Hvilke rettigheter har du når du kjøper apper?

Dette gjør du hvis du betaler for en ubrukelig app og angrer.

I midten av april gikk den etter hvert så famøse appen «Syn» sin seiersgang, en applikasjon til sju kroner som lovet en fantastisk integrasjon mellom Facebook og kontaktlisten din - men som i realiteten bare spammet ned vennene dine på Facebook.

Applikasjonen var en periode den mest solgte på Apples AppStore, til tross for store mengder advarsler.

Apple har et til dels svært strengt testregime på apper, og mange lurte på hvorfor selskapet hadde sluppet gjennom en applikasjon som forsøkte å lure brukerne. Side3 har forsøkt å stille Apple spørsmål om saken, men de har ikke besvart våre spørsmål.

Men hva kan du gjøre om du har brukt penger på en applikasjon som ikke lever opp til forventningene? Har du de samme rettighetene når du kjøper et digitalt produkt, som når du kjøper noe fysisk?

Problemstillingen gjelder heller ikke bare mobiltelefoner. Det blir stadig mer vanlig å kjøpe spill, programmer og applikasjoner digitalt. Nettbutikker som spillbutikkene Steam og Origin er i ferd med å ta over det meste av salg av spill til datamaskiner. Nedlasting av spill til konsoller som Playstation og Xbox er blitt mer regelen enn unntaket. Musikkjøp skjer nå nesten utelukkende digitalt, og filmbransjen kommer etter.

Bokbransjen blir også stadig mer digital. Distribusjonen av programvare skjer i stadig større grad digital - og selvsagt har vi mobilbutikkene til Apple og Google.

Dekkes trolig av loven

Side3 har derfor tatt kontakt med Forbrukerrådet for å få en avklaring av hvorvidt du har angrerett eller ikke når du gjennomfører et slikt kjøp.

I den fysiske verden er forbrukere dekket av angrerettloven, som avhengig av hvordan kjøpet er gjennomført gir forbrukere rett til å heve et kjøp innen 14 dager - og faktisk opp til hele ett år, noe avhengig av omstendighetene.

Anne Sofie Faye-Lund ved Forbrukerrådets juridiske enhet sier til Side3 at loven har noen unntaksbestemmelser, som gjør det hele litt komplisert.

– Generelt må understrekes at digitale tjenester faller inn under Angrerettloven, så sant de ikke faller inn under lovens unntak slik de fremkommer i § 19 a) og b), det vil si der det dreier seg om «spille- og lotteritjenester» eller «enkeltstående tjenester dersom selgeren ved avtaleinngåelsen forplikter seg til å levere tjenesten på et bestemt tidspunkt eller innenfor et bestemt tidsrom», sier Faye-Lund.

Begge disse unntakene kan tenkes å gjelde nedlastbare applikasjoner, men Faye-Lund mener at forarbeidene i loven gjør det tydelig at det ikke er tilfelle. Lotteribestemmelsen gjelder kun tjenester som er underlagt Lotteritilsynet.

Heller ikke bestemmelsen om å levere tjenesten «på et bestemt tidspunkt eller innenfor et bestemt tidsrom» mener Forbrukerrådet er treffende for applikasjoner.

– I lovens forarbeider opplyses at det siktes til bestilling av reiser, teaterbilletter og lignende, som skal skje til bestemte tidspunkt, eller innenfor en bestemt periode. Selv om applikasjoner lastes ned og kan tas i bruk/leveres (omtrent) samtidig, vil de stå åpent til bruk fra nedlasting og fremover uten tids- eller bruksbegrensninger. De kan da vanskelig sies å være levert «på» et bestemt tidspunkt eller innenfor et bestemt tidsrom, sier Faye-Lund.

– Når det gjelder nedlasting av applikasjoner vil dette trolig anses som kjøp av tjenester og falle inn under lovens kapittel 5. Dette innebærer at det gjelder en angrefrist på 14 dager fra kunden mottar lovpålagt informasjon om angrerett, eventuelt maksimum tre måneders angrefrist fra kjøpet ble inngått dersom forbrukeren ikke er blitt informert om at angrerett gjelder, jf. § 18. Det er ikke noe krav om at tjenesten skal kunne leveres tilbake helt eller delvis, eller at den ikke er tatt i bruk før angrerett gjøres gjeldende, påpeker hun.

I praksis mener Forbrukerrådet at en heving av kjøpet i slike tilfeller vil betyr at applikasjonen slettes eller sperres for bruk, og at det ikke gjøres fratrekk for eventuell bruk.

– I liten grad tilpasset ny teknologi

Men Faye-Lund slår fast at loven på ingen måte er krystallklar.

– Loven er i liten grad tilpasset ny teknologi på det digitale området, og det kan derfor være vanskelig å anvende lovens regler i de enkelte tilfellene, sier hun.

Og for å gjøre situasjonen enda enklere, er det mulig å inngå avtaler som gjør at man har angrerett, men at man må betale for deler av tjenesten om den er tatt i bruk.

– Lovens paragraf 21, 3 ledd åpner for at partene på forhånd avtaler at tjenesten tas i bruk før angrefristen er gått ut. Dette forutsetter en klar avtale mellom partene, og at forbrukeren forstår innholdet av en slik avtale. Inngåelsen av en slik forhåndsavtale om førtidig bruk, avskjærer ikke angreretten, men innebærer at kunden må betale for faktisk bruk av tjenesten. I praksis vil en slik avtale i mange tilfeller gjøre angreretten lite reell da det er lite å tjene på å benytte seg av angreretten.

En slik avtale kan ikke være en del av «generelle vilkår», og må inngås eksplisitt.

Gigantene følger ikke Angrerettloven

Side3 har kontaktet de to største tilbyderne av applikasjoner til mobiltelefoner, Apple og Google, samt spillbutikken Steam, for å høre om de forholder seg til norsk angrerettslov.

Apple henviser til et kontaktskjema på sine kundeservicesider om generelle spørsmål om iTunes og kjøp, og vil ikke svare på spørsmål om hvordan de forholder seg til krav fra personer som ønsker å heve et kjøp.

Google har på sin side en klarere holdning. Selskapets PR-representant sier ingenting om angrerett, som ifølge Forbrukerrådet skal være 14 dager, men henviser til at selskapet har syv dagers åpent kjøp. Refunderingsmuligheten gjelder derimot bare dersom applikasjonen ikke er tatt i bruk.

Etter at applikasjonen tas i bruk, mener Google at det må være mer konkrete problemer.

– Oppdager du feil med appen eller ønsker å klage har du denne muligheten gjennom din Google Play-konto på nettet. Her registreres kjøp du gjør av apps på Google Play, sier Live Bøe Henriksen.

På sine nettsider skriver Google at «de kan vurdere refundering under visse forutsetninger, som tekniske problemer».

Nettspillgiganten Steam, som gjør det mulig å kjøpe spill til datamaskiner, har en enda strengere holdning. De gjør det klart at de krever forhåndsbetaling, og at de ikke tilbakebetaler noen ting.

– Avgjørende å finne ut hvordan loven forstås

Faye-Lund mener at om Angrerettloven virkelig er gjeldende, vil ikke noen av løsningene over trolig være gode nok.

– Angrerettloven § 3 slår fast at loven er ufravikelig til fordel for forbrukeren, det vil si at det ikke lovlig kan avtales vilkår som gir forbrukeren dårligere rettigheter/vilkår enn hva loven gir. Det er derfor avgjørende å finne ut hvordan lovens regler er å forstå, noe som ikke er helt enkelt i disse tilfellene, sier Faye-Lund, som igjen understreker at loven i liten grad et tilpasset en digital virkelighet.

Jobber med lovendring

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som er ansvarlig for forbrukerlovgivningen i Norge. Departementet forteller til Side3 at det det er statert en prosess med angrerettloven og forbrukerrettigheter som følge av et EU-direktiv, som flere departementer vil være involvert i. Når en slik endring vil komme, og hva det vil innebære, er ikke klart.

Kommentarer (8)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen