Feature Prosjekt «Gjemmekontor»

Vi tar åpent kontorlandskap til nye høyder (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Jeg flyttet kontoret til en strømløs hytte midt i fjellheimen

Det gjelder å pakke godt når du skal ha litt ekstra påskeferie!

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i påsken 2016, men har blitt løftet frem igjen i år til glede for nye lesere. 

Skulle du noen ganger ønske at du kunne bare slippe alt og stikke til fjells? Kanskje står de dyre randonee-skiene i boden og nærmest skriker etter å bli brukt, eller du har litt dårlig samvittighet for at du ikke er på hytta så ofte som du føler du burde?

I vår data-tunge hverdag føler vi oss rimelig sikre på at vi hadde hatt godt av ett lengre opphold ute i det fri. Dessuten, vi får jo så ofte høre det påstått at nå om dagen kan du jobbe «over alt så lenge du har Internett», så da tenkte vi: Hvorfor ikke teste det ut?

Vi bestemte oss for å teste strikken for «hjemmekontor» og ta et virkelig «gjemmekontor».

Planen er ganske enkelt å tilbringe en arbeidsuke på fjellet, og for å tøye strikken enda litt til har vi valgt oss ut en Turistforeningshytte langt oppi fjellet, uten innlagt vann og veldig begrenset med strøm. La oss se om møteplagerne kan nå oss her!

Eller jo, det bør de kunne. Det er dessverre en annen del av testen. Vi skal se om vi i så stor grad som mulig kan gjøre jobben vår, uten at det merkes at vi ikke er på vanlig hjemmekontor. For å få det til har vi lastet pulken med 10 kg nøye utvalgte dingser og duppeditter, og i fem artikler skal du få lese om hva vi har tatt med, og hvordan det har gått.

Strømløst kontor

Nylig publiserte National Geographic en lengre artikkel («Naturens helberedende kraft», National Geographic Norge nr.1/2016) om de helsemessige fordelene med å være nært på naturen. I korte trekk er fordelene mindre stress, økt kreativitet og bedre helse. Riktignok skal man visst ikke trenge å flytte langt fra folk for å oppnå disse fordelene; å bo nært en park, eller bare gå daglige turer i naturnære omgivelser skal visstnok gi store helsemessige gevinster. Så hvis du går eller sykler til jobben, skal det altså være mye å hente på å legge ruta gjennom parken, selv om det kanskje er en liten omvei.

Men «vi gikk gjennom parken på vei til jobb i en uke; les hvordan det gikk» hørtes ikke så veldig spennende ut, så vi tenkte like greit at vi kunne dra den enda litt lengre. Så for å legge til en ekstra utfordring, bestemte vi oss for å stikke til fjells, og se om vi kan jobbe tilnærmet som normalt, uten innlagt strøm. Dessuten, ved å dra til fjells får jo undertegnede utnyttet det som er igjen av skisesongen, og det attpåtil i arbeidstia!

Det ser kanskje idyllisk ut, men la oss være realistiske: Det er kaldt! Dessuten er det ingen garanti for at været blir bra, og da er det greit å ha noe litt mer solid å bo i.
Det ser kanskje idyllisk ut, men la oss være realistiske: Det er kaldt! Dessuten er det ingen garanti for at været blir bra, og da er det greit å ha noe litt mer solid å bo i. Foto: Shutterstock

Det første vi gjorde var altså å finne ut hvor vi skulle gjenomføre prosjektet. Fem dager i telt ble for eksempel ganske raskt forkastet. Det hadde sikkert gått greit, men med mindre jeg hadde dratt med meg en lavo og et skrivebord, tror jeg at ryggen min hadde blitt ødelagt allerede på dag én. Dessuten, det er kaldt å sove i telt på denne tiden av året, og selv om det å være tett på naturen kanskje er bra for stressnivået, tviler jeg på at minusgrader er bra for produktiviteten.

Og som de to minste små grisene så smertefult fikk erfare, er det greit å ha et solid sted å bo hvis værgudene virkelig begynner å puste og blåse. Og det er faktisk en risiko i fjellet. Vi fant altså derfor ganske raskt ut at en hytta var å foretrekke, og siden forsøkskaninen (altså meg) selv ikke er hytteeier, men medlem av Den Norske Turistforening (DNT), ble det naturlig å finne en passende DNT-hytte.

Slik valgte vi hytte

På DNTs hjemmesider er det ganske enkelt å søke seg frem til aktuelle hytter. Vi kom frem til at vi måtte finne to hytter, slik at vi hadde en Plan B klar dersom noe gikk galt, som for eksempel uvær. Kriteriene vi søkte etter på DNTs hjemmeside var ganske enkelt betjente eller selvbetjente hytter, tilrettelagt for hund. Betjente og selvbetjente hytter har mat på hytta, noe som betyr at jeg kunne pakke bittelitt lettere. Hyttene må være tilrettelagt for hund ganske enkelt fordi jeg har hund, og det er kjekt med litt drahjelp i bakkene.

Vi begrenset oss til Østlandet og Hardangervidda, men da er det fortsatt ganske mange hytter å velge mellom. Dessverre er det ingen måte å filtrere eller sortere hyttene etter hvor langt det er å gå til dem, så for å finne ut dette måtte vi se nærmere på hver enkel hytte. Vi noterte oss et passende utvalg kandidater, og sjekket disse opp mot dekningskartet til Ice.net, som har lånt oss utstyr slik at vi kan være så sikre som mulig å være koblet til Internett (noe du skal få lese mer om senere i serien).

Kalhovd ser forlokkende ut i vinterdrakt. 
Kalhovd ser forlokkende ut i vinterdrakt.  Foto: Kalhovd Turisthytte

Etter litt leting kom frem til to hytter som så ut som gode kandidater: Kalhovd Turisthytte som førstevalg, og Jammerdalsbu som Plan B.

Kalhovd er en stor turisthytte på østsiden av Hardangervidda, med en ekstra sikringshytte, så selv om det skulle være flere gjester skulle det være gode muligheter for å stikke seg bort et sted for arbeidsro. I utgangspunktet skal vi se om jeg kan klare meg uten innlagt strøm, men hvis det skal vise seg å ikke fungere, er det er dumt å kaste bort en hel arbeidsuke. Så en ting som er fint er med Kalhovd, er at hytta har innlagt strøm, slik at jeg har en reserveløsning hvis alt annet går galt. Og kanskje viktigst av alt, ut fra bildene og kartet ser terrenget rundt hytta ut til å være ypperlig for litt skilek etter endt «kontortid».

Undertegnedes ruteoppsett fra turplanleggeren Lommekjent.no.
Undertegnedes ruteoppsett fra turplanleggeren Lommekjent.no. Foto: Skjermdumpt fra Lommekjent.no

Den eneste ulempen er at det er et stykke å gå inn til hytta. Litt over 17 kilometer på ski og 500 høydemeter, hvorav mesteparten av stigningen kommer på siste halvdel av turen. Dessuten tar det nesten tre timer å kjøre til startpunktet på Steinsbøle, så hvis undertegnede skal nå hytta før det blir mørkt, må jeg komme meg opp tidlig.

Dette tar jeg med meg

For å få «gjemmekontoret» til å fungere trenger jeg en del utstyr. Jeg har grovt sett delt dem i to kategorier: Det jeg skal bruke på vei til og på tur rundt hytta, og det jeg skal bruke  hytta.

På vei til og rundt hytta

For å gjøre turen litt enklere, og litt mer underholdene, har vi valgt ut et par-tre dingser som jeg skal bruke når jeg går:

Lifeproof Fre skal beskytte telefonen min mot vannskader.
Lifeproof Fre skal beskytte telefonen min mot vannskader. Foto: Lifeproof

Lifeproof Fre telefondeksel til iPhone
Undertegnede bruker en iPhone 5s på privaten, så av praktiske årsaker er det den som blir med på tur. Men siden iPhone-telefoner har en lei tendens til å slå seg av hvis det blir for kaldt, er planen å oppbevare den godt og varmt i innerlomma på skijakken. Denne skijakken har dog en tendens til å bli litt klam i motbakkene, så for å unngå at telefonen blir fuktskadet har vi utstyrt den med et vanntett deksel fra Lifeproof.

Flere tips til hvordan du passer på telefonen i kulda? Sjekk vår guide her »

Dette er undertegnedes andre deksel av denne typen; det første tålte omtrent ett års misbruk før det måtte gå av med pensjon. Da var det godt kraftig opp i liminga, gummipakningen som skal sørge for at ladeporten er vanntett hadde falt av, og rundt knappen for å dempe ringelyden var gummien slitt helt vekk. Det siste kom kanskje like mye av at undertegnede gjorde det verre ved å fikle med det, litt på samme måten som enkelte trykker på kulepenner…

Uansett, poenget er at Lifeproof ikke er et udødelig telefondeksel, og det er på ingen måte så solid at du trygt kan bruke telefonen som hockeypuck. Men det kan berge telefonen om den skulle falle ned i steinura, eller havne i bekken. Og det at det er vanntett gjør altså at vi ikke trenger å være så redde for fuktskader når telefonen ligger på innsiden av jakken.

Plantronics BackBeat Fit

Plantronics BackBeat Fit ligger oppå og rundt øret, og har en halvstiv bøyre rundt nakken som ser ut til å tåle i alle fall litt mishandling.
Plantronics BackBeat Fit ligger oppå og rundt øret, og har en halvstiv bøyre rundt nakken som ser ut til å tåle i alle fall litt mishandling. Foto: Plantronics

En klar ulempe med Lifeproof Fre er at det er vanskelig å bruke vanlige hodetelefoner når vi har dekselet på. Mini-jack-inngangen ligger nemlig bak en propp som skrus inn i dekselet, og åpningen er for smal for de fleste hodetelefon-pluggene, og for dyp for plugger med 90-knekk. Apples hodetelefoner har fungert greit, men et annet problem er at hvis jeg bruker slike øreplugger, er dekselet strengt tatt ikke vanntett lengre.

Løsningen ble da et sett med trådløse hodetelefoner, og valget falt på Plantronics BackBeat Fit. Passform har mye å si når du velger øreplugger, og undertegnede foretrekker helt klart øreplugger som ligger oppå, og rundt øret. Og i motsetning til mange andre trådløse øreplugger, har BackBeat Fit en halvstiv bøyle som går fra øre til øre. Dette håper jeg gjør den mindre utsatt for kabelbrudd enn en del andre, lignende typer; noe som i neste omgang gjør at jeg ikke trenger å være så bekymret hvis jeg trøkker dem nedi sekken når de ikke er i bruk. Men vi får se.

Olympus Tough TG-4
For å dokumentere turen har vi tatt med testvinneren fra vår samletest av tøffe og vanntette kompaktkameraer. I tillegg til å være et kjapt kamera med en del avanserte funksjoner (som for eksempel blenderprioritet, timelaps og fokus-stabling), er det Olympus Tough TG-4 det eneste kameraet fra testen med støtte for RAW-bilder.

Olympus Tough TG-4 var vår favoritt fra fjorårets samletest.
Olympus Tough TG-4 var vår favoritt fra fjorårets samletest. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Men like viktig er det at det er vanntett og skal tåle en trøkk. Dessuten, med en relativt lav vekt på omtrent 250 gram, kan jeg trygt ha det hengende på sekken slik at det alltid er klart hvis jeg vil fotografere under veis. Kameraet kan lades via USB, noe som er helt nødvendig siden jeg i utgangspunktet skal greie meg uten innlagt strøm.

Du kan lese mer om TG-4 og de andre vanntette kameraene i vår samletest »

Garmin Virb XE
Hvis jeg kommer utfor noen fete bakker, må jeg jo ha med et actionkamera slik at jeg får dokumentert nedkjøringene. Undertegnede er riktignok ikke akkurat noe råskinn på ski, men så må du jo ikke akkurat være sponsa av Red Bull for å ha det litt gøy i bakkene heller.

Vi fulgte vår egen anbefaling, og tok med Garmin Virb XE.
Vi fulgte vår egen anbefaling, og tok med Garmin Virb XE. Foto: Kristoffer Møllevik

Uansett, vi fulgte vår egen anbefaling fra den store actionkameraguiden vår, og tok med Garmin Virb XE. Bildekvaliteten er kanskje ikke like god som toppmodellene fra Sony og GoPro, men vi trenger ikke 4K, og planlegger ingen drøye triks som vil gjøre seg godt i sakte film. Virb XE takler opp til 50 fps i full HD, og det holder for oss. Det viktigste er at kameraet er enkelt å bruke, passer til fester for GoPro, og med innebygget GPS og andre sensorer koblet til kan det for eksempel gi oss farts-, temperatur- og pulsdata på videoene. Nå orker ikke jeg å drasse med meg pulsbelte på en slik langtur, men fartsdata kan helt klart være gøy.

Du kan lese mer om Virb XE i vår test her: Garmins proffe actionkamera er bedre enn GoPro på flere områder »

Eller sjekk kjøpsguiden vår for en bedre oversikt: Dette bør du tenke gjennom før du kjøper et actionkamera »

Garmin Epix har de samme mulighetene som Fenix 3, og fargekart i tillegg.
Garmin Epix har de samme mulighetene som Fenix 3, og fargekart i tillegg. Foto: Garmin

Garmin Epix
Begge hyttene vi har sett oss ut ligger for seg selv på snaufjellet, og med oppkjørte, merka løyper burde det ikke være noe problem å finne noen av dem. Men hvorfor gå på måfå etter noen kvister i snøen, når vi heller kan gå litt mindre på måfå etter en skikkelig diger GPS-klokke?

I første omgang tenkte vi å ta med en Garmin Fenix 3, som er den heftigste GPS-klokka vi har testa til nå. Den har i grunn de samme navigasjonsfunksjonene som undertegendes Garmin Fenix (1), men er noe kjappere i bruk, og har flere funksjoner for aktivitetsmåling, noe som i tillegg til GPS-klokke gjør den til en kapabel aktivitets/treningsklokke.

Men så viser det seg at vi har noe enda heftigere inne til test: Garmin Epix. Denne topper i grunn heile «driden» ved å ha en liten fargeskjerm med kart. Da skal det sies at det er en veldig liten skjerm, så vi ser ikke for oss at den kan erstatte et vanlig kart, men kanskje den kan avsløre en snarvei eller to hvis det røyner på.

I morgen kan du lese mer om ting fungerte som vi håpet, og mer om hva vi skal bruke på hytta.

Har du lyst til å prøve deg på droneflyvning? Det trenger ikke være så dyrt, bare sjekk vår samletest med 6 kameradroner til under 500 kroner »

 

Denne artikkelserien ble opprinnelig publisert i påsken 2016, men har blitt løftet frem igjen i år til glede for nye lesere. 

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen