Kampen om luftrommet

Om mennesket noensinne kommer til å oppnå en helt trådløs tilværelse - og da tenker vi ikke naturist-trådløs - er vi egentlig ikke sikre på, men i vi kan i det minste nyte av at det stadig blir mindre kabelrot bak PC- og TV-benken. Trådløs teknologi har sørget for at vi ikke lenger fysisk trenger ledninger for å koble til nettverk, lyd, mus, tastatur og elektroniske duppeditter som fotoapparatet, mobiltelefonen og mediespilleren.

Med høyoppløselig bilde og lyd har vi heldigvis fått visse fremganger, som at en HDMI-kabel nå fint kan overføre begge deler,. Men også her er naturligvis målet å få fram et velfungerende trådløst alternativ, og i praksis er det kun et tidsspørsmål. Og et spørsmål om hvilken teknologi som kommer seirende ut.

For i stedet for at de kloke stikker hodene sine i samme gryte og utvikler den aller beste løsningen på første forsøk blir det som vanlig en kamp mellom flere teknologier. Her skal vi ta en kjapp kikk på de mest populære.

Høy båndbredde, kort avstand
Problemet med bilde og lyd i HD - spesielt i ukomprimert format - er at det er mye data det er snakk om. Med vanlig Wi-Fi blir ganske enkelt ikke dataene overført dataene raskt nok; ikke engang den nye 802.11n takler full-HD i 1080p.



To hovedstrategier følges i dag for å øke hastighetsen på trådløse overføringer. Den første er å velge en høyere radiofrekvens enn 2,4 og 5 GHz, som jo brukes av Wi-Fi i dag. Her er det mest interesse i EHF-båndet (Ekstremt Høy Frekvens) og da rundt 60 GHz. Problemet med denne frekvensen er at rekkevidden er svært kort - i praksis er det snakk om rundt ti meter, og da med sender og mottaker i samme rom. Men dette har jo også sine fordeler ved at slike trådløse forbindelser vanskelig kan "lyttes" til eller for den sags skyld forstyrre andre.

Her er det to hovedkonkurrenter - Wireless HD og WiGig (Wireless Gigabit Alliance), og begge disse har nylig sluppet spesifikasjonene på "siste generasjon" av sin teknologi. Her er uten tvil WirelessHD den mest aggressive - i det minste markedsføringsmessig med påstått støtte for 3DTV, HDCP 2.0 og båndbredde på opp mot "10 til 28" gigabit per sekund.

Kjente støttespillere her er Intel, LG, NEC, Panasonic, Philips, Samsung, Sony, og Toshiba.



WiGig har en litt mer beskjeden hastighet - opp mot 7 gigabit/s - men dette er likevel mer enn ti ganger så kjapt som IEEE 802.11n. Standardens sterkeste kort er nok at den er bakoverkompatibel med vanlig Wi-Fi, slik at den i praksis kan "legges til" eksisterende trådløse nett der svært høy hastighet er påkrevd. I tillegg ville enheter kunne svitsje tilbake til 802.11 på 5 og/eller 2,4 GHz.

Striden her kan avgjøres av en tredje part - en gruppe fra IEEE 802 som ser på noe som går under navnet IEEE 802.11ad. Spørsmålet er om ikke WiGig og denne standarden vil smelte sammen og lage problemer for WirelessHD. Hva som er sikkert er at tunge nettverksaktører som Intel, Broadcom og Atheros allerede har planer om nettverkskort med tre frekvenser: 2.4, 5 og 60 GHz.

Med på WiGig-laget er blant annet AMD, Atheros, Broadcom, Dell, Intel, LG, Microsoft, NEC, Nokia, Nvidia, Panasonic og Samsung.

Komprimering og modifikasjoner
Den andre av hovedstrategiene er å holde seg på 5 GHz-båndet, altså frekvensbåndet til IEEE 802.11a/n. Her finnes det proprietære løsninger som Ruckus og Quantenna, der man med en egen sender og mottaker bruker 802.11n til å sende HD i komprimert form.



Mer interessant er WHDI - Wireless Home Digital Interface, hvor man beveger seg litt utenfor det lisensierte 5 GHz-frekvensområdet. Med noen prioriteringsaloritmer skal hastigheten tilsvare nærmere 3 Gbit/s, noe som da skal holde til ukomprimert 1080p, i stand til å gå flere titalls meter og gjennom vegger.

Amimon, Hitachi, LG, Motorola, Samsung, Sharp og Sony står bak WHDI.

Intel helt for seg selv
I tillegg til å være innblandet i både WirelessHD og WiGig (det er da lov å spille på flere hester) kjører også Intel sin egen greie med 802.11n på 2,4 GHz. Herligheten kalles Intel Wireless Display (WiDi) og har den fordelen at spesiell maskinvare ikke behøves - om du da har en bærbar med Intels nyeste prosessor og de rette spesifikasjonene:



Ulempene? Du trenger selvfølgelig fremdeles en mottakerboks til TV-en, det er ingen støtte for HDCP (kopibeskyttet materiale) og maks oppløsning er 720p. Videosignalet er også komprimert.

Ikke kast HDMI-kabelen
Som vi ser er det en viss konkurranse, og hvilken standard eller standarder som kommer til å slå gjennom vil nok bli mer tydelig i løpet av året. Vi ser potensiale i flere av teknologiene - WirelessHD har potensiale som en ren "HDMI-erstatter", mens WiGig har fordelen av å kunne enklere integreres med eksisterende nettverk. WHDI har rekkevidden, og Intel har med sin unike posisjon allerede WiDi ute på markedet - selv om produktet først ble annonsert i forbindelse med CES tidligere denne måneden.

Men når det er sagt er trådløs teknologi vanskelig. De fleste som har Wi-Fi hjemme - som nå nesten må regnes som vekjent og velprøvd teknologi - kjenner godt til oppkoblingsproblemer og store variasjoner i hastiget og signalkvalitet. Streaming av lyd og bilde i høy HD-kvalitet krever langt større stabilitet enn vi er vant til med vanlige trådløse nett.

Så vi har det ikke travelt med å bli kvitt vårt kablede gigabit nettverk, og HDMI-kabelen skal nok få ta jobben i noen år til. Og noen år kan det også ta før vi får trådløse standarder som kan måle seg med en god, gammeldags kobberledning.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen