Hva skjer med LHC?

Langt under bakken på grensen mellom Sveits og Frankriket ligger monstermaskinene LHC. 27 kilomenter med radioaktive rør, kjølt ned til det absolutte nullpunkt og fylt med protoner som beveger seg i lysets hastighet. Dette skulle være forskernes nye leketøy, men slik gikk det ikke. Etter en feilfri oppstart den 10. september 2008, oppstod det en heliumlekkasje ni dager etter oppstarten. Over ett tonn av stoffet lakk ut, og godt over 100 av de kraftige magnetene ble ødelagt.

Reparasjonene har tatt lang tid, og mange lurer nok på hva som skjer i forskningskomplekset.

Komiteen som ble satt ned for å etterforske hendelsen fant ut at noen dårlige elektriske koblinger var skylden i det hele. Etter ulykken skal det nå blitt montert et enormt nettverk av sensorer som skal oppdage de minste avvikene for å forhindre at en slik ulykke skjer en gang til.

Foruten alle detektorene som står plassert langs den 27 kilometer lange banen, består LHC av et hundretalls med superkraftige magneter som operer i vakuum. 53 av disse måtte byttes ut eller repareres etter ulykken, og den siste ble montert den 30. april.

Verdens undergang?

I forkant av LHC sin oppstart spådde mange medier at dette var starten på dommedag, og at LHC kunne skape massive sorte hull som til slutt ville sluke hele jorden. De fleste forskere med relevant bakgrunn kunne derimot avfeie alle disse spådommene. Partikkelkollisjonene som LHC skaper skjer ukontrollert i naturen flere ganger i sekundet, så farene er derfor minimale. Hovmod står ikke for fall helt enda.

Feilen som oppstod i september i fjor hadde ingenting med eksperimentene å gjøre, det var som nevnt kun en konstruksjonsfeil. Nå installerer forskerne nye sikringssystemer, og de fyller lagrene med reservedeler slik at nye reparasjoner skal ta kortere tid.

Hva gjenstår?

Arbeidet som må gjøres før maskinen igjen kan startes opp har blitt delt inn i tre faser. Den første fasen, reparasjonene, er nå ferdig. Fase to er sensorsystemene som skal overvåke maskinen på et mye mer nøyaktig nivå, slik at lignende ulykker kan unngås i fremtiden. Den siste fasen er installasjonen av en rekke ventiler som lar forskerne slippe ut heliumet på en kontrollert måte om en lignende lekkasje skulle oppstå igjen. Over et tonn flytende helium, med en temperatur på 270 kuldegrader er ikke man ønsker at skal flyte fritt rundt en gang til.

Planen er nå at LHC skal startes opp igjen en gang i løpet av september, og i oktober skal de første partikkelkollisjonene utføres. Det kommer til å ta litt tid før noen resultater vil komme ut, fordi forskerne trenger å akkumulere grunninformasjon før de virkelige eksperimentene kan gjennomføres.

Direktøren for CERN, general Rolf Heuer uttalte følgende i en pressemelding: "The schedule we have now is without a doubt the best for the LHC and for the physicists waiting for data. It is cautious, ensuring that all the necessary work is done on the LHC before we start up, yet it allows physics research to begin this year."

Kilder:
CERN

Kommentarer (6)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen