Test

K. D. Lang ? Watershed

Kathryn Dawn Lang har ikke latt høre fra seg siden år 2000 med albumet ”Invincible Summer”. Men det er flere pilarer som peker i retning av at tiden har blitt brukt godt. ”Watershed” låter kjennelig som K. D. Lang, men med mer modne og reflekterte trekk; musikalske rynker så å si. Man kan godt si at ”voksenpopen” har kommet til skjells år og alder.

"Watershed" er flott på mange måter, men den kunne med fordel vært mer sprelsk og lekende.

Før vi stuper i det, må vi få noen ting på det tørre. I løpet av de siste åtte årene har canadieren utgitt en duettinnspilling med Tony Bennett, et konsertopptak, samt en hyllestplate til favorittartistene (og landsfrendene) Jane Siberry, Leonard Cohen og Joni Mitchell, for å nevne en håndfull.

”Watershed” er altså det første studioalbumet med nytt materiale siden tidligere nevnte ”Invincible summer”. Svennebrev i musikkomposisjon har hun riktignok hatt liggende i baklommen en god stund, men på hennes tiende bidrag til populærkulturen opplever vi henne for aller første gang med produsenthatten kledelig på snei. Og på sedvanlig vis gyver K. D. Lang diskré løs på ymse instrumenter som banjo, gitar, harpe, perkusjon og piano, og den umiskjennelige, litt flate stemmen legger seg som et florlett slør over de varme, nesten lengtende tonene.

Som fisken i vannet

Som musiserende bygningsarbeider og entreprenør har hun vokst og skutt i været med sin hybrid av lavmælt country og delikat pop. Ja, i overført betydning nesten helt til himmels. For dette er smektende toner av den drømmende og svevende typen. Umiddelbart vil man ganske sikkert tegne et bilde av innadvendt og luftig pop hentet fra den noe utvannede singer/songwriter-tradisjonen. Men etter noen gjennomlyttinger vokser albumet, og nyansene, de små farverike detaljene, begynner sakte å åpenbare seg; som dugg på blader ved dagbrekning. Nesten usynlig, men like fullt vakkert tilstede.

Albumet balanserer hele tiden mellom det ytterst sparsommelige og detaljrike, uten å fremstå fragmentert. Dessverre er musikken til tider litt lite engasjerende, nesten anonym i den meget lekre rammen. Lik en rekes flimmerhår, beveger musikken seg mykt, grasiøst, duvende og smidig. Arrangerings- og lydmessig viser den til slektskap med en dempet Fiona Apple, og andre ganger heller det i retning Sheryl Crow. K. D Langs inspirasjon fra dag én derimot, Patsy Cline, trer ut av skyggen bare en gang i blant. Romantiske, såre og underfundige tekster dulles inn i velprodusert svevende lyd. Noen ganger driver sangene fritt omkring, nærmest på måfå som skyer, og ønske om et vindkast som driver det hele mer målrettet fremover gjør seg etterhvert gjeldende.

Middelmådighet og skinnende gull

K. D. Lang viser med
K. D. Lang viser med "Watershed" at hun fortsatt er en høyst solid musikkskaper.

Med avslappet disiplin geleider frøken Lang lytterne gjennom en plate med flere meditative trekk. Coming Home bringer bud om at den ”gamle” K. D. Lang lever i beste velgående, og sender sogar hilsener til ”Inegénue” fra 1992. Close Your Eyes insinuerer vuggesang, Flame of The Uninspired er perfekt pop, Sunday er en jazzpreget og behagelig bossanova-affære, og countryspartanske Jealous Dog med bare banjo og vokal, viser at det enkle ofte er nok, i motsetning til I Dream of Spring, med sine rike og kledelige strykerarrangement.

Det ekstra laget av vellyd signert Teddy Borowiecki løfter ”Watershed” til nye høyder på mange måter. Lekre strykerarrangement tilfører sårt tiltrengt dybde og farve på en og annen låt, og tilfører nærmest liv i Langs enkle skisser. Multi-instrumentalistene og låtskriverne Ben Mink og Greg Leisz må også trekkes frem som vitale bidragsytere. Begge har imidlertid lang fartstid som medmusikanter på Langs tidligere musikalske eskapader, og erfaringen de besitter kommer da også til uttrykk som en flott fungerende enhet. Sammen har de hjulpet Kathryn med å fange en drøm og brette den sammen til CD-format, omtrent som en liten kosepakke man kan dra frem ved passende anledninger.

Konklusjon

K. D. Lang er tilbake med elleve behagelige låter, meget velproduserte og finslipte sådan, som flyter omkring i sitt eget univers. Litt fastere i kantene, litt mer håndgripelighet ville tjent Lang og hennes medsammensvorne godt, og gjort dette til en skikkelig lekkerbisken av en ”comebackplate”. Til neste gang er det lov å ønske seg litt mer spenst og ablegøyer som bryter opp det pene lydbildet. Mindre K. D. Langsom, mer K. D. Langstrømpe. Allikevel kan dette anbefales for de med sans for popmusikk av den ”voksne” sorten.

k.d. lang Watershed   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen