Intervju

Intervju med mannen som vet alt

Canon Norge hadde i går et arrangement for vanlige dødelige – Canon Discovery – der de hadde hentet produktsjefen for Europa, Brian Worley, til å fortelle litt om EOS-systemet. De hadde også lånt inn fotograf Marcel Leiliënhof til å snakke litt om hvordan han arbeider og hvordan en fotograf tenker, samt vise noen av bildene sine.

Det var to runder, en for profesjonelle og avanserte amatører, og en for entusiaster. Mellom disse rundene fikk vi en prat med Worley.

Når man får en person med den produktkunnskapen Worley sitter inne med, på tomannshånd, vi man alltid vite om hva som kommer. Som du kanskje vet, er ikke Canon særlig glad i å snakke om det, og vi måtte derfor finne andre spørsmål til ham. Canon har gjort det de kan for å tette alle hull som kan føre til lekkasjer om hva som kommer, og det har de gjort ganske effektivt. Sjansen for at jeg skulle få vite noe var vel heller liten.

Men han hadde mye annet interessant å snakke om. Blant annet spurte vi om hvorfor de var så harde på dette med lekkasjer.

Ville ikke det ha en effekt når brukere på diskusjonsfora rundt omkring ble helt ville når det kom et troverdig rykte?
- Ikke hvis det skjer hver gang, svarer Worley. Da er det mer effektivt med sjokkeffekten av at det kommer noe ingen hadde ventet.

Jeg vet ikke om dette betyr at de av og til vil lekke noe, så vi skal være usikre. Men det vi vet er i hvert fall at sjokkeffekten er der, enten den er positiv eller negativ.

På forumet vårt har det vært mye diskusjon rundt bildestabilisatorer, og hvis vi ser bort fra Canons behov for å fronte sin egen teknologi, kan du si noe om fordeler og ulemper med stabilisator på et linseelement i forhold til sensorstabilisering?
- Det er to ting som særlig taler for stabilisering på et linseelement. Det ene er at søkerbildet blir stabilisert, men det viktigste er kanskje at det også hjelper autofokusen. Autofokusen får en lettere oppgave når bildet er stødig, og blir dermed raskere og mer pålitelig, sier Brian Worley.

Han sier videre at utfordringen blir å få bildestabilisator i så mange objektiver som mulig, og til en pris som kan konkurrere med de som har stabilisator på sensoren.

Vårt forslag om å ha begge deler, så du kan bruke sensorstabilisator når du ikke har stabilisator i objektivet, stiller han seg ikke avvisende til, men påpeker at for fullformat-sensorer er det veldig vanskelig med sensorstabilisator, siden det krever at bildesirkelen fra objektivet er større en sensoren, slik at sensoren får et område å bevege seg på. Vanlige fullformatobjektiver har bildesirkel som gir svært lite rom for dette.

Man kan naturligvis likevel ha det på kameraene med redusert sensorstørrelse, sier han, men da blir det et skritt ned i funksjonalitet hvis man skulle oppgradere til et fullformatkamera.

Og mens vi snakker om fullformatkamera, hvorfor tror du Canon er det eneste selskapet i dag som leverer dette. Sensorene er riktignok vanskelige å produsere, men det er flere som leverer mellomformatsensorer, og da bør fullformat være mulig?
- Jeg tror mye av grunnen ligger i at Canon eier hele utviklings- og produksjonsprosessen til kameraene sine. Det gjør oss i stand til å utvikle akkurat det vi trenger. Når det gjelder fullformatsensorer, så bør man ha en maskin som lager dem i ett stykke. Det gir få sensorer på en silisiumplate, og stor fare for feil. Mellomformatsensorer lages i flere stykker og settes sammen. Vi har utviklet det vi trenger for å få ganske lav feilrate på sensorene, selv om de lages i ett stykke.

Videre kreves det et low-pass filter foran sensoren for å unngå moiré-effekt. Dette er en meget kostbar komponent, og det var først da vi klarte å produsere denne mye billigere at vi kunne introdusere EOS 5D. Kodak hadde et fullformatkamera til relativt moderat pris for noen år siden. De kunne gjøre det fordi de hadde valgt bort low-pass-filteret. Men det ga dem en del problemer med bildekvaliteten.

På det nye kameraet deres, EOS 1D Mark III, oppgir dere bedre støyegenskaper og bedre dynamisk omfang. Hvordan har dere fått til det, og hvor går denne utviklingen?
- Disse tingene henger sammen. Vi lager den nye sensoren på en 65nm-teknologi, som gjør at alt tar mindre plass. Dermed har vi kunne gjøre mikrolinser og de lysfølsomme delene av sensoren større, slik at mer lys fanges inn. Jo flere fotoner som fanges, jo større dynamisk omfang kan du få, og jo sterkere blir signalet sammenliknet med støyen. Støy er en egenskap med klare fysiske begrensninger. Utviklingen mot lavere støynivå og større dynamisk omfang vil gå i denne retningen, der større deler av sensorens areal blir utnyttet til å samle lys.

Er det også et element av bedre støyfjerning her?
- Vi har utstyrt kameraet med to stk DIGIC III-prosessorer, som er den nye signalprosessoren vår. Dette er det første speilreflekskameraet som har denne, og det er klart at den kan gjøre ting som tidligere prosessorer ikke kunne. Å ha to av dem i parallell skader heller ikke.

I tidlig i fjor høst dukket det opp en Canon-annonse på en israelsk nettside, som sa noe sånt som at ”Enhver legende har en begynnelse”. Som et siste spørsmål spurte jeg Brian Worley om dette, for jeg hadde ikke lagt merke til at det hadde blitt lansert noe som virket som begynnelsen på en legende. Han vred seg litt i stolen, og sa at også dette var regnet som en lekkasje, og at den henspilte på EOS 400D. De som har gått og ventet på det helt store, kan derfor slutte å vente, og heller nyte det faktum at utviklingen innen digitale speilreflekskameraer går jevnt og trutt videre – kanskje uten så mange flere revolusjoner, men absolutt med store forbedringer på mange fronter.

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen