INTERVJU: – Jeg hadde ventet med å kjøpe 4K-TV

Intervju Torkel Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting

(Bilde: Ole Henrik Johansen / Hardware.no / Shutterstock)

– Jeg hadde ventet med å kjøpe 4K-TV

Teknologiguruen mener dagens 4K-TV-er bare er halvferdige.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Rett på innsiden av døren henger det en modell av satellitten Thor 6.
Rett på innsiden av døren henger det en modell av satellitten Thor 6.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Hardware.no/Fornebu: Vi har tatt turen ut til et område som en gang var en del Norges gamle hovedflyplass, som nå blant annet huser et av landets største selskaper – Telenor. Grunnen til at vi tar turen ut hit til Fornebu en regntung morgen, er for å snakke med en av de personene i Norge som vet mest om hvordan din TV-fremtid vil bli.

Via hovedinngangen og gjennom et sikkerhetspunkt finner vi veien til den avdelingen der Torkel Thoresen til daglig har sitt kontor. Han er teknologisjef i Telenor Satellite Broadcasting, et selskap som bidrar sterkt til at du får dine TV-signaler hjem i stuen. En del av jobben hans er å være på jakt etter fremtidens teknologi, og hvordan denne skal brukes for å gi deg nye TV-opplevelser. I tillegg er han også Telenors representant i DVB – et organ som lager pakker med åpne TV-standarder som er i bruk over hele verden.

Telenorbygget på Fornebu er enormt.
Telenorbygget på Fornebu er enormt.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Tema for vårt møte er 4K, den nye oppløsningen som gir deg et langt høyere antall punkter enn hva dagens Full HD-skjermer klarer. Vurderer du å kjøpe deg en slik 4K-TV, har Thoresen et klart tips å komme med.

– Jeg ville forholdt meg rolig til 4K, med mindre du er helt overbevist om at det eneste du skal bruke denne TV-en til er å se filmer, forklarer han. 

Mangler flere viktige elementer 

Per i dag finnes det flere produsenter som har kommet med 4K-modeller, og vi har testet både Samsung, Sony og Philips sine modeller som kan vise deg 3840 x 2160 punkters oppløsning. Men oppløsningen er bare et av flere elementer i en 4K-standard, og flere elementer må på plass før det lønner seg å kjøpe en ny flatskjerm med denne oppløsningen.

– De TV-ene som har kommet er «halvferdige», det vil si at produsentene per i dag anser 4K som kun fire ganger HD-oppløsning. 4K-standarden inneholder så mye mer enn bare oppløsningen, poengterer Thoresen. 

Vi prøver raskt å tenke ut hva det er som mangler av elementer, før Thoresen kommer oss i forkjøpet og oppsummerer raskt hva det hele dreier seg om.

– 4K-TV-ene har samme frekvens som dagens HD-skjermer, og de har det samme antall bit på fargene som dagens HD-TV-er. Dermed får 4K-bildet det samme dynamikkområde som HDTV. Samtidig er det knyttet flere spørsmålstegn til HDMI 2.0, der dagens TV-er kun benytter støtten for å øke bildefrekvensen til 50 eller 60 bilder per sekund. De TV-ene som selges nå kan brukes til å se på film, men kan nok i begrenset grad brukes til å se på vanlige TV-sendinger i fremtiden, forklarer han.

Han tar frem et par tusjer, en PC med en PowerPoint-presentasjon på, og setter seg godt til rette. Det er helt tydelig at det nå vil komme en grundigere forklaring på det han nettopp har ramset opp. 

Nytt standardiseringsdokument

Thoresen tar tak i en VGA-kabel som ligger på siden av bordet i møterommet, og kjører i gang sin presentasjon. Første side er en oversikt over det som er det nye standardiseringsdokumentet rundt Ultra High Definition Television (UHDTV) fra den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU); også kjent som Rec.2020.

– Dette dokumentet beskriver framtidens TV-standarder, ikke bare 4K, men også en framtidig 8K standard med 7680 × 4320 pixler.

– I standardiseringsarbeidet jobber DVB nå med 4K. Dette arbeidet deles opp i to faser, der første fase er 4K med en frekvens på 50 eller 60 bilder per sekund, fulgt opp av fase to som er 4K med 120 bilder per sekund.  Det er også krav til en fargedybde på enten 8, 10 eller 12 bit, og et utvidet fargespekter i forhold til dagens HD-standard, sier Thoresen. 

Torkel Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting.
Torkel Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Viktig med høyere frekvens 

De flatskjermene som har kommet på markedet i dag med støtte for 4K, klarer å vise deg denne oppløsningen med maksimalt 50 eller 60 bilder per sekund. Ifølge plansjen vi nettopp har sett vil 4K etter hvert komme opp i 120 bilder per sekund, en frekvens som er ment for USA og Japan, og trolig ikke blir noe av i Europa. Og forklaringen er enklere enn du skulle tro – lysnettet vi bruker.

– Tanken var at 4K med 120 bilder per sekund skulle brukes som en universal standard, og konverteres om for å kunne brukes i Europa. Den trenden ser det ut til at vi er på vei vekk i fra, og at enten 100 eller 150 Hz vil dukke opp i Europa, fordi vårt lysnett ikke passer sammen med en frekvens på 120 bilder per sekund, poengterer Thoresen.

Han snur på stolen han sitter på, tar frem en tusj, og tegner en sinuskurve for oss på tavla som skal illustrere svingningene fra en glødepære.

– Problemet med elektrisk lys, er at det følger en sinuskurve. Så lyset fra en glødelampe slår seg av og på 50 ganger i sekundet, uten at øyet vårt oppfatter det. Problemet blir når du filmer med et annet antall bilder per sekund enn det lyset har i frekvens. Et eksempel på dette var en dokumentar fra Mexico, filmet for en del år siden  av et europeisk TV-team. De brukte europeiske kameraer, og resultatet var at bildet flimret noe fryktelig. Grunnen var jo at de hadde kameraer som gjorde opptak i 50 bilder per sekund, mens lysnettet i Mexico hadde en frekvens på 60, forklarer Thoresen.

Kan bli både 100 og 150 Hz med 4K-oppløsning

Dermed vil det kanskje komme en egen standard for Europa når det gjelder frekvens, der du mest sannsynlig enten får 100 eller 150 Hz opptak/sending. Men vil du egentlig ha behov for TV-sendinger med så mange bilder per sekund?

– Under årets IBC-messe i Amsterdam fikk jeg mulighet til å se opptak av et hekkeløp som var gjort i både 50 og 150 Hz, på hver sin skjerm. Det pussige var at skjermen som viste 150 bilder per sekund virket å gå saktere enn den andre, men til gjengjeld var skarpheten og bevegelsene betydelig mer naturlige i 150 Hz, sier Thoresen

Se forskjellen på 150 og 50 Hz.
Se forskjellen på 150 og 50 Hz.Foto: Torkel Thoresen / Telenor Satellite Broadcasting

Han drar frem et bilde fra seansen, som du kan se til høyre i artikkelen. Legg merke til beinet til løper nummer fire fra venstre. På skjermen med 50 Hz (den til høyre) ser det ut som beinet stammer fra et spøkelse, mens det er mye skarpere på skjermen med høyere frekvens. Thoresen ser dog ingen grunn til å stoppe ved 150 bilder per sekund. 

– Ved samme messe så vi et japansk opptak, der de hadde skutt en fotballkamp med tre forskjellige frekvenser; 60, 120 og 240 bilder per sekund. Å se fotball i 240 bilder per sekund er en helt ny opplevelse. Selv i de aller raskeste panoreringene ser gresset ut som gress, og ikke et biljardbord, fortsetter Thoresen.

Men selv om vi beveger oss opp i hastigheter på 240 bilder i sekund, vil det fortsatt være slik at Europa en annen frekvens (50 Hz), og dermed vil fortsatt samme konverteringsproblematikk gjelde. Ved å klemme ut enda flere bilder per sekund vil derimot problemet være løst.

– En gang i fremtiden så kan det jo hende vi når 300 Hz, i så fall vil det være første gangen begge standardene møtes. Antall bilder per sekund ville nok være høyere enn nødvendig, men du vil i alle fall være kvitt behovet for å konvertere om. I stedet vil nye problemer dukke opp, som for eksempel ha nok lys til å klare å eksponere gode nok bilder med den skuddhastigheten. Her vil det kreves mye lys, forteller Thoresen.

Vil helst ha 10 bits farger

Den minste trekanten viser dagens fargespekter i HD. Den største hva den skal bli for 4K.
Den minste trekanten viser dagens fargespekter i HD. Den største hva den skal bli for 4K.Foto: Sakurambo / Wikimedia Commons

Du husker kanskje den første flatskjermen du kjøpte? Mest sannsynlig hadde den et klistremerke det stod HD Ready på. For å få et slikt merke måtte skjermen oppfylle visse krav. Tilsvarende krav for 4K ble presentert under årets IBC-messe i Amsterdam, krav som kringkasterne ikke syns er gode nok.

– Det er flere punkter her som etter min mening er for svake. Først og fremst skal det være nok å ha 8 bits fargedybde, mens aktørene innenfor kringkasting ønsker at vi går opp til minst 10 bits fargedybde. Samtidig er det nok at TV-en klarer 50 eller 60 Hz, har samme fargegeometrien som Full HD, og ikke minst PCM 2.0 stereolyd, sier Thoresen.

Thoresen viser oss et par eksempler på hva steget fra 8 til 10 bits fargedybde har å si for kvaliteten, og forskjellen er lett synbar. Spesielt blir overgangen mellom nyanser av samme farge sømløs på 10 bit, mens 8 bit tydelig sliter med å tette overgangene. 

Skal man følge det som står i anbefalingene fra Rec.2020 skal fargespekteret utvides for 4K, og som du kan se av de to spektrene til høyre, er det snakk om en vesentlig forbedring i forhold til hva HD presterer i dag. Spesielt får grønnfargen langt flere nyanser å spille på, samtidig som rødt også får flere nyanser å gå på. Blått på sin side gjennomgår ikke like store endringer.

Mangler skikkelig HDMI 2.0

For at du skal kunne se 4K med høyere bildefrekvens enn 25 eller 30 bilder per sekund, må du bruke den nye HDMI 2.0-standarden. Det nye grensesnittet ble lansert under årets IFA-messe i Berlin, men dagens 4K-TV-er bruker kun deler av det nye grensesnittet. 

HDMI 2.0 ble lansert under årets IFA-messe.
HDMI 2.0 ble lansert under årets IFA-messe.Foto: Shutterstock, Andrei Shumskiy

– Dagens 4K-skjermer reklamerer med at de har HDMI 2.0, men det gjelder kun delen der du kan få 50/60 bilders frekvens. HDMI 2.0-standarden inneholder mer enn bare økt bildefrekvens, forklarer Thoresen.

Han viser oss en ny plansje som viser hvilke elementer HDMI 2.0 inneholder.

– I tillegg til støtte for 4K oppløsning med 50 eller 60 bilder per sekund – merk at den altså ikke klarer 120 Hz – kan du blant annet sende lyd over hele 32 kanaler med HDMI 2.0, et behov jeg ikke vet om noen har? Videre kan du sende to forskjellige bilder til samme skjerm, og ikke minst en forbedret støtte for funksjoner via CEC, sier Thoresen.

Ettersom 100 eller 150 Hz bildefrekvens kan bli en realitet om noen år, stiller vi spørsmål ved om det kanskje er på tide å parkere HDMI og heller se til andre overføringsteknologier.

– Det kan godt hende vi må ta i bruk et annet grensesnitt. Per i dag er det DisplayPort som seiler opp som det beste alternativet, fortsetter Thoresen.

Høyere dynamikk i bildet 

HDR-teknologien tar flere bilder med forskjellige eksponering, og setter de sammen til et.
HDR-teknologien tar flere bilder med forskjellige eksponering, og setter de sammen til et.Foto: Mariano Szklanny / Wikipedia

Et siste punkt i standardiseringsdokumentet fra ITU, er at 4K skal ha høyere brede dynamikkområde enn hva Full HD har i dag.

– Øyet vårt kan se et mye større dynamikkområdet en for eksempel en CCD- eller CMOS-sensor, som brukes til å lage HD i dag. Det jobbes med å heve dette området, slik at det skal være enklere å filme noe som ligger dels i skygge og dels i sollys, og få ut detaljer fra begge områdene uten at området som ligger i sollys viskes ut i hvitt, forklarer Thoresen.

Det finnes mange muligheter for å løse dette, der et alternativ er å bruke en funksjon som vi lenge har sett blant stillbildekameraer, High Dynamic Range (HDR). Ved at kameraet tar informasjon fra både et over- og undereksponert bilde, kan de settes sammen og resultatet er langt bedre detaljer i både mørke og lyse partier. Men det er langt enklere å gjennomføre på et stillkamera enn på video.   

– Det er flere måter å øke dynamikkområdet på. Hvis du har en vanlig sensor med Bayer-filter, kan du blant annet bruke et prisme for å dele lyset og bruke to slike sensorer. Det har også vært gjort forsøk på å lese ut det under- og overeksponerte bildet med ulik tid fra samme sensor med blandet hell. Et annet alternativ vi ser på er å bruke en slags Bayer-maske med gråtoner, men dette blir avansert når du skal ha de vanlige maskene for farger i tillegg. Det vil kreve enormt mange punkter, forteller han.

Dermed har vi fått en detaljert gjennomgang fra en av de personene i Norge som vet mest om hvordan TV-teknologi fungerer, og konklusjonen er som følger: Ikke kjøp 4K-TV-er i dag dersom du har tenkt å bruke denne til noe annet enn å kun se film på. Det er fortsatt mange spørsmål som skal besvares og bestemmes, før alle elementer rundt det å sende og se 4K er på plass.

Det finnes andre ting enn film og TV som kan benytte 4K-oppløsning.
Les hvordan det er å spille i 4K på en TV til 130 000 kroner »

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen