Test

Kill

Det finnes folk der ute som synes Cannibal Corpse er barnslig og blodharry. Det skal de selvsagt få lov til, for er det noe bandmedlemmene driter i, så er det hva andre mener om dem. Bandet er først og fremst kjent for det enkelte vil kalle svært ekstrem omslagskunst. Det er mulig noen har hatt en finger med i spillet denne gangen for å stoppe dette, for fremsiden er bare beskjedent pyntet med bandnavnet og tittelen på albumet.

Det er nok en del av dere som forventer at også et band som Cannibal Corpse skal modne til slutt, og levere et solid album som vitner om at voksne folk står bak. Dette er nok fortsatt ikke tilfellet for vårt kjære kannibalband, og det ville helt sikkert vært skadelig for konseptet deres om de hadde valgt en slik fremtoning.

Bilde av bandet
Kanibalgutta. Foto: www.tombofthemutilated.net

Direkte i uttrykksformen

Det er på tide å legge skiven i CD-spilleren. Den klaustrofobiske følelsen av å bli totalt innesluttet av dødelig og blodig musikk, tar grepet om halsen din allerede etter første sekund på låten "The Time To Kill Is Now". Cannibal Corpse er som vanlig direkte i uttrykksformen, og klar til å sprenge trommehinnene dine ved første anledning.

Det starter altså som vanlig med fullt kjør uten stopp, bortsett fra en snedig stereomiksing i korte sekvenser på noen av låtene, hvor selve kompet tar en pause mens gitaren gir fra seg et stønn i ene høyttaleren og avslutter med korte toner i den andre.

Alle sangene er korte og kommer på løpende bånd med raske avslutninger, og man får knapt trukket pusten før det er fullt kjør på neste låt igjen. Dette er svært typisk for den grunnleggende dødmetall-sjangeren som Cannibal Corpse følger slavisk også i 2006.

Når det kommer til vokalarbeidet er det et snevert frekvensområde på vokalisten, men allikevel imponerende tett uten tegn til håshet. Om George "Corpsegrinder" Fisher klarer seg like godt på scenen kan diskuteres, men i studio gjør han en utmerket jobb som vokalist. Den uerfarne dødmetallytter kan ha problemer med å få med seg hva som faktisk synges, men dette er jo litt av sjangerens sjarm. Det skal stilles krav til øret.

Trommene føles litt anonyme og er kraftig nedprioritert på miksingen. Det er ingen tvil om at Paul Mazurkiewicz er en dyktig trommis med enorm slagkraft og som behersker et rytmemønster uten om det vanlige. Dessverre er det så mye annet som skjer i lydbildet at trommene får leke seg særdeles lite i basselementet. Det gjelder forsåvidt Alex Websters heftige bassganger også.

Avslutningslåten "Infinite Misery" er et mesterverk av dimensjoner som går lenger enn bare death metal. Et kreativt og svært fengende melodiøst nett av gitarer gir deg et spennende spor og en unik opplevelse ved første gjennomlytning. En mektig "fade out" tar farvel med lytteren og sender albumet ut i den absolutte stillhet, en stillhet som avslører at det piper kraftig i ørene...

Konklusjon

Dette er en plate som fansen ikke kan vente på å rett og slett få spise opp. Albumet er minst like bra som "Butchered at Birth", "Vile" og "Gore Obsessed". Disse 13 flotte låtene bør dermed gå rett hjem i en hver dødmetallhylle, enten man har et forhold til bandet eller ikke. "Kill" er ikke nyskapende, og byr neppe på de store overraskelsesmomenter, men dette er et prakteksempel på hvordan man skal beherske og praktisere denne musikktypen.

Cannibal Corpse Kill   Les mer »

Kommentarer (2)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen