Test

Kate Nash ? Made of Bricks

Kate Nash hadde egentlig ikke tenkt å bestrebe seg på en tilværelse som popstjerne. Hun har fristet skjebnen både som skuespiller og pianist, men etter suksessfulle sangopptredener på lokale puber, samt massiv hyllest etter den nokså beskjedne presentasjonen av hjemmesnekrede låter på MySpace, bestemte hun seg for å gi musikerkarrièren et forsøk likevel. Dette belønnet seg med topplasseringer på de britiske hitlistene.

Kate Nash debuterer med identitetsløs pubertetspop totalt uten sjarm.
Kate Nash debuterer med identitetsløs pubertetspop totalt uten sjarm.

”Made of Bricks” har i all hovedsak spredd sitt musikalske budskap via nettopp MySpace, med god hjelp av rosende omtale fra den genierklærte Lily Allen. Et visst sammenlikningsgrunnlag mellom henne og Kate Nash kan forsvares, selv om vår ferske debutant mangler det særpreget som har gjort Lily Allen til den hitmakeren hun er. Kate Nash har utnevnt Regina Spektor til sin aller viktigste musikalske inspirasjonskilde, noe som ligger i den ytterste periferien hva angår likhetstrekk, sjangermessig så vel som kvalitativt.

Ensporet pubertetsdiktning

Kate Nash er ikke mer enn tyve år, men hun skriver tekster som om hun fremdeles har halve pubertetstiden foran seg. Selv oppgir dublineren å være influert av tenåringer som kjeder seg; kanskje er det denne situasjonen hun til stadighet øver seg i å skildre. Sangene, for øvrig med sjarmerende titler som ”Dickhead” og ”Shit Song”, handler om udugelige kjærester og rosaprikkede identitetskriser, noe som for mange likesinnede jenter vil være interessant nok. Men poetisk dybde kan man iallfall trygt slå fast som ikke-eksisterende.

Lydbildet på Kate Nashs debutplate ”Made of Bricks” bærer preg av halvhjertede pianoprestasjoner supplert av elektrisk og akustisk gitar, perkusjon, synth og laptop-fikling og sporadiske strykere. Låtene starter typisk med å introdusere et musikalsk hovedtema som deretter aldri utvikles; låtene humper av gårde uten å rikke seg verken opp, ned, fram eller tilbake. Melodiene er påfallende ensporede og kan sikkert holde det gående på to, tre toner i flere minutter, i det minste føles det slik, men hvem gidder å sjekke?

Identitetsløst

Hva sangprestasjoner angår, er Kate Nash en middels god sangerinne. Sjangeren hun snegler seg av gårde i krever heller ikke et talent av verdensklasse, men kan blomstre opp med en ”hverdagslig” stemme, hvis det bare hadde vært noe å gripe tak i! For eksempel en fattbar melodi, noen variasjoner her og der eller mer interessante tekster. ”Made of Bricks” mangler dessverre samtlige av disse elementene, med unntak av småfestlige og samtidig grenseløst irriterende ”Mariella”.

Det er like greit å innse følgende: Det formelig flommer over av unge låtskrivere innen liksomsjangeren ”naiv pop som forsøker etter beste evne å fremstå som yndig og original”, men kun et knøttlite fåtall bidrar til å gjøre verden til et hyggeligere sted. Denne musikkformen er ikke så lett å lykkes med som det kan høres ut som. Det er mye grunnet den høye risikoen for å lage låter som ikke (rettere sagt; ikke burde) fange interessen til andre enn den innleide, betalte bassisten og din mor. Med andre ord ender man raskt opp med å produsere noe som viser seg å være identitetsløst og dermed uinteressant.

Konklusjon

Kate Nash lever ikke opp til hypen, og leverer et skuffende kjedelig debutalbum strippet for både varme, talent, poesi og nyskapning. Hun har to mulige utganger som artist; enten trenger hun bare å vokse av seg noen barnesykdommer, ellers er dette ei dame som forhåpentlig vil prestere bedre på andre områder i livet enn musikken.

Kate Nash Made of Bricks   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen