Refleksjon

Hva er en fotograf?

Jeg er sint. Igjen. Det som har gjort meg forbannet denne gangen er paparazzoene som gir oss fotografer et dårlig rykte og dermed gjør livet vanskelig for seriøse fotografer.

Nei, jeg anser ikke paparazzoer som seriøse fotografer, faktisk anser jeg ikke de fleste av dem for å være fotografer i det hele tatt. De skylder hele sitt eksistensgrunnlag til kjendiseri, og deres innsats bak kamera synes å svært sjelden føre til bilder som er gode og/eller viktige i en verdenshistorisk sammenheng. Sammenligner man med hva Henri Cartier-Bresson og Robert Capa, bare for å nevne noen, fikk til uten både lysmåler, autofokus og lange teleobjektiver, burde enhver paparazzo snu seg bort og rødme i skam. Å være en fotograf er noe mer enn å ligge på lur med fotoutstyr til noen hundre tusen og trykke på en knapp når "byttet" viser seg i søkeren. Paparazzoer er etter min mening langt fra fotografer, og selv om jeg ikke er nevneverdig plaget av dem på det personlige plan, anser jeg dem som et hakk eller tre under skummet man finner på overflaten av enkelte svært forurendsede søledammer i Kina. En vorte på verdens rumpe, med andre ord. De skaper ingen ting noen har noe nytte av, og gjør en jobb som ikke bare er unødvendig, men som også gir seriøse yrkesutøvere et dårlig rykte og vanskeligere arbeidsforhold, ene og alene fordi de bruker samme arbeidsverktøy, og menigmann evner derfor ofte ikke å skille de to fra hverandre.

Foto: Rolf Tore Kjæran
Foto: Rolf Tore Kjæran

Men hvis en paparazzo ikke er en fotograf, hva er da en fotograf? Tittelen er ikke beskyttet, og det er således ingen formelle krav til hvem som kan kalle seg fotograf og hvem som ikke kan det. Da en viss (tidligere bedrageridømt) "Roffe" for en del år siden forsøkte å selge nakenbilder av Lene Nystrøm, som hun dengang het, uttalte han i et intervju at han hadde tatt foto som fag på videregående og dermed hadde det han kalte utdanning innen fotofaget. Holder et valgfag på videregående skole til at man kan kalle seg seriøs utøver av faget? Det synes for meg som et litt vel tynt grunnlag, men hva om det viser seg at samme person var mer eller mindre fast fotograf for det ikke helt ukjente bandet "Seigmen" i rundt regnet ti år, ikke uten en viss suksess?

Problemet er at fotografyrket spenner over mange forskjellige spesielfelt og undersjangre, og er ivaretatt (?) av en rekke forskjellige organisasjoner som ikke har klart å enes om noen objektive krav til fotograftittelen, foruten at slike krav i seg selv er vanskelig å definere. I et yrke som er preget av mange forskjellige bakgrunner, både i form av diverse utdanninger og kurs såvel som lærling- og assistentordninger, for ikke å forglemme selvlærte og dyktige yrkesutøvere, er det naturlig nok vanskelig å enes om slike formelle krav, men behovet er etterhvert skrikende.

Men hvilke objektive kriterier kan legges til grunn for en definisjon av hvem som har rett på en eventuell beskyttet fotograftittel? Ser man på åndsverskloven som et mulig utgangspunkt for en vurdering av dette, vil man snart oppdage visse skjær i sjøen. Loven skiller i praksis mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Førstnevnte er vernet av §1 i åndsverksloven, mens sistnevnte er vernet av §43a i samme lov. Forskjellen er ikke stor, med unntak av verneperioden, men akkurat det er underordnet i denne sammenhengen. En ferieknipser har logisk nok enerett på fremstilling av feriebildene sine, som nevnt i §43a, men fotograf kan han strengt tatt ikke uten videre kalles av den grunn. Forskjellen ligger i hvorvidt bildene har såkalt verkshøyde, et begrep som kan synes noe ullent definert, og vil avhenge av en rekke ulike faktorer. Det finnes lite rettspraksis på området, og skjønn spiller en stor rolle i vurderingen, men det synes trygt å anta at et bilde tatt av en parkeringsvakt med den hensikt å dokumentere at en bil står feilparkert vil neppe kunne tilskrives noen verkshøyde, mens et 100% identisk fotografi tatt av en kunstner for å kommentere samfunnets regler og hvordan de brytes sannsynligvis vil ha verkshøyde. Hvorvidt et bilde er fotografert av en person som har det som hovedgesjeft eller på annen måte bør anses som kompetent på området er altså av avgjørende betydning for verkshøydevurderingen (se side 100 og utover), men som utgangspunkt for en definisjon av fotograf vil denne sirkellogikken ha åpenbare svakheter.

Foto: Michael
Foto: Michael "Nick" Nichols

Det samme gjelder øyensynlig dersom man legger åndsverkslovens definisjon av fotografi til grunn, i alle fall slik Hannemyr tolker den. For eksempel mener han at "bilder tatt helautomatisk av overvåkningskamera" ikke er vernet som fotografisk bilde. Det kan i så fall by på problemer for fotografer som Michael "Nick" Nichols, som ofte benytter mer eller mindre automatiske kameraoppsett for å fotografere tigre og elefanter i sin naturlige habitat, på så uforstyrret vis som mulig. At "rene reproduksjoner av eksisterende fotografier" heller ikke nyter vern etter denne paragrafen kan gjøre ting vanskelig for Sherrie Levine, som avfotograferer berømte bilder av Walker Evans og deretter publiserer dem som sine egne. Paradoksalt nok er hennes reproduksjoner beskyttet, mens Walker Evans' originalbilder ikke lenger er det, noe som også er et poeng på hennes hjemmeside. Personlig vil jeg kalle Michael "Nick" Nichols en fotograf, og Sherrie Levine en kunstner (men ikke fotograf), og selv om du kan være uenig med meg, bør det være tydelig at et slikt grunnlag for en definisjon av fotograftittelen vil være problematisk.

Foto: Sherrie Levine eller Walker Evans, alt etter som.
Foto: Sherrie Levine eller Walker Evans, alt etter som.

Problemet vi støter på er nemlig det urgamle spørsmålet om hva som er kunst, eller hva kunst er, et spørsmål som tilsynelatende aldri dør, selv om det etter manges mening ble besvart en gang for alle av Marcel Duchamp så langt tilbake som i 1917. Konklusjonen er at kunst er alt som noen er villige til å stille ut som kunst, eller på annen måte kalle kunst, og definisjonen blir dermed en temmelig utflytende affære. Det samme ser ut til å gjelde fotografiet og dets utøvere, dersom man benytter samme metode der, og å definere hva en fotograf er etter hvem som er villig til å kalle ham/henne for en fotograf, vil ikke være spesielt hensiktsmessig eller produktivt. Det kan synes enklere å definere hva en fotograf er ved heller å spesifisere hva en fotograf ikke er, en metode som heller ikke er uten store problemer, men uansett hvordan vi gjør det er behovet for en definisjon påtrengende, både av hensyn til diskusjonen omkring fotografi og for å beskytte tittelen og bransjen.

Kjør debatt!

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen