Ganske smarte mobiler, Linux-programvare som ser ut som MacOS og kasetter for musikk. Dette er teknologien Nord-Korea bruker.
Ganske smarte mobiler, Linux-programvare som ser ut som MacOS og kasetter for musikk. Dette er teknologien Nord-Korea bruker. (Foto: Montasje)

I Nord-Korea lytter de til kassetter og etterligner Apples MacOS

Nabolandene Sør-Korea, Japan, Taiwan og Kina er teknologiske stormakter, men om du krysser over den demilitariserte sonen på 38. breddegrad er det rene tidsreisen du har i vente. 

Ser man bort fra det mye omdiskuterte atomvåpenprogrammet og romprogrammet deres har nemlig ikke den jevne nordkoreaner særlig mye elektronikk å sysle med.

I Nord-Kora er Vestens for lengst kasserte tekiske duppedingser fortsatt å anse som hete teknonyheter, om de er å få tak i.

La oss ta en titt på hva som er det siste skrik av nordkoreansk teknologi. 

Får ny smarttelefon i år

Her reklameres det for den nye Arirang 171-telefonen på det regimekontrollerte pressebyrået DPKRK Todays nettsider tidligere i år. Foto: DPRK Today

Flere og flere nordkoreanere skaffer seg mobiltelefoner og i 2015 var antall abonnenter oppe i omtrent 2,5 millioner. En av de få tilgjengelige telefonene heter Arirang og ble lansert i 2013. Selv om Nord-Koreas propaganda-kanal hevder telefonen er laget i landet er den satt sammen i nabolandet Kina og modifisert for å støtte for Nord-Koreas intranett. Telefonen har 3G-mottaker, berøringsskjerm og kjører Android. 

En ny telefon, kalt Arirang 171, har imidlertid akkurat blitt lansert. Denne har en stor 5,5-tommers skjerm, er kraftigere, ser ut som en moderne smarttelefon og kjører en oppdatert versjon av Android Nougat som vi i resten av verden fikk i 2016. Også denne telefonen er laget i Kina, et av få land Nord-Korea handler med.

Datamaskiner er på sin side forbeholdt medlemmer av partiet, den militære ledelsen og utvalgte, privilegerte borgere i tillegg til skole- og universitetselever. De kan også brukes på internettkafeer og det er stort sett snakk om eldre kinesiske maskiner som er importert.

Ellers selges det enkelte Android-baserte nettbrett, kalt Samjiyon, som kan brukes for å få tilgang til det Nord-Koreanske intranettet. Disse har støtte for datakommunikasjon med 3G, men ingen WiFi.  

Ikke internett, men «Kwangmyong»

De mest talentfulle unge lærer data etter skoletid i Pyongyang. I denne timen skjøt de ned fallskjermsoldater. Foto: Annemor Larsen, VG

Nord-Korea har sitt eget gratis internett kalt «Kwangmyong». Dette mangler imidlertid mye av det vi i Vesten forbinder med internett og oppfører seg i praksis som et intranett hvor innbyggere kun gis tilgang til nettsteder fra eget land. Denne begrensningen går begge veier ettersom vi utenfor landets grenser ikke har tilgang til de fleste av deres nettsteder, som alle slutter på Nord-Koreas toppdomene (.kp) og selvsagt er drevet og godkjent av regimet.

Noen unntak finnes, og blant annet håper regimet at resten av verden stopper innom landets offisielle pressebyrå, KCNA, som sprer propaganda på flere store verdensspråk. 

Enkelte universiteter, høytstående medlemmer av partiet, samt utlendinger som besøker landet, får faktisk tilgang til det internettet vi kjenner. Dette skjer via én enkelt kobling som snirkler seg under grensen til Kina og videre ut globalt. All internettrafikk over denne linjen er selvsagt like godt overvåket av myndighetene som trafikken innad på Kwangmyong og er også kraftig sensurert.

All trafikk på Kwangmyong, fra hvilke nettsider som besøkes til hva du skriver i e-poster blir følgelig logget og overvåket.

For øvrig setter nok de færreste utlendinger særlig pris på å surfe på Kwangmyong eller videre ut på internett, da oppkoblingen skjer over en oppringt, analog, telefonlinje slik vi husker det fra tidlig 90-tall. Ifølge Wikipedia bestod Kwangmyong av mellom 1000 og 5500 nettsteder i 2014. Dette er oftest informasjonssider fra kommunene og ulike myndigheter, kulturorganisasjoner, universiteter eller forskningsbaserte institusjoner. Enkelte forskningsbaserte nettsider fra det åpne internett er også tilgjengelig, men da i en nedlastet og sensurert kopi. 

Det er ikke mulig å fastslå hvor mange nordkoreanere som har tilgang til eller benytter Kwangmyong, men i 2016 ble det ifølge CIA anslått at det fantes i underkant av 1,2 millioner abonnenter fordelt på landets 22 millioner innbyggere. Det antas at disse primært går til høytstående innbyggere i Pyongyang, men også internettkafeer i store byer hvor intranettet er tilgjengelig. 

Foretrekker de Windows eller macOS?

Et annet viktig spørsmål er om den jevne Nord-Koreaner ville valgt Windows eller Apples macOS. Mye tyder på at dersom en Nord-Koreaner fikk valget ville han følt seg hjemme i Apples macOS. Ifølge Business Insider var (piratkopierte) Microsofts Windows XP en del brukt tidligere, men etter hvert som datamaskiner ble mer utbredt i staten, blant priviligerte borgere og universitetsstudenter, utviklet Nord-Korea sitt eget OS som de har kalt «Red Star». Red Star er nå i versjon 3.0 og er lite annet enn et modifisert Linux-operativsystem, men selvsagt har staten gjort en del helt nødvendige «forbedringer». Blant annet er det satt opp for å gi tilgang til landets lukkede intranett. 

Selveste Kim er ifølge tidigere fotografier svoren Apple-fanboy. Det er kanskje derfor Red Star 3 ser ut som en MacOS-klone. Fra skjermbilder kjenner vi nemlig igjen både «Docken», menylinjen og «Finder». 

Red Star 3.0, en spesialtilpasset Linux-distro, ligner veldig mye på Apples MacOS.

Ellers er Red Star 3 forhåndslastet med produktivitetsverktøy som et skriveprogram, en e-post-leser og nettleseren «Naenara» – som er en heftig modifisert versjon av den åpne nettleseren Firefox. 

En liten «fun fact» er at regimet har fjernet muligheten til å velge Sør-Korea fra valget over tilgjengelige tidssoner. Red Star kommer ellers med en rekke flotte bakgrunner som viser Nord-Korea fra sin beste side, enten det er ruvende fjell, idylliske landsbyer eller frukttrær og åkrer i blomstring. Eventuelt artilleri og andre krigsmaskiner.

Selvsagt gjenspeiles det hvem som har satt opp operativsystemet. Dersom noen forsøker å gjøre endringer i systemet, som å deaktivere sikkerhetsfunksjoner som anti-virus eller brannmur, vises en feilmelding eller maskinen restarter. Alle filer som er innom en datamaskin med Red Star blir dessuten vannmerket, melder Reuters. Det vil si at dokumenter eller filmer, som gjerne spres ulovlig via DVD-er eller minnepinner, alltid vil kunne spores tilbake til alle som har hatt befatning med innholdet. Selv filer som ikke åpnes merkes med at de har vært innom datamaskinen din. Alt uten at brukeren får beskjed om det, selvsagt.

Ingen Spotify eller «Netflix and Chill»

Flatskjermer selges i en forretning i Pyongyang, men det ser selvsagt langt mellom dem som har råd til slike. Foto: Annemor Larsen, VG

Mange nordkoreanere antas å ha TV-apparater hjemme. Dette har ikke regimet noe problem med ettersom utenlandske TV-signaler og radiosendinger, uansett blir blokkert.

Det kommer vel heller ikke som noen bombe at nordkoreanerene ikke har tilgang til strømmetjenester. Underholdningen kommer derfor via egne TV-og radiostasjoner, eller kjøpes på DVD-er. Også musikk på gode gamle kassetter er dagligdags og kan plukkes opp fra butikker og markeder.

Ifølge britiske Express ble straffen for å se en utenlandsk film, eller lytte til noe annet enn nordkoreansk musikk, økt fra to til inntil ti års fengsel i 2017. 

Sniktitter på vestlig innhold med portabel DVD-spiller 

Tiltaket er det nordkoreanske regimets forsøk på å stanse vestlig innflytelse på befolkningen. Den teknologiske utviklingen har nemlig gjort det mye lettere å smugle inn, distribuere og vise forbudt innhold. Særlig har den lille portable spilleren «Notel» bidratt til dette. Denne kombinerte TV-tuneren og DVD-spilleren var forbudt tidligere, men har nå blitt tillatt for salg i nordkoreanske butikker mot at du registrerer deg. Tidligere anslag tyder på at omtrent halvparten av alle nordkoreanere i byer eier en Notel, som koster omtrent 50 dollar. 

Dette er ikke en Notel, men en tilsvarende portabel DVD-spiller som er lett å smugle inn og gjemme takket være den kompakte størrelsen. Foto: Daniel Oines, Flickr (CC BY 2.0)

Det til tross for at maskinen er den foretrukne avspilleren for å sniktitte på vestlig, og da særlig sørkoreansk innhold som er smuglet over grensen. Det snedige med spilleren er at den i tillegg til DVD-er lar deg se innhold rett fra små minnepinner som er lette å skjule og raske å nappe ut av avspilleren dersom en inspektør fra myndighetene skulle banke på døren. Inspektørene kan ta temperaturen på enheten for å finne ut om den har vært i bruk nylig, men da kan eieren vise til at de simpelthen har tittet på den regime-godkjente propaganda-DVD-en som også er satt inn. 

Spiller nordkoreanere dataspill?

Hvor mye nordkoreanere spiller dataspill er ikke godt å si, men myndighetene har i alle fall laget et spill hvor du skal kjøre rundt i hovedstaden Pyongyang. Spillet ser ikke særlig imponerende ut og er ikke særlig spennende da du også er helt alene i gatene, men slik sett skiller ikke spillet seg veldig ut fra hvordan det faktisk er å kjøre bil i Nord-Korea.

Nå som Nord-Korea viser tegn på å åpne seg mer opp gjennom dialog med resten av verden og USA blir det spennende å se hvorvidt den jevne nordkoreaner får mer oppdatert teknologi eller flere underholdningstilbud. De ligger midt i en høyteknologisk region, og det skulle neppe stå på etterspørselen dersom flere kinesiske eller koreanske varer slapp over grensen. 

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen