GUIDE: Hvilken skjerm skal jeg se etter?
Guide

Hvilken skjerm skal jeg se etter?

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Valg av skjerm er et av de store og viktige valgene du gjør når du kjøper en ny datamaskin. En ting er den estetiske verdien, den skal tross alt dominere mye av skrivepulten din. Et annet faktum er at det er den enheten du hele tiden vil se rett på når du bruker datamaskinen din.

Det andre man må tenke på er kanskje det viktigste – velge en skjerm som passer ditt bruk. LCD-markedet flyter over av skjermer i alle mulige prisklasser, bruksområder og kvaliteter, for ikke å snakke om ivrige markedsførere. Produsentenes veiledninger om hva som er deres spillskjerm eller kontorskjerm er ofte gode retningslinjer, men de sier ingenting om hva som er den beste spill- eller kontorskjermen på hele markedet i din prisklasse.

Denne guiden vil ta deg igjennom de fleste begrepene du trenger å tenke på når du velger deg en ny LCD-skjerm. Hva betyr alle spesifikasjonene? Hvordan fungerer en LCD-teknologien? Hva skjer med CRT? Dette er noen av spørsmålene vi vil besvare i denne guiden, en guide hvor enkelte deler er en oppdatering av guiden vi publiserte i 2005.

CRT er døende

I skrivende stund ligger det ikke mer enn tre skjermer i vår prisguide som noen få nettbutikker har på lager. CRT-teknologien er utdatert, meget få kunder kjøper dem og meget få produsenter produserer slike skjermer i dag. De gode gamle, store, klumpete, strålende skjermene mange har vokst opp synger nå på sitt siste vers.

Likevel velger en god del å tviholde på sine gamle skjemer, og de har grunn for det. Selv om LCD i dag tilbyr en meget høy bildekvalitet, god responstid, mindre stress for øynene samt mye mer, har nostalgikerne gode argumenter på sin side om hvorfor CRT-skjermen fortsatt er "best".

CRT-skjermer har ikke en nativ oppløsning, noe som gjør at bildet har den samme skarpheten uansett oppløsning. Selv om nye LCD-teknologier har presset responstiden langt ned, er CRT fortsatt raskest med tanke på frekvens og responstid. Siden et CRT-bilde genereres ved hjelp av èn katodestråle, kan ikke problemet med ujevn bakgrunnsbelysning oppstå, noe som er et kjent problem med LCD-skjermer.

Det er i all hovedsak spillerne som fortsatt sverger til den gamle teknologien, men dagens utvikling har gjort LCD-skjermer overlegne på så godt som alle områder. De gir deg bedre kontrast, større fargegjengivelse, de tar mindre fysisk plass, fysiske justeringsmuligheter, de er mer miljøvennlig og ikke minst ser de bedre ut.

En ting er iallfall sikkert, og det er at CRT-skjermene har kjørt seg godt fast i tilbakegangsfasen, og det er ingen tegn som tilsier at de noen gang skal komme hardt tilbake. LCD har vunnet krigen både når det gjelder dataskjermer og TVer. Samtidig er teknologien på full fart inn i projektorer. CRT er rett og slett døende.

Tanken bak LCD

Så, hvordan fungerer disse skjermene? På denne siden vil forklare deg akkurat dette. Vi kommer ikke til å gå utrolig dypt inn på akkurat hvordan bildet blir generert, men forklare deg hvilke elementer som gjør hvilken jobb for å generere bildet.

Generelt

Det panelet du ser på i en LCD-skjerm, er i primsippet fylt med væske. Denne væsken består av flytende krystaller. For å generere et bilde så styrer man lysgjennomgangen i disse krystallene ved å sette en gitt spenning på dem. Krystallene i seg selv genererer ikke nok lys til normalt bruk, så man er avhengig av bakgrunnsbelysning.

Bakgrunnsbelysningen, som lyser opp hele bildet slik du ser det, sitter bak rammen rundt skjermen. Noen ganger sitter disse i hvert hjørne, men de fleste produsenter velger å legge disse midt på alle de fire ytterkantene av bildet. Et problem med denne belysningen er at den fort "skinner igjennom" langs kantene på bildet. Dette kan du oppdage som lyse områder hvis skjermen presenterer et bilde som er helt sort. I praksis er ikke dette et stort problem, men under mørke scener i både spill og film kan du legge merke til dette om skjermen ikke er riktig konstruert.

Bildepanel

Det er bildepanelet hvor disse krystallene ligger som er den flaten du ser på, og det er uten tvil det viktigste komponentet i en skjerm. Det finnes mange typer, men vi går nå igjennom de mest vanlige og grunnleggende. Tidligere var det store skiller mellom disse panelene, men teknologien utvikler seg alltid og gapet i mellom de forskjellige panelene blir mindre. Punktene vi nevner under er prinsippene som skiller panelene fra hverandre.

TN

TN-panelet er det du finner i de fleste av dagens skjermer. Disse panelene er meget raske, men dette går på bekostning av både kontrast og innsynsvinkel

VA

Best kontrast får du med VA-paneler. Disse har også bedre innsynsvinkel enn TN-paneler, men den store ulempen er at de ikke er spesielt raske. Teknologien krever dermed mer bakgrunnsbelysning, noe som gjør at gjennomslag av denne belysningen kan bli et problem.

IPS

IPS-paneler tilbyr også meget god kontrast, nesten på nivå med VA-panelet. Disse har også en god innsynsvinkel, og for tiden er de den største konkurrenten til TN-panelet. Ulempen her er dårligere responstid enn hva TN-panelet gir.

Begreper

Her kommer det et lass med begreper og forklaringer som du fort kan støte på når du skal kjøpe deg en ny LCD-skjerm. Hvis du mener vi har glemt noe viktig på listen, si gjerne i fra, så skal vi komplimentere listen. Se også vår ordbok.

Aktiv lysstyring: En sensor i forkant av skjermen registrerer hvor lyst det er i rommet, og regulerer bakgrunnsbelysningen deretter.

Aspektratio: Forteller deg forholdet mellom høyde og bredde på bildet som en brøk, slik som 4:3 eller 16:9. Ved 16:9 er den horisontale linjen av skjermen 1,7 ganger så lang som den vertikale linjen.

Bilde i bilde: På engelsk "Picture in picture", eller PIP. Denne teknologien lar deg se to bilder fra to forskjellige kilder på skjermen.

D-Sub: Se VGA

DVI: Digital grafikkstandard, tilkobles via en 29-punkts kabel som ofte har en hvit kontakt. Standarden har en oppløsningsbegrensning på 1920 x 1200 piksler. Med denne digitale tilkoblingen slipper man å konvertere signalet til analogt format, og dermed beholde bildekvaliteten på et høyere nivå.

DVI-I: Versjon av DVI som støtter både digitale og analoge signaler. Se også DVI.

DVI-D: I motsettning til DVI-I støtter DVI-D kun digitale signaler. Se også DVI.

DVI Dual Link: DVI Dual-link støtter en oppløsning på opp til 2560 x 1600 piksler. Bakoverkompatibel med vanlig DVI (singel link). Se også DVI.

Effektforbruk: Forteller hvor mange Watt skjermen bruker, sammenlign dette med en helt vanlig lyspære. Produsenter oppgir ofte hvor mye skjermen bruker når den står i hvilemodus og når den er i bruk.

Fargetemperatur: Forteller om forholdet mellom fargene i det hvite, høyere fargetemperatur gir kaldere fargetoner.

Fysiske funksjoner: Rotasjon, man kan snu på hele skjermen. Tilt, man kan vippe skjermhodet frem og tilbake. Høydejustering, skjermens høyde kan reguleres. Piviot, skjermhodet kan roteres/settes på høykant.

HDCP: High-Bandwidth Digital Content Protection (HDCP) kontrollerer lyd og bilde over DVI- eller HDMI-tilkoblinger, for å forhindre ulovlig kopiering av kopibeskyttet materiale. Teknologien er utviklet av Intel.

HDMI: (high-definition multimedia interface). Digital bilde- og lydstandard der den siste versjonen, 1.3, har en båndbredde på 10,2 Gbit/s. Støtter lett det nye HDTV-formatet

Innsynsvinkel: Forteller ved hvor mange grader du kan se på skjermen fra, før bildet blir uklart og utydelig. Denne oppgis både horisontalt og vertikalt.

Komponent: Et meget godt alternativ for analog bildeoverføring. Kabelen er tredelt, henholdsvis Y, Pb/Cb og PrCr.

Kompositt: Et sammensatt signal, noe som fører til lavere bildekvalitet. Fargesignalet sendes sammen med lysstyrkesignalet. Se S-Video.

Kontrast: Beskriver forholdet mellom dypeste sort og lyste hvit. Desto større det første tallet er, desto sterkere er fargene. Oppgitt som f.eks 1000:1.

Lysstyrke: Forteller hvor lyssterk skjermen er. Høyt tall her betyr at bildet blir sterkere, og skjermen gjør større motstand mot sollys. Oppgis i cd/m2.

Oppløsning: Forteller hvor mange piksler skjermen kan vise i hvilken retning. Det første tallet gjelder de horisontale linjene, mens det andre oppgir antallet piksler langs den vertikale linjen. Eks: 1920 x 1200. Se dette bildet.

Piksel: Det minste punktet skjermen kan vise. En skjerm er vanligvis satt sammen av flere millioner slike.

Responstid: Dette er ettergløden i pikslene, oppgitt i millisekunder. Verdien beskriver hvor raskt en piksel kan endre farge, desto lavere tallet er, desto raskere er skjermen. Høy responstid kan gi et uklart bilde fordi skjermen ikke klarer å henge med. Du bør alltid sjekke ved hvilke farger dette tallet er oppgitt, noen produsenter velger fra grå til grå, noen fra sort til hvitt og andre fra rødt til hvitt. Responstid skal måles fra en farge er tent, til den slukkes, og til den nye fargen er tent igjen.

S-Video: Rund plugg med fire tilkoblingspunkter. Her sendes farge- og lysstyrkesignalet separat, noe som resulterer i høyere bildekvalitet enn kompositt. Se kompositt.

Størrelse: Oppgis i tommer (2,54 cm), og forklarer hvor lang skjermens diagonal er. Ikke stol helt blindt på denne, men sjekk også oppløsningen. En bredformat-skjerm er alltid lavere i høyden enn hva skjermer med en 4:3-oppløsning er.

VGA: Analog grafikkstandard, tilkobles via en 15-pins skjermkabel(ofte blå kontakt).

Valget

Nå som du kanskje vet litt mer om en LCD-skjerm, slår kanskje tanken deg: "Hva er det jeg trenger av alt dette?". De fleste produsenter har en egen serie for spilleren, en for kontoristen og gjerne en for entusiasten. Til syvende og sist er denne inndelingen markedsføring, og markedsførere kan for bli litt ivrige med deres beskrivelser. Slike serier er en god veiledning, men det kan være lurt og ikke ståle blindt på dette. Vi skal nå forklare deg hva du bør se etter når du leter etter en ny skjerm til ditt bruk.

På våre anbefalingssider vil du alltid finne en oppdatert anbefaling i forhold til hvilke produkter som finnes på markedet.

Spilleren

Den målgruppen som stiller de største kravene til en skjerm, er spillerne, og LCD-teknologien sliter med å tilfredsstille alle. Når vi beskriver seg som en spiller, sikter vi ikke til bestemor som legger kabal i flere timer, men til de som spiller spill hvor alt skjer i høy hastighet med sterke farger og mye effekter.

Trykk på bildet for en større versjon. Se på personens ansikt, uklarheten er riktig nok fremkallet av lav lukkertid på kameraet, men et etterslep på en skjerm kan se likt ut.
Trykk på bildet for en større versjon. Se på personens ansikt, uklarheten er riktig nok fremkallet av for kort lukkertid på kameraet, men etterslepet på en skjerm kan se likt ut. Fotograf: Jørgen E. Nilsen

Hastighet er et viktig nøkkelord, du trenger en skjerm med lav responstid. Dette gjør at bildet ditt ikke "henger igjen", du opprettholder skarpe detaljer og såkalte "artifacts" holdes til et minimum. Husk at menneskets evne til å oppfatte etterslepet varierer fra person til person, så selv om kameraten din ikke opplever noen problemer med sin skjerm, kan du fort legge merke til det. Vi ønsker derimot ikke å blåse dette problemet opp i skyene, rett og slett fordi teknologien på dette området har kommet lang og de fleste vil tilvenne seg et slikt etterslep raskt. TN-paneler er som nevnt raskest, så dette er noe du bør se etter, men S-IPS-paneler kan også gjøre nytten

De mest dedikerte spillerne er i en liten klasse for seg selv. Her er det viktig med en skjerm som har kan vise veldig mange bilder i sekundet (FPS) fordi det ofte er veldig mange detaljer som skal vises veldig fort i et spill når man beveger seg i store og åpne landskap. Skjermens frekvens er derfor viktig (oppgis i vertikal og horisontal Hz). Det laveste tallet, vertikalt eller horisontalt, er det høyeste antallet bilder i sekundet skjermen kan vise. Skjermens responstid er kanskje høyere, men når signalet ikke kommer frem har ikke responstiden noe å si.

En skjerm med god kontrast er også viktig for en god spillopplevelse. Dette gir bedre skygger i spillet og ikke minst en større detaljfølelse. En lyssterk skjerm er også en fordel, om du ønsker klare og sterke farger. Ulempen med sistnevnte er derimot at mørke områder kan bli litt lyse.

Fotografen

Fotograf: Jørgen E. Nilsen.

Teknologien som ligger i LCD-panelene har i dag kommet langt, og skjermer gjør det ofte veldig spennende å se på gode bilder. VA- og IPS-paneler er det du bør se etter, fordi disse er gode på kontraster. Det er nettopp dette punktet som er spesielt viktig for fotoentusiasten, at fargene blir riktig og godt gjengitt på skjermen.

Responstid er overhode ikke et reelt problem her. For det første er de fleste skjermer meget raske, og for det andre så trenger ikke en fotograf noen unik oppdateringshastighet.

Siden lysforholdene i rommet du sitter i aldri er helt like de på fabrikken, og det faktum at alle "like" skjermer har små produksjonsavvik, anbefaler vi fotografen å gå til innkjøp av et kalibreringsverktøy. Slike verktøy justerer alt som finnes av fargeinnstillinger, slik som gamma og temperatur. Dette er nemlig to veldig viktige punkter når det kommer til riktig fargegjengivelse.

Hvis det er utrolig viktig for deg at skjermen du skal ha gjengir fargene dine helt korrekt slik du ønsker, anbefaler vi deg å ta en tur til en butikk hvor du kan få skjermen demonstrert.

En liten fysisk fordel med LCD-skjermer er at enkelte har piviot-funksjonen. Denne lar deg snu skjermhodet på høykant, slik at du kan jobbe med bildet i samme vinkel som det ble eksponert.

Filmentusiasten

LCD-skjermer er bygget for å fungere optimalt på en bestemt oppløsning. Dette er en ulempe for deg som skal se på film, fordi filmer ofte presenteres i en annen oppløsning. Du får riktig nok fullverdige 16:9-skjermer, men det finnes meget få av de.

Når du ser filmer i bredformat vil det bli lagt to sorte striper på bildet, en øverst og en nederst. Dette gjøres for å kompensere for ulikheten i oppløsning mellom skjermen og filmen, samt at de skal damme en estetisk ramme. Det er da viktig at skjermen du kjøper ikke har en bakgrunnsbelysning som skinner igjennom. Dette blir fort et forstyrrende element fordi de sorte stripene blir ujevne i fargen.

Under film er ikke etterslep et reelt problem. Filmer benytter seg av en teknikk som kalles "motion blur" som unngår eventuelle etterslep. Små etterslep kan merkes av et meget kritisk øye, men dette har ikke samme betydning som det har for personen som spiller. Høy kontrast er veldig viktig, fordi dette forsterker alle detaljer og gjør skyggene mer behagelige.

Til syvende og sist vil nok ikke en filmentusiast kjøpe en valig LCD-skjerm. En LCD-TV er et bedre alternativ, fordi disse er mer tilpasset akkurat dette bruket.

Kontoristen

En kontorist er kanskje den målgruppen for produsentene som det ikke settes et unikt fokus på. Grunnen til dette er enkel og grei, kontoristen stiller ingen unikt og spesielle krav til ytelsen. Det meste er godt nok for han/henne. LCD-skjermer er en fryd å bruke til kontorarbeid, fordi de firkantede pikslene gir deg stor klarhet når det kommer til tekstbehandling.

Skjermens fysiske egenskaper er her viktig. Kjøp en skjerm som passer akkurat deg. Den må ha tilt-, høyde og roteringsmuligheter. Muligheten for piviot er definitivt noe du også bør se etter. En stor skjerm gir deg muligheten til å ha flere vinduer åpne samtidig, men pass da på at skjermen kan stå så dypt på skrivebordet slik at du ikke trenger å flytte på hodet for å se hele bildet.

Lysforholdene i rommet er også viktig. Sterkt sol- eller lampelys kan gjøre bildet fattig på klarhet. Skjermer med automatisk justering av lysstyrken er en fordel, og det finnes skjermer med spesielle filmer utenpå paneler som begrenser gjennomslaget av sollys. For å unngå slitasje på øynene dine, bør du ikke velge den skjermen med høyest lysstyrke. Alternativt er det bare å skru ned lysstyrken på skjermen manuelt.

En skjerm med god kontrast er ikke å forakte, men det er ikke nødvendig. De fleste kontorprogrammer inneholder ikke mange spektakulære farger, men skjermbildet kan ofte fremstå som mer spennende om kontrastene er gode.

Kjerringråd

Rengjøring

Mange lurer ofte på hvordan de skal få vekk alle fingermerkene og alt støvet som fort samler seg på skjermens overflate. De fleste er redde for å bruke for mye såpevann og diverse kjøkkenkluter, men de har sine grunner. Du trenger derimot ikke å få til innkjøp av noen unike rengjøringssett for å få skjermen ren.

En mikrofiberklut er det beste alternativet. Fukt denne lett, og puss i vei. Såpe skal du ikke trenge, kluten tar jobben på både fingermerker og colaflekker. Det er viktig at alle former for væske som du bruker når du vasker, påføres kluten og ikke skjermen. Små dråper kan lett skli ned mellom skjermpanelet og rammen rundt, og sørge for uheldige langtidseffekter.

Bruk aldri kjemikalier på skjermen, uansett hvor irriterende flekkene kan være. De fleste slike stoffer tærer hardt på skjermens overflate, og kan i verste fall ødelegge hele overflaten. Er flekkene ekstra seige, dypper du en q-tips i såpevann og skrubber med denne.

Døde piksler

Mange skjermer opplever problemer med døde piksler. Disse oppfattes som enten konstant prikker på skjermen som lyser, eller konstant svarte. Opplever du dette, bør du først høre med butikken om hvilke garantiordninger du har. Hjelper ikke garantien deg, finnes det enkelte råd som kanskje redder dagen din.

Programmet "Dead Pixel Tester" kan hjelpe deg med å finne døde piksler og vekke disse til live. Fungerer ikke dette, har vi et skikkelig kjerringråd på lager:

1. Finn området hvor det er en død piksel.
2. Slå av skjermen, og finn frem en liten bommullsdott eller ren pusseklut.
3. Maser området forsiktig i ca 30 sekunder med tommelen.
4. Slå på skjermen, og se om det hjalp :-)

Grunnen til at dette kan hjelpe er fordi transistorene i hver piksel meget sjelden fysisk dør. En av årsakene til døde piksler kan at krystallene i skjermpanelet ikke ligger riktig. Maseringen kan da rette opp dette.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen