Det er kanskje ikke verdt det å dra til Mars om du bare får leve 68 dager... (Bilde: Mars One/Shutterstock 111869267/teknofil.no/montasje)

Ingen Mars-landing allikevel?

Ny rapport mener astronautene vil dø etter 68 dager.

Mars One hørtes unektelig ut som et prosjekt hinsides all fornuft da det ble lansert, og flere mener da også at det er dømt til å mislykkes, og at det er alt for tidlig å bosette mennesker på Mars nå. Det er en gruppe studenter fra Massachusets Institute of Technology (MIT) helt enige i, og de mener fremtidsutsiktene for prosjektet er dystrere enn man har trodd til nå.

Astronautene vil nemlig dø. Etter nærmere bestemt 68 dager.

Mange små detaljer

Påstanden kommer frem i en rapport publisert på MITs egne nettsider (PDF), der det står skrevet at astronautene vil være døde etter omtrent 68 dager. Rapporten er sammenfattet av Sydney Do, Koki Ho, Samuel Schreiner, Andrew Owens og Olivier de Wec, som alle sammen studerer ved MIT.

Ifølge studentenes beregninger er det ironisk nok alle de livsnødvendige plantene astronautene skal leve av som er hovedproblemet. Astronautene vil i praksis komme til å bo i et drivhus, ettersom plantene vil dyrkes i samme miljø som astronautene bor i.

Dette vil føre til et farlig høyt oksygennivå i leveområdene til astronautene, men ifølge rapporten er ikke det hovedproblemet. Hovedproblemet er at man ikke har noen måte å skille ut denne gassen fra lufta på.

Mars One vil sette opp mange små moduler på Mars som starten på prosjektet, for deretter å bygge ut.
Mars One vil sette opp mange små moduler på Mars som starten på prosjektet, for deretter å bygge ut.Foto: Mars One

På grunn av dette vil astronautene få store pusteproblemer og dø på dag 68, ettersom nitrogennivået – og dermed trykket – i lufta vil bli livstruende lavt. Men studentene mener at det vil bli svært ubehagelig å leve der allerede fra dag 66, når de medbrakte nitrogentankene går tomme for gass. Hadde man hatt en måte å skille oksygen fra nitrogen i lufta på, så ville saken stilt seg annerledes, ifølge studentene.

Dessuten vil luftfuktigheten i leveområdene være godt oppunder 100%, ettersom drivhuseffekten blir gigantisk når den får så lite plass å boltre seg på. Ikke veldig optimistiske utsikter for prosjektet, altså.

Mange beregninger, men bom allikevel?

I rapporten er det beregnet for én mannlig astronaut på 72 kg, én på 75 kg og 2 kvinnelige astronauter på 55 kg. Dette er «...typisk for astronaut-befolkningen på Mars...», ifølge studentene. Disse målene er også en av grunnstenene i beregningene, ettersom det har en del å si for hvor mye oksygen astronautene kommer til å bruke.

Søvnmønsteret til personene er også beregnet, sammen med en mengde andre små detaljer og kompliserte utregninger som er med på å påvirke resultatet. 

Detaljnivået er stort i rapporten.
Detaljnivået er stort i rapporten.Foto: Sydney Do, Koki Ho, Samuel Schreiner, Andrew Owens og Olivier de Weck/MIT

Det er flott med kompliserte beregninger, men det er flere som mener at rapporten nok er i overkant pessimistisk. Blant dem sjefen bak Mars One-prosjektet, Bas Landorp.

«Det er mange utfordringer på veien mellom i dag og det å sende mennesker til Mars, men det å fjerne oksygen er definitivt ikke et av dem», sa Landorp i en kommentar til rapporten.

Ifølge ham finnes det allerede i dag en metode for å skille ut oksygen fra lufta, kalt «pressure swing adsorption». Akkurat hvordan dette fungerer skal vi ikke gå inn på her, men det viser iallefall at det er noe man har tenkt på i prosjektet. Om studentene har en kommentar til dette er uvisst, men de har iallefall lovt å oppdatere rapporten om nye opplysninger kommer frem.

Verdensrommet er et merkelig sted:
Visste du for eksempel at det lukter helt grusomt der? »

(Kilde: Cnet, MIT (PDF))

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen