Hvis vi bare kunne forstå hva denne roboten prøver å si

Pepper veiver med armene, rister på hodet og koster 16 000 kroner.

Tek.no / Tokyo: Innenfor et vindu i bydelen Shibuya i Tokyo er det noe som fanger oppmerksomheten. Er ikke det? Joda, det er en sprell æh ... levende robot. Det vil si, den lever jo selvsagt ikke, men den skal kunne lese følelser i menneskene rundt seg, og interagere med omgivelsene. Omgivelser som så ut til å gi den en konstant flyt av nye nyssgjerrige mennesker som ville hilse på. Konishiwa!

Den utrolig merkelige innretningen med et nettbrett på brystet veiver med armene, forsøker så godt den kan å snakke til oss, og rister på hodet når vi ikke skjønner så fryktelig mye av hva som foregår. Dømrade turister, tenker den kanskje.

– Vi er utsolgt

Yoshiharu Sato jobber i Softbank, og kunne fortelle oss litt om den spesielle roboten som tar seg av kundene i butikken.
Yoshiharu Sato jobber i Softbank, og kunne fortelle oss litt om den spesielle roboten som tar seg av kundene i butikken. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Slik er det. Å bli veiet og funnet for lett av en robot. Jeg skulle øvd meg mer på japansk før jeg reiste.

Roboten bærer navnet Pepper, og er delvis utviklet av den japanske mobiloperatøren Softbank. Den koster rundt 2000 dollar, eller omtrent 16 500 kroner. Men pengene fortsetter å løpe etter den første investeringen. Abonnementet på tjenesten som driver den koster nemlig 200 dollar i måneden, og da er en forsikring inkludert. I løpet av sitt første år vil den altså ha kostet eieren saftige 36 000 kroner, med abonnement, forsikring og kjøp.

Men til tross for den stive prisen virker det som om Softbanks kunder liker tassen.

– Selger dere mange av Pepper?

– Vi selger ikke veldig mange, men den er utsolgt, svarer den vennlige mannen med Mikke Mus-slipset.

Han heter Yoshiharu Sato, og svarer ja når jeg spør om det er greit at jeg fotograferer ham til en sak i lille Norge, langt, langt vekke.

Roboten skal sørge for trivsel

Ekte sjarmtroll går på hjul, har store batterier og et solid utvalg sensorer.
Ekte sjarmtroll går på hjul, har store batterier og et solid utvalg sensorer. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Så hva gjør egentlig den sære roboten som triller rundt og veiver med armene? Vel, den gjør egentlig ikke så mye. Den skal gjøre nettopp det den gjorde for meg, nemlig sørge for at smilehullene blir litt ekstra dype, og at munnvikene strekker seg godt bak mot ørene. Den skal gi glede og underholde.

Noe mer spesifikt formål enn det har den ikke. Selv om man alltids kan si utgavene som gjør tjeneste som Yoshiharus kolleger har en slags jobb i å få kunder til å føle seg hjemme, for ikke å snakke om å trekke dem inn i butikkene i utgangspunktet.

Til å hjelpe seg med det har roboten et forholdsvis stort batteri på 30 amperetimer. Det er rundt ti ganger større enn det mobiltelefoner flest har, og Pepper skal kunne sjarmere i 12 timer i strekk på én opplading.

20 forskjellige motorer sørger for bevegelsesfriheten. Det sitter fire mikrofoner i hodet, som alle hjelper den med å høre hva jeg forsøker å si til den på engelsk, men en annen funksjon antakeligvis hjelper den å ignorere det helt. Før Pepper fortsetter med å oppføre seg som en herlig klovn.

Den er i det hele tatt stappfull av sensorer. Den har berøringssensorer på hodet og i hendene, mens gyroer i brystet og bena gjør at den vet om den står oppreist eller ei.

Et svært merkelig «nærvær»

Det er i det hele tatt mer logikk her enn det egentig gir mening å tenke å mye på. Det som er spennende er hva det kan oversettes til. Nemlig et nærvær som er blant de mer pussige jeg har opplevd fra det som strengt tatt er en innretning bestående av plast, metall og rikelig tilførsel av strøm.

Har man ikke oppunder 40 000 å bruke på robot, kan man heller nøye seg med en ny kaffekopp.
Har man ikke oppunder 40 000 å bruke på robot, kan man heller nøye seg med en ny kaffekopp. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Med pussig mener jeg det merkelige båndet som oppstår selv om man er fullstendig klar over hvor lite ekte en slik dings er. Kanskje husker du ståheien som oppstod da Boston Dynamics sparket etter roboten Atlas. Den har ikke engang særlig menneskeliknende detaljer, slik Pepper har. Og kan hende vil den bli brukt mer i krig enn til å sjarmere. Men likevel ... slutt nå med med å sparke den stakkars roboten! Ser dere ikke at han gjør så godt han kan?!

Hadde noen gått berserk på Pepper ville jeg tenkt det samme.

Det finnes en effekt som omtales som «uncanny valley». Følelsen som oppstår når man ser noe som er så menneskeliknende som overhodet mulig – men likevel ikke helt når frem. Når noe akkurat ikke er ekte nok, blir vi mennesker svært mistenksomme. Det kan til og med vekke ubehag.

Er den akkurat passe uvirkelig?

Men Pepper er ikke menneskeliknende på den måten i det hele tatt. Joda, den er en slags humanoid, med øyne, armer og merkelige ører. Men den er mer en slags tegneserieutgave av slaget. Kanskje det er nettopp det at den ikke likner som gjør den så morsom.

Se video av vårt møte med Pepper øverst i saken.

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen