Feature Prosjekt «Gjemmekontor» - Dag 2

Endelig, mitt nye kontor! (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Jeg sniker meg til litt ekstra påskeferie, og dette er dingsene som hjelper meg

Endelig kom jeg frem til «gjemmekontoret».

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i påsken 2016, men har blitt løftet frem igjen i år til glede for nye lesere. 

Hvis du har lest de andre artiklene i denne serien, vet du at gårdagen ikke gikk helt som den skulle. Hvis du ikke har gjort det, kan vi i korte trekk oppsumere det hele med at jeg ikke kom meg på hytta som jeg skulle, men at jeg er veldig glad for at jeg hadde med meg GPS-klokke.

Les mer om hva som gikk galt her »

Og sjekk denne artikkelen hvis du vil lese mer om hva prosjektet  vårt går ut på »

Men i dag har vi gått over til Plan B, som er Jammerdalsbu, en hytte oppe i fjellene som skiller Gudbrandsdalen fra Østerdalen. Fordelen med Jammerdalsbu sammenlignet med det som var Plan A, altså Kalhovd Turisthytte på Hardangervidda, er at turen fra parkeringsplassen til hytta er mye kortere, så jeg har mye større feilmargin.

«Ny dag, nytt forsøk»-selfie.
«Ny dag, nytt forsøk»-selfie. Foto: Kristoffer Møllevik

Likevel vil jeg ikke somle for mye; ifølge Google tar det tre timer å kjøre fra Oslo til parkeringsplassen, og i går fikk jeg erfare at det raskt kan ta mer tid. Jeg legger inn en time ekstra feilmargin for å være på den sikre siden. I tillegg skal jeg ut av byen på samme side som jeg bor, så jeg trenger ikke være veldig bekymret for morgentrafikken.

To alternative ruter fra Lommekjent til Garmin

På samme måte som i går har jeg satt opp ruta fra parkeringsplassen til hytta på turplanleggeren Lommekjent, og så overført den til GPS-klokka jeg har med på turen, en Garmin Epix. Turistforeningen oppgir to mulige ruter inn til hytta. Den ene er litt lengre enn den andre, men følger en oppkjørt løype mesteparten av veien. Den andre er altså noen kilometer kortere, men det er mer uvisst om den er oppkjørt. Jeg plotter begge inn og legger dem på klokka som «Alt. 1» og «Alt. 2».

Du kan lese mer om hvordan det er å bruke GPS-klokka i artikkelen fra i går »

Og her kan du lese mer om det andre utstyret vi har tatt med for skituren »

Vel, trekkviljen kommer og går.
Vel, trekkviljen kommer og går. Foto: Kristoffer Møllevik

Bortsett fra at jeg ble litt forsinka da jeg kjørte fra skistøvlene, ligger jeg ganske godt ann tidsmessig idet jeg kjører inn på parkeringsplassen. Jeg har vært innom Friisvegen Turistsenter Måsåplassen for å fylle på med Solo og solkrem, og spurte der om de to ulike veivalgene. De anbefalte meg den korteste ruta, siden det ofte går snøskuterspor innover der som er enkle å følge. Som sagt så gjort, og en liten halvtime etter at jeg parkerte bilen, står jeg klar med ski på beina, sekk på ryggen, pulk bak og bikkja foran som tvangsfrivillig trekkhjelp.

I tillegg til at ruta er kortere, er høydeprofilen mye snillere enn den i går. Riktignok er det 268 høydemeter som skal forseres, men de ligger ganske jevnt fordelt langs hele ruta. Dessuten er det ikke noe opp og ned, så med kortfeller under skiene spiser jeg hundremeter etter hundremeter som om det skulle vært en tur i parken. Ok, kanskje ikke helt, men nesten. Etter at jeg har gått en halvtimes tid, viser Epix-en at jeg holder et tempo på noe over tre kilometer i timen, og det tillater jeg meg å være fornøyd med.

Dagens rute er kortere, og har en mer behagelig høydeprofil enn gårdagens forsøk...
Dagens rute er kortere, og har en mer behagelig høydeprofil enn gårdagens forsøk... Foto: Skjermbilde fra Lommekjent.no |Montasje: Tek.no
..., og utsikten er noe bedre enn fra toget jeg vanligvis tar til kontoret i Oslo.
..., og utsikten er noe bedre enn fra toget jeg vanligvis tar til kontoret i Oslo. Foto: Kristoffer Møllevik

Brenner dagslys

Siden jeg ikke trengte å bekymre meg nevneverdig for morgentrafikken, og ikke hadde like lang vei til hytta som i går, tillot jeg meg selv å sove litt lengre i dag. Klokka var nærmere 12 før jeg hadde skiene på beina, og nå, omtrent to timer etter har jeg kommet frem til hytta.

Det første jeg gjør når jeg har fått av meg skiene, er å henge opp det store solcellepanelet jeg har tatt med på sørveggen. Jeg har omtrent tre timer med godt sollys igjen av dagen, så da gjelder det å utnytte det. Jammerdalsbu har ikke innlagt strøm, så selv om planen er å greie seg uten, har jeg ingen reserveløsning hvis mine medbragte ikke fungerer. Så her gjelder det altså å utnytte solenergien mens det fortsatt er dagslys.

Hytta til høyre skal forhåpentligvis fungere som kontor mens jeg er her, jeg bare håper jeg får litt arbeidsfred.
Hytta til høyre skal forhåpentligvis fungere som kontor mens jeg er her, jeg bare håper jeg får litt arbeidsfred. Foto: Kristoffer Møllevik

Tilbake i Oslo styrer resten av gjengen fortsatt med utpakkingen, etter at vi har flyttet kontorlokaler for å komme inn under samme tak som Teknisk Ukeblad. Det er fine lokaler, men folk leter fortsatt etter både det ene og det andre som har havnet i feil eske i feil etasje, og det åpne kontorlandskapet er så ferskt, at håndverkere fortsatt borer litt her og der. Det var med andre ord et godt tidspunkt for å evakuere til fjells for å søke arbeidsro.

Men siden jeg ikke er hytteeier selv, falt valget på Den Norske Turistforening, der jeg er medlem. Omtrent hvem som helst kan komme og overnatte på en turistforeningshytte, så jeg er på ingen måte garantert å være i fred. Men siden jeg er her midt i uka, og du må gå fem kilometer på ski for å komme hit, føler jeg at oddsen er på min side. Jammerdalsbu består dessuten av to hytter, der den ene er en såkalt «sikringsbu». Dette er en litt mindre hytte med kun ett oppholdsrom, og siden jeg har med hund, er det her jeg må være.

Velkommen til «gjemmekontoret»

Oppholdsrommet er ikke rare greiene. Omtrent fire ganger 3 meter, hvor den ene delen fungerer som soverom og okkuperes av to køyesenger. Resten består i korte trekk av en liten vedovn, en bokhylle med gamle utgaver av «Fjell og Vidde» og litt mat, en liten kjøkkenbenk med en gassfyrt kokeplate, noen få kjøkkenskap, ett lite spisebord og fire stoler. Sistnevnte må fungere som skrivebord mens jeg er her.

Datamaskinen: Lenovo Yoga Tab 3 Pro

Lenovo Yoga Pro 3 kan settes opp omtrent over alt.
Lenovo Yoga Pro 3 kan settes opp omtrent over alt. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Før jeg dro diskuterte vi en del på kontoret for å finne ut hva slags utstyr jeg skulle ta med meg. I utgangspunktet var planen å ta med en Microsoft Surface Pro 4 for å ha som gjemmekontormaskin. Den er relativt kompakt, kjører Windows og alle programmene jeg bruker i jobben, og kan fungere som en helt vanlig bærbar PC. Det eneste problemet er at den eneste muligheten for å få ladet den uten 220V, er å kjøpe en 12V-billader, som via en overgang kunne fungert med det mest avanserte batteriet jeg har med, men det hadde jeg rett og slett ikke tid til å vente på. 

Løsningen ble da å ta med ett nettbrett i stedet, og valget falt på en Lenovo Yoga Tab 3 Pro. Nettbrettet har et forholdsvis stort batteri på 10 200 mAh, som er bra når vi skal være uten innlagt strøm. Den fleksible, og solide alumiumsfoten gjør det mulig å plassere nettbrettet nesten hvor det skal være; jeg kan til og med henge det på en spiker på veggen hvis jeg må.

Dessuten er Yoga Tab 3 Pro IP21-sertifisert, som vil si at det tåler kondens. Det er altså ikke vanntett, men det er jo bedre enn ingenting. Men kanskje viktigst av alt: Nettbrettet kommer med en innebygget projektor, slik at jeg etter endt arbeidstid kan kose meg med en film eller to. Hvis jeg har nok strøm, i alle fall.

Projektoren er langt fra perfekt, men den fungerer. Det kan du lese mer om i testen vår »

Tastatur: Exibel Bluetooth-tastatur

Jeg er forberedt på at ergonomien blir en utfordring, derfor har jeg tatt med et trådløst tastatur for å koble til nettbrettet. Siden vi som regel tester større tastaturer for dataspill, var vår egen testdatabase til mindre hjelp her enn med nettbrettet. Men etter noen nettsøk, og et par turer i butikken, gikk jeg for et Exibel Bluetooth-tastatur fra Clas Ohlson.

Tastaturet er kompakt, men ikke mindre enn at jeg kan skrive komfortabelt på det.
Tastaturet er kompakt, men ikke mindre enn at jeg kan skrive komfortabelt på det. Foto: Kristoffer Møllevik

Tastaturet er i grunn ikke så ulikt Apples gamle trådløse (lenke til pristjenesten Prisguide.no, komersiell partner). Det er kompakt og tar liten plass, men likevel stort nok til at det virker helt greit komfortabelt å skrive på. I tillegg har det opplyste taster, noe som er fint hvis jeg bestemmer meg for å utnytte dagslyset for å gå på ski og heller jobbe litt utover kvelden. Det er tross alt ikke strøm på hytta, så lys etter solnedgang kommer enten fra hodelykta mi, eller stearinlys.

Internett: Minirouter fra IceNet

Mini til venstre, storebror til høyre.
Mini til venstre, storebror til høyre. Foto: Kristoffer Møllevik

For å være sikre på at jeg har Internett ute i periferien, har vi alliert oss med Ice.net, som har lånt oss deres nye Minirouter slik at vi kan teste den på turen. Med dekningskartet deres er det enkelt å sjekke hvor det er dekning, og Jammerdalsbu ligger i grenseland mellom «God dekning» og «svært god dekning».

Det nye med ruterene fra Ice.net, er at de bruker CDMA 450, som ifølge Ice.net selv er en «variant av 3G tilpasset for bruk i frekvensbåndet på rundt 450 MHz». Fordelen med dette er at signalene når langt, og de får et større dekningsområde. Men igjen, hvis alternativet er å være uten Internett, får vi overleve uten 4G-hastighet.

Oppdatert: Her har jeg avslørt at mobildekning ikke er mitt fagområde. Testsjef Kurt Lekanger utdyper:

«Nå har Ice.net bygget et rent 4G-nett, men bruker sammen frekvens som tidligere. Det betyr at du får LTE («4G») på 450 MHz, i stedet for CDMA på 450 MHz. Det gir bedre hastigheter. 

Det er altså samme 4G-teknologi i disse ruterne som Telenor og Telia bruker, med den forskjellen at Ice har tilgang til 450 MHz-nettet. Siden frekvensen er lavere, rekker signalene lenger og trenger lettere gjennom f.eks. vegger – men hastigheten blir dårligere.»

 

Minirouteren er i aller høyeste grad bærbar. Den er omtrent som en litt tynn kortstokk med litt store kort, og veier ikke mer enn 132 gram. Og med en teleskopantenne ser den litt ut som en radiopeiler, sånn at hvis jeg kjeder meg kan jeg gå rundt å leke at jeg er med i «Ghostbusters», eller «Alien: Isolation». Den lades via micro-USB, og har et batteri på 1800 mAh, så den skal holde noen timer før vi må fylle på.

I tillegg til denne, har Ice.net sendt med meg en større «Smartrouter». Også denne har innebygget batteri (5200 mAh), men med en vekt på omtrent 460 gram er den er langt fra like bærbar. Den er i grunn like stor som en «vanlig» hjemmeruter, i tillegg til at den er utstyrt med to forholdsvis store, eksterne antenner spesielt laget for lang rekkevidde på 450-båndet.

Kom arbeidsro og treng deg på, her skal du motstand finne

Samtidig som solcellepanelet jobber med å toppe opp de ekstra batteriene jeg har med, setter jeg opp gjemmekontoret og begynner å jobbe litt. Bare idéen om bruke spisebordet på en enkel Turistforeningshytte som arbeidspult er nok til å gi en fysioterapaut spader, så for at jeg ikke skal ende opp like krokrygga som gamla med nesa i stubben i Reveenka, må det fikses litt.

Kanskje ikke det ergonomiske oppsettet HMS-ansvarlig hadde ønsket seg, men man tager vad man haver, som de sier.
Kanskje ikke det ergonomiske oppsettet HMS-ansvarlig hadde ønsket seg, men man tager vad man haver, som de sier. Foto: Kristoffer Møllevik

En kasserolle under nettbrettet og en brettet dyne på stolen fikser biffen, men for å være helt ærlig blir det litt for ustabilt å sitte på. Det får fungere til nødsfall, i mellomtiden tror jeg det skal gå fint uten.

Mens jeg satte opp kontoret kom to andre turgåere og har slått seg til ro i den andre hytta. Jeg var over og hilste på; de er på langtur og skal videre i morgen tidlig. Det har i grunn ikke så mye å si for meg. For så lenge jeg har sikringshytta for meg selv, har jeg også arbeidsro - rekker jeg såvidt å tenke, før to damer på langtur med vært sitt tospann med trekkhunder passerer vinduet og stopper utenfor sikringshytta.

De er trivelige, men slitne etter å ha gått 20 kilometer på ski denne dagen. De har begge to trekkvillige hunder hver, men har kompansert godt for dette med både én og to lastepulker med utstyr og proviant for en uke på fjellet. Jeg ønsker dem velkommen, og etter en liten kabal for å finne ut hvilke hunder som skal sove hvor, forsøker jeg etter beste evne å jobbe videre mens de lager seg middag.

I en større hytte hadde dette sikkert gått bra, men med tre voksne mennesker - der to skal fikse mat både til seg selv og hundene sine, ordne litt med utstyret til i neste dag og skifte til tørre klær - blir det litt trangt om plassen og lite rom for arbeidsro. Jeg kan sikkert gå over i den andre hytta og jobbe noen timer på ett av soverommene der, men det er blitt sent, og jeg er både sulten og trett jeg også. Jeg avslutter heller for dagen, med en plan om å komme sterkere tilbake i morgen. Dessuten får jeg nok alenetid i massevis på turen, så jeg kan vel like gjerne være litt sosial nå mens jeg har sjansen.

Jeg kan i alle fall ikke klage på utsikten fra «kontoret».
Jeg kan i alle fall ikke klage på utsikten fra «kontoret». Foto: Kristoffer Møllevik

I morgen skal vi se mer på hvordan jeg skal få strøm på fjellet, og mens du venter - hvis du ikke har gjort det allerede - kan du jo lese om hvordan det gikk i går »

 

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i påsken 2016, men har blitt løftet frem igjen i år til glede for nye lesere. 

Prisguide.no er en kommersiell partner til Mediehuset Tek. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »

Lenovo Yoga Tab 3 Pro 32GB   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen