevd Vietnamkrigens lidelser på nært hold, og som på alvor fikk passet påskrevet både for sin fryktløse håndtering av kontroversielle emner og en skremmende realisme: Oliver Stone. Med seg på kjøpet fikk han den ettertraktede Oscarstatuetten for både beste film og -regi.

En ferskings første møte med krig

Alle husker sitt første møte med uvante, ekstreme situasjoner. I "Platoon" geleides tilskueren gjennom det første møtet med krigens lidelser av menig Taylor, spilt av en ung Charlie Sheen, og hans brev til sin bestemor. Som en av få idealister blant samfunnets laveste kjemper han for at de amerikanske verdiene og demokratiet skal opprettholdes i et Vietnam på grensen til ødemark.

Det å skulle skille ut et klart plott i en film som "Platoon" er heller vanskelig, ettersom dette, i sin reneste form, dreier seg om et karakterdrama som viser mange stadier av hva krig gjør med mennesker. I form av sersjant Barnes (Tom Berenger) blir vi introdusert for den blaserte krigsmaskinen som for lengst har glemt at det er annet å leve for enn den neste kampen. Willem Dafoe briljerer virkelig i rollen som den idealistiske og sympatiske sersjant Elias, som viser at selv tre år med krig ikke trenger knekke din sanne karakter eller sjel.

Willem Dafoe beholder integriteten.
Willem Dafoe beholder integriteten.

Etterhvert som dagene blir til uker og måneder bryter kampene, dødsfallene og kynismen seg inn i Taylors sinn, og tilskueren, så vel som filmens protagonist, innser at det som oppleves i en krigssituasjon gjør noe med en, noe som ikke vil gå bort, og det er ikke sikkert man forlater en slik situasjon som et bedre menneske.

Sterkt, relevant og ekstremt gjennomført

Det at "Platoon" fremdeles er et viktig blad i filmhistorien er ikke bare en hyllest til god filmkunst, det viser også at filmen, som tross alt handler om en krig verden var ferdig med for flere tiår siden, ikke har mistet sin relevans. En grunn til dette er at vi lever i en verden som fremdeles preges av unødvendig krigføring basert på etnosentriske idealer. Det som lett blir glemt er hva dette gjør med de som faktisk utkjemper disse krigene, og det er nettopp disse unge, uerfarne mennene denne filmen tar et oppgjør med.

Krigens sanne ansikt.
Krigens sanne ansikt.

Det samlede uttrykket til "Platoon" oser av gjennomførthet, helt fra manus til skuespill. Det at en skuespiller som Tom Berenger kan stikke av med en Oscarnominasjon for beste skuespill sier nærmest alt. Musikken passer bildene perfekt, selv om en i lengden kanskje blir litt lei av høre det samme temaet om og om igjen.

Når alt kommer til alt er det dog filmens karakterer som bærer "Platoon". Alle karakterene blir stående som representasjoner av menneskelige sider vi alle besitter, slike som kun kommer frem i ekstreme situasjoner. Det at disse da også fungerer som individer vi bryr oss om, hater eller til og med frykter gjør at en som tilskuer får et oppriktig engasjement knyttet til de hendelsene som oppleves, og det hele byr på en ganske komplett krigsfilmopplevelse.

Konklusjon

Det er vanskelig å sette fingeren på enkeltelementer som gjør "Platoon" til en av 80-tallets beste krigsfilmer, ettersom det er det faktum at den byr på en såpass komplett pakke som har gitt filmen den statusen den idag innehar. At filmen er en klassiker som også vil være med oss inn i fremtiden er det liten tvil om, ettersom de eneste aldringstegnene "Platoon" viser er den noe reduserte kvaliteten på filmrullene dagens DVD-er er basert på, og det faktum at skuespillerne nå er en del eldre.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen