Blogg

– Jeg er en troløs sviker

Redaktøren forteller en ekte kjærlighetshistorie.

Det var kjærlighet ved første blikk, vi var som skapt til hverandre, i hvert fall syntes jeg det. De stramme linjene, men likevel litt myk. Den mørke sensualiteten, med et snev av glitter. Jeg hadde falt pladask for noe av det deiligste jeg hadde sett, som likevel skulle forbli en våt drøm i lang tid.

Etter noen troløse år i andre favner fant jeg min kjærlighet igjen, og denne gangen var det ikke snakk om noe annet. Koste hva det koste vil, den datamaskinen skal bli min!

Thinkpad X

Thinkpad X på vei til Taiwan
Thinkpad X på vei til Taiwan

IBMs Thinkpad X-serie var kort og greit maskinen for meg. Jeg har holdt serien tett til mitt bryst gjennom mange år.

Det var flere grunner til at jeg likte denne serien. Først av alt hadde den en lav vekt, 1,32 kg. Siden jeg lider av kronisk vektfetisjisme er dette noe av det tyngste jeg orker dra på. Prosessor og minne hang med i svingene, så det var ikke så nøye.

En annen ting var designen. Den var helt rå, selv om enkelte røster hevdet den var gammeldags. Kritisere en Thinkpad X? Ignorante barbarer! Thinkpad X var rett og slett en maskin for oss kjennere.

Solid var den også, om man trengte noe å stå på stilte maskinen alltid opp. En av favorittdetaljene var likevel dreneringssystemet, opptil en halv liter med væske kunne du hele ned i tastaturet og alt ville renne ut på undersiden.

Trofast som få: Thinkpad X
Trofast som få: Thinkpad X

Det har riktignok vært enkelte episoder opp gjennom der det ikke bare har vært sann lykke. Det er mer enn en person som har mobbet meg for den gamle maskinen. For eksempel slet jeg mye med å få bilde på eksterne enheter ved presentasjoner og lignende. Slikt har jeg ikke brydd meg om, jeg hevet meg langt over bermen. De som kritiserte en X-serie hadde virkelig ikke skjønt det, og var på ingen måter verdige en ekte X.

Sommeren 2011 gikk det nok mot slutten, det var det liten tvil om. Min trofaste Thinkpad X60s hadde rukket å runde fem år med god margin. Det tredje batteriet var i full bruk, og noen skavanker var det jo, men jeg kjente maskinen som en del av kroppen min så jeg hadde full kontroll. Med en diger strek over skjermen som ikke ville bort var det bare å speide etter noe annet.

Kall meg hva du vil, men jeg felte en aldri så liten tåre da jeg skjønte at den siste watten var i ferd med å renne gjennom Thinkpaden min.

Slangen i paradis

Linjelekker av en annen verden: Vaio Z
Linjelekker av en annen verden: Vaio Z

Nå har jeg altså blitt en troløs svikter. Jeg har latt meg pirre av flere maskiner gjennom tidene, og blant de jeg har vært litt ekstra svake for i den senere tid finner vi både MacBook Air og Samsungs 9-serie. Likevel, ingen av dem kunne by på det min nye kjærlighet kan.

Sony Vaio Z, det er noe litt magisk over navnet. Vaio-maskinene kom sent på det norske markedet, men den nyeste generasjonen med Vaio Z er virkelig noe for sånne som meg. Denne frekke, lille maskinen med så høy oppløsning. 1,175 kg, 13-tommers skjerm med opptil full HD, alternativt bare 1600 x 900. I tillegg har den to SSD-er i RAID 0. Som om det ikke var nok hadde den også en frekk docking med integrert grafikk og alt annet man trenger.

Den virkelige ilddåpen kom med CES nå i januar og CeBIT i mars. Den ble til og med ut på en liten spasertur på 20 km på CES, bare fordi den tilfeldigvis var i vesken. Batteriet holder også en hel messedag, om man bare er litt taktisk med bruken. Men det råeste er nå en gang vekten, og den slanke og velskapte kroppen. Der Thinkpaden var litt tett og kompakt er Vaio Z-en som langbeit og smekker gaselle.

Helt uten irritasjonsmomenter er den dog ikke. Det mest irriterende er kjøleløsningen, som til tider tar helt av. Maskinen hviner som en last med griser på vei til slakteren. Det er rett og slett helt drøyt hva den lille søtnosen greier å dytte ut av støy. I tillegg er det jo prisen, den er skrekkelig. 15 000 og oppover er mye for en maskin, men om du som meg har dem i over fem år så ser ikke regnestykket så galt ut likevel.

For meg er denne nye godsaken perfekt, med sin lave vekt og slanke profil. Som prikken over i-en er det også brukt karbonfiber både her og der på maskinen, og ingenting slår vel karbåååån? Ingenting er som å møte våren i nyforelsket tilstand! :D

Hva er din favorittmaskin? Og ikke minst, er du trofast mot maskinen din? Diskuter gjerne under.

Kommentarer (11)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen