Intervju Dag Spant

(Bilde: Dag Spant)

– Til slutt lå alle soldatene i gjørma og lo, og jeg lo, alle lo

Gatefotograf Dag Spant sitter på en ufattelig mengde historier.

Fotograf Dag Spant er en mann som liker å fortelle. Både bilder og ord triller ut av en tilsynelatende utømmelig eske av historier, enten det er hans egne eller fortellingene han observerer rundt seg.

Så har den erfarne reklamefotografen rukket å samle opp en rekke historier allerede.

Gatefotografen

Dag Spant. .
Dag Spant. .Foto: Kjersti Stuestøl

Det er først og fremst mennesker som fascinerer Spant, da særlig i form av gatefotografi – en sjanger han gjerne skulle sett var større i Norge.

– Gatefotografi er noe jeg tror kommer kommer til å eksplodere her hjemme den dagen man skjønner at man ikke må ha en Leica – at man kan bruke nesten hva som helst. Det er hvordan man bruker kamera som er viktig, men selvfølgelig er det noen kameramodeller som passer bedre enn andre. Størrelsen har også en del å si. 

Selv forsøker han å fremstå så lite skummel som mulig.

–  Det finnes ikke noe mer provoserende enn å se et menneske som gjemmer seg bak en stort kamera og så hører man bare «floffloff». Jeg har små kameraer, med beskjeden lyd som jeg aldri har foran fjeset. Jeg smiler til mennesker og hvis de skjønner hva jeg holder på med så ablegøyer jeg gjerne, smiler og er blid og får gjerne et smil tilbake – og det er det som nesten alltid skjer. 

Han fortsetter:

–  Det er sjeldent at noen blir provosert. De ser at jeg har noe som oppleves som et «tøysekamera». Ikke farlig og provoserende. Jeg tar bort alle de elementene som gjør at jeg er skremmende. Jeg ønsker jo også å ha en kommunikasjon, å se folk i øynene.

Foto: Dag Spant

Tar et oppgjør med utstyrsfokuset

En av Spants kjepphester, er nettopp det stadige jaget etter kraftigere, større og bedre utstyr. Han ser helst at folk finner ut av hva de faktisk trenger.

– Man sitter i seriøse diskusjoner og prater om biler og så sier man, «ja denne akselerer fra null til hundre på seks sekunder». Da er du oppe i maksimalt tillatt hastighet i løpet av sekunder. Og så har den topphastighet på 280 kilometer i timen, mens fartsgrensen er på 100. Hva er da vitsen?

Og mannen lever absolutt som han preker:

– Bare for å teste min egen påstand kjøpte jeg bilen med desidert minst motor, bare for å se om det ville irritere meg, en liten Citröen med 60 HK. Den kjørte jeg med i tre år. Fungerte utmerket.

Foto: Dag Spant

– Hvis jeg skulle skrevet en bok og brukt 80 prosent av tiden min på å finne ut av hvordan PC-en fungerte eller om jeg trengte en bedre PC, eller kanskje putte noe oppå PC-en så den blir bedre, da hadde det aldri blitt noen bok. Og der er foto, omtrent. Vi må fjerne alt «tullet» og begynner å se det som er rundt oss.

Den erfarne reklamefotografen overfører også dette prinsippet til fotografering.  

–  Jeg kan gå inn og kjøpe et kamera til 2000 – 3000 kroner og så gjøre en tung fotojobb med det. Det er ikke noe problem; jeg har litt dårligere objektiv og må gjøre en del etterarbeid, men i utgangspunktet kan jeg fint gjøre det. Det går selvsagt lettere med et bedre kamera, men det er en grense for hvor bra utstyr jeg trenger og hva det kan gjøre for meg. Da er jeg heller opptatt av å finne riktig utstyr som passer til de oppgavene jeg skal løse istedenfor å fokusere på megapiksler, fullformat, råfiler og alle disse tingene, som egentlig er relatert til en kvalitetsheving som hver for seg ikke er så store.

Foto: Dag Spant

Nye muligheter med moderne teknologi

Istedenfor å fokusere på megapiksler, fullformat og råfiler – elementer Spant hevder er relatert til en minimal kvalitetsheving – ønsker han heller å snakke om bildene han kan ta i dag som ikke ville vært mulig å ta bare for noen år siden.

–  Ta en ting som virkelig er en revolusjon; bildestabilisatoren. Jeg er lykkelig eier av kameraer som er stabilisert i fem retninger. Få prater om det, men det er en fantastisk greie. Da jeg var i London hadde jeg med meg en E-M1 og 75mm 1.8, som tilsvarer 150mm, og fotograferte mennesker håndholdt om natta. Dette her er langt unna tradisjonell gatefotografering, å jobbe med en lang portrettele i bare gatebelysning.

–  Jeg er da enda nærmere det jeg kan dokumentere bare ved å blunke. Så kombinasjon av stabilisering i kamera, at du kan fotografere med opp til 3200 ISO og et lyssterkt objektiv som leverer på 1.8 – det er jo fantastisk.

På fototur i London.
På fototur i London.Foto: Dag Spant

Tilbakeholdne nordmenn

Tilbake til gatefotografering. Hva tror Spant er årsaken til at sjangeren ennå ikke har fått helt fotfeste her på berget? Noe av årsaken kan være at vi rett og slett er litt for tilbakeholdne og beskjedne.

– Norge har ikke kommet så langt med gatefoto fordi vi sliter litt med det moralske; hva har vi lov til. Vi påberoper oss å ha egne meninger, men det blir litt flokkmentalitet. Vi er veldig opptatt av å være i en gruppe.

Foto: Dag Spant

Ifølge Spant krever gatefotografi at man bryter litt med vante tankemønstre. Som for eksempel den sjenansen mange har når det kommer til å fotografere fremmede på gata. Spant selv fremstår så uredd at vi lurer på om han i det hele tatt bryr seg om hva andre tenker når han fotograferer dem:

–  Jeg tenker ikke tanken en gang. Jeg tenker «er de større eller mindre enn meg?» sier han halvveis på fleip. Men han understreker samtidig at han ikke alltid har vært sånn, han har bare hatt noen år å stadig utfordre seg selv på.

– Tidligere var jeg så sjenert bak kameraet at jeg ikke turte å ta bilde av en stein om noen så meg. Men man må stadig presse grenser. Man kommer til et visst punkt og så tør man å ta det bildet. Jeg kaller det en «mur», og den muren har jeg klart å rive ned. Men de fleste tør ikke, har ikke tid, skal gjøre det en annen gang.

Foto: Dag Spant

Humor og selvutfordringer

Dag Spant har arrangert en rekke workshops hvor han veileder gryende gatefotografer i nettopp hvordan å overvinne de mentale hindrene man må forbi for å tørre å ta bilder av andre.

Foto: Dag Spant

– Jeg liker å lære folk til å bli flinke til å ta bilder. Fortelle gode historier. Når jeg holder workshop eller foredrag er nesten alltid første spørsmål hva har vi lov til, og hvordan unngå å «få seg en på trynet» . For eksempel i Frankrike kan vi lage et kort hvor det står på fransk «Jeg er på fotokurs med Dag Spant, han har fortalt at jeg kan ta bilder, kjeft på han». Vi bruker humor – humor går i 90 prosent av tilfellene. Litt sånn, «jeg er helt uskyldig, jeg gjør som læreren min sier». Eller lære seg noen høflige fraser, vi starter der.

Skal vi tro Spant, kan alle lære seg å ta gode bilder:

– Jeg har en påstand om at jeg kan lære deg å ta gode bilder i løpet av få dager. Målet er å fjerne noen av de stolpene som står i veien som gjør at du ikke tør eller ikke klarer å tenke i et visuelt språk og fortelle gode historier. Der er ganske snålt å se hvor lettet mange blir når man tar bort utstyrsfokuset, og flytter fokus over på gleden ved å fortelle gode visuelle historier.

Foto: Dag Spant

Han vet at han kanskje provoserer med uttalelsen, men mest av alt ønsker han å inspirere til å få folk til å slippe livbøyen for å legge på svøm.

Selv folk som har mye teoretisk kunnskap innabords kan ha mye å hente på å utfordre seg, forklarer han.

– Jeg er veldig tilhenger av kunnskap i utgangspunktet, men kunnskap er vår beste venn og verste fiende. Kunnskap er noe som skaper en trygghet, og tilhørighet, men kan også føre til stagnasjon. En god prosess vil etter min mening være at man skaffe seg så mye kunskap som er tilrådlig, for siden å stille spørsmål ved og utfordre denne kunskapen. Dette kan vel kalles en kreativ prosess, og forhåpentligvis føre til en mer personlig måte å se verden rundt seg på.

Spant går gjerne rett inn i situasjonen han fotograferer. .
Spant går gjerne rett inn i situasjonen han fotograferer. .Foto: Dag Spant

Utfordringene med gatefoto

Som vi nylig skrev om finnes lover og regler man må forholde seg til når man er ute og fotograferer. Spant uttrykker kanskje frustrasjon over regelbundne nordmenn, men han er klar på at det finnes grenser for hva som er greit:

– Selvfølgelig finnes det grenser. Hvis du har skavanker eller er i en vanskelig situasjon, har jeg min klare moral – hvor jeg setter grenser. Barnehager, skolegårder og slikt, der har du ikke noe å gjøre med kamera uten å ha tillatelse til det.

Det har ikke alltid gått knirkefritt for den erfarne fotografen. Han har både blitt truet med juling og nesten blitt arrestert, men med et norsk pass på innerlomma kan man slippe unna med mye, hevder han.

Fra Ibi-festivalen.
Fra Ibi-festivalen.Foto: Dag Spant

Nullkommunikasjon

Skulle ikke passet være nok, har Spant andre triks i ermet:

–  En gang i Beijing, hvor de er ute i parkene og gjør sånne ting som de gjør i parkene i Kina, som å danse swing klokken åtte om morgenen, så kommer det inn soldater i tropper. 20 i hver, sikkert 100 mann, med høye kneløft. Alle de andre forsvinner ut av parken, og så begynner soldatene å grave opp plenen og sprøyte på vann før de starter med synkrontrening.

Ikke helt uventet fisket Spant opp kameraet og begynte å fotografere:

– Og da praktiserte jeg noe som jeg ikke skjønte den gangen, men som jeg siden har kalt nullkommunikasjon. Det vil si absolutt null, for hvis du finner ett ord å linke så er du ferdig. Da jeg sto og fotograferte disse soldatene kom et befal bort til meg og sa «No no». Kunne jeg da si «yes»? 

Foto: Dag Spant

Han fortsetter:

–  Nei, jeg begynte å snakke om «Julaften, jeg husker julaften var så trist, jeg fikk ingen presanger. Da jeg var liten fikk jeg MASSE presanger». Så senket jeg kameraet for å ikke virke provoserende, klappet ham på skulderen, og tullepratet videre.

Men Spant gav seg ikke:

– De prøvde seg igjen med «no no», og jeg fortsatte «men du vet, mora mi hun er ikke god…» Det var ikke ett ord av det jeg sa som han kunne forstå, men jeg virket ikke provoserende og han så meg antagelig som litt halvtomsete og helt klart ufarlig. Seks ganger var de borte hos meg og prøvde å stanse meg. Det ble bare mer og mer latter, til slutt lå alle soldatene i gjørma og lo, og jeg lo – alle lo.

Foto: Dag Spant

Også her hjemme har fotografen brutt noen konvensjoner for å løse floker.

– Jeg improviserer som regel. For å ta norske forhold, en gang jeg fotograferte en kul bygning ute på Sjølyst kom det en fyr bort og spurte «Hva i helvete driver du med?». Da tenkte jeg meg litt om, før jeg svarte «Det skal faen meg du drite i, kom deg for helvete inn i den helvetes bygningen og kom ut igjen og spør meg på en høflig måte. Da skal jeg svare på en høflig måte også.»

– Da gikk han inn i bygningen, kom ut og spurte meg på en høflig måte og så tok han med meg inn og viste meg bygningen utvendig og innvendig.

Foto: Dag Spant

Skudd dreper

Ved siden av utstyrsfokuset, er det særlig ett ord som irriterer Spant: «Blinkskudd». Skudd dreper, påpeker han.

– Blinkskudd oppfatter jeg som en desperat jakt etter å finne noe som kan se litt kult ut. Hadde du flaks eller hadde du ikke flaks?

Istedenfor oppmuntrer han gryende fotografer til å være mindre opptatt av flaks og heller tenke litt i forkant av fotograferingen.

– En felle mange gjør er å fortelle den historien som er deres hverdag: gravide venninner, ender ved Østensjøvannet og så videre. Og det er helt ålreit, men du må først finne ut hvem du vil lage en historie for: deg og familien, eller en historie for mange mennesker? Da kanskje du må tenke annerledes.

Foto: Dag Spant

Et relativt enkelt knep for å komme seg ut av det velkjente har han også på lager:

– Et godt råd hvis du vil ta bra bilder, gå ut og fotografer noe du ikke har særlig greie på, ting du kan ha forventninger til. Gjerne ting du opplever for første gang. Kanskje til og med noe du ikke liker? Det å gå ut og bruke kameraet til å dokumentere ting som er nytt og spennende for deg, gir ofte bilder hvor denne nysgjerrigheten synes og blir en viktig del av bildene.

Han oppfordrer i tillegg gryende gatefotografer å gå tettere innpå.

 – Jeg vil være i motivet. Bilder jeg ser på avstand gir meg ikke noe særlig.

Aller helst ser Dag Spant at du hiver deg utpå med en gang. Han ønsker nemlig å se flere ivrige gatefotografer i Norge.

 – Jeg gleder meg til den dagen det blir mange av oss som finner glede i å utvikle en personlig måte å visualisere og fortelle om vår helt personlige måte å se verden rundt oss på. Folk som kaller seg Gatefotografer.

Se flere av Dag Spants bilder i bildekarusellen nedenfor. 

Trenger du litt mer fotoinspirasjon? Her har du 10 tips som fungerer, uansett hvilket utstyr du bruker»

Redaksjonen opplyser: Dag Spant er en av Olympus' fotografambassadører. 

(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
På fototur i London. (Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
Oktoberfestival i Munchen (Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
(Bilde: Dag Spant)
Spant går gjerne rett inn i situasjonen han fotograferer. (Bilde: Dag Spant)
Fra Ibi-festivalen. (Bilde: Dag Spant)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen