Test

James Blunt ? All The Lost Souls

Monsterhiten "You`re beautiful" fra debutalbumet fungerer fremdeles som en slags oppsummering av James Blunts låtskriverstil. Romantiske viser basert på tradisjonell og klisjèfylt harmonikk fremføres av en brite med et lettere tvilsomt sangtalent. Rettere sagt, James Blunt har en svært original stemme som man enten hater eller elsker. På sitt beste kan den minne om en utrent Rod Stewart, men på sitt jevne lyder det hele som en middels latterlig innsats på en Idol-audition.

Klisjéfylt blåkopi

Musikalsk fløtepus uten artistisk tynge.
Musikalsk fløtepus uten artistisk tynge.

Det hersker liten tvil om at James Blunt har irritert minst like mange radiolyttere som han har sjarmert, til tross for et imponerende platesalg. Førsteplaten toppet den amerikanske Billboard-lista, som den første europeeren etter Elton John og "Candle in the wind" åtte år tidligere. Forhåpentligvis har den verste stormen stilnet, og holder seg moderat, når James Blunt lanserer en tilnærmet blåkopi av "Back To Bedlam".

"All The Lost Souls" åpner med en nostalgisk sak kalt "1973", og denne har samtlige radiolyttere vært nødt til å høre i løpet av de siste ukene. Sporet som minner mest om "You`re beautiful", er "Carry You Home", en komposisjon som faktisk er påfallende og irriterende lik nevnte slager. Samtlige av de nye låtene er pianobaserte ballader, til dels med anstrøk av syttitallsrock, countrygitar og fordekte Bee Gees-tendenser. Utover pianoklimpringen, er besetningen stort sett like oppfinnsom som et kneippbrød.

Lange, like og lette

James Blunt viser med sin nye plate at han er like oppfinnsom som et brød.
James Blunt viser med sin nye plate at han er like oppfinnsom som et brød.

Låtene James Blunt skriver er meget radiovennlige og kan favne en relativt bred målgruppe. Likevel finnes det et stort og påtrengende problem: Samtlige spor på "All The Lost Souls" er for lange, for like og for lette. Etter tretti sekunder har all spenningen forduftet, og det er vanskeligere å holde seg våken gjennom en hel plate enn det er å lære de banale tekstene utenat.

Som du nok har forstått, bærer tekstene på "All The Lost Souls" preg av å være amatørmessige og uinteressante. Et godt eksempel kan hentes fra singelen "I Really Want You". Den går nemlig som følger: «I really want you. I really want you. I really want you – now. No matter what I say or do, the message isn`t getting through, And you`re listening to the sound of my breaking heart. I really want you. I really want you.»

I mangelen på krutt...

Sjangeren James Blunt opererer i har ikke som sitt formål å imponere med oppfinnsomhet og nyskapning. I så måte må man tilgi enkelte av de sutrende og forutsigbare strofene. Likevel går det an å gjøre mer ut av denne typen musikk; en følsom mann med stilsikker bakgrunnshjelp fra piano, bass, gitar og trommer trenger ikke nødvendigvis å bli så kjedelig. For de som leter etter mer givende erstatninger som lever opp til nevnte beskrivelse, kan Damien Rice være et fornuftig sted å begynne.

Konklusjon

James Blunt har avlevert et nærmest obligatorisk oppfølgerverk etter kjempesuksessen i 2005. Sangene fungerer nesten greit dersom målet var å produsere noe ytterst lettbeint og radiovennlig, men ingen av de ti låtene makter å holde interessen oppe i mer enn et halvt minutt.

James Blunt All the Lost Souls   Les mer »

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen