Guide

Hva er bildestabilisering?

Problemet har de de fleste av oss opplevd: bildet blir uskarpt dersom kameraet beveger seg du tar bildet.

Det er spesielt vibrasjoner som er plagsomme for opptaket.

Bildestabilisering er kort fortalt at noe inni kameraet beveger seg i motsatt retning, slik at effekten av kamerabevegelsen blir utlignet.


Les også:
Alle våre kameratester.
Bruk av fotofilter.
Miniguide til objektiver.
Ta bedre nærbilder.


I dag er det tre forskjellige teknikker for bildestabilisering som kameraprodusentene har til rådighet.

Vi forklarer dem her i kvalitetsmessig stigende rekkefølge:

Elektronisk bildestabilisering:

Denne teknikken omtales av noen som «digital bildestabilisering», og dette regnes som den dårligste teknikken.

En del av pikslene på opptaksbrikken (CCD-brikken) i kameraet brukes til «slingringsmonn». Når bildet ikke fyller hele brikken, kan kameraet følge med bildet mens det beveger seg over opptaksbrikken.

Fordelen med denne teknikken er at den tar ingen plass, og krever ingen ekstra komponenter. Hele jobben utføres i programvaren, og det er denne teknikken som er dominerende i kompaktkameraer. Ulempen er at den ofrer piksler som kunne vært brukt til selve bildet, og at den slett ikke er like presis som alternativene.

Mekanisk bildestabilisering:
Denne teknikken går ut på å flytte på selve CCD-brikken i motsatt takt av kamerahusets bevegelser. Små sensorer registrerer bevegelsene til kameraet, som i sin tur sender beskjed til små motorer som beveger på bildebrikken.

Brikken er opphengt i en ramme som tillater ørsmå, raske bevegelser som motvirker vibrasjonene.

Fordelen med denne metoden er først og fremst at den virker på alle objektiver som passer til kameraet.

Dette er derfor en svært kostnadseffektiv teknikk, fordi du kjøper stabiliseringen én gang i kamerahuset, også virker den for alle objektiver. Den regnes likevel ikke som den beste metoden.


Optisk bildestabilisering:
Optisk bildestabilisering regnes som den beste metoden. Her er den bevegelige delen linse(r) inni selve objektivet.

Der sitter bevegelsessensorene også, og linseelementene som beveger seg er opphengt slik at de lar seg bevege parallelt med overflaten på bildebrikken.

Dermed holdes lysstrålene som treffer bildebrikken i ro på samme sted på brikken, og bildet blir skarpt.

Fordelen med optisk stabilisering er at den er den mest effektive metoden og gir de beste resultatene.

Ulempen er at ethvert objektiv som skal ha funksjonen må utstyres med de fordyrende komponentene som kreves for å lage funksjonen.

Bildestabilisering bidrar til merkbart bedre bilder. Dette merkes særlig godt i svakt lys, der lengre lukkertid kan brukes uten at kamerarystelser gjør bildet uskarpt.

Dette gjør at du ikke er tvunget til å bruke blitsen like ofte som før, noe som gir deg langt bedre bilder for eksempel ved leirbålet i sommernatten.

Bildestabilisering har også en god effekt når man bruker teleobjektiver med stor brennvidde. Med teleobjektiver vil enhver rystelse «forsterkes» av brennvidden, noe som gjør at bildene blir uskarpe.

Den klassiske løsningen på dette er å bruke stativ når en telefotograferer, men med stabiliseringen er det mulig å ta flere bilder på frihånd.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen