Husker du Summer Games?
Teknofil

Husker du Summer Games?

De olympiske lekene inspirerte en av åttitallets store spillserier.

[Gamer.no]: Det har blitt tradisjon at virkelighetens olympiske leker får følge av en virtuell utgave, og slik er det også med OL i London. Disse OL-spillene er så godt som alltid strukturert som en serie mindre og ofte svært varierte sportsspill, som man kan spille gjennom i tur og orden sammen med venner for å se hvem som er best.

Et av de første spillene i denne sjangeren kom overraskende nok fra Microsoft så tidlig som i 1981, og het Microsoft Decathlon. Her fikk spilleren konkurrere i alle øvelsene i tikamp, og målet var å slå vinneren av tikamp fra 1976-OL, Bruce Jenner. Men det var titler som Activision Decathlon og Konamis arkadespill Track & Field som virkelig gjorde sjangeren populær, takket være fargerik presentasjon og vanedannende — om enn ganske enkel — spillmekanikk.

OL, kremt, Epyx-lekene er i gang.
OL, kremt, Epyx-lekene er i gang.

Bli med i Epyx Games

Det var imidlertid med Summer Games, fra den gamle storutgiveren Epyx, at de olympiske leker satte sitt preg på sjangeren. Summer Games var riktignok ikke noe offisielt IOC-produkt, og teknisk sett deltok spillerne i noe som het Epyx Games, men assosiasjonene til OL var klare. Det hele startet med en høytidelig åpningseremoni, hvor en idrettsutøver kom løpende inn på stadion med en fakkel, og tente det som i praksis var OL-ilden, før det var tid for det tradisjonelle dueslippet. Dette var før gigant-tabben i åpningseremonien i Seoul-OL, så duene var selvsagt levende.

Summer Games debuterte på Commodore 64. Spillet imponerte med lekker og fargerik grafikk, og animasjonene var svært jevne og realistiske. Faktisk var dette det første Epyx-spillet som hadde en dedikert grafikkdesigner, i en tid hvor det ikke var uvanlig at koderne også sto for grafikk. Den flotte grafikken gjorde nok sitt til at spillet ble populært, men spillbarheten var det heller ikke mye å utsette på.

Stavsprang.
Stavsprang.

Sportsspill på åttitallet hadde en tendens til å fokusere kraftig på utholdenhet. Spilte man dem med joystick var det ofte om å gjøre å bevege stikken fra side til side så fort man kunne, for å få spillfiguren til å løpe, sykle eller svømme fortere. Spilte man med gamepad var det hurtigtrykking på knapper som gjaldt. Noen ganger måtte man trykke eller bevege stikka mer rytmisk, og i øvelser som lengdehopp, høydehopp, spydkast og så videre var det stort sett et eller annet element av timing helt på slutten.

Lite joystickslit

Denne typen spill kunne være svært krevende å spille — noe alle som har fullført 1500-meteren i Ocean-spillet Daley Thompson's Decathlon i konkurranse med en annen spiller kan skrive under på. Her var det nemlig ikke bare spillfiguren som måtte svette, og etter å ha gjort en innsats i løpsøvelsene kunne man ha vondt i armene i flere timer. Men det var ikke bare muskler som fikk lide, disse spillene var ekte joystickdrepere. Hvis man hadde en favorittjoystick var det ren og skjær galskap å bruke den i et spill som Daley Thompson's Decathlon.

Stup.
Stup.

Summer Games forsøkte i stor grad å unngå denne typen spilldesign, ved å gjøre øvelsene litt mer avanserte og taktiske. Det klarte riktignok ikke å kutte joystickdrepingen helt ut — noen av de åtte øvelsene var sentrert rundt hurtighet og utholdenhet — men smarte løsninger og et fokus på mer enn bare friidrett gjorde flesteparten av minispillene interessante i seg selv.

I starten av spillet skrev spillerne inn navn og valgte hvilke land man skulle representere, noe som senere har blitt standard i denne typen utgivelser. Etter at man hadde valgt land fikk man høre et utdrag av nasjonalsangen til det valgte landet — et ekstra touch som gav det hele et ekstra høytidelig preg. Om man var god fikk man høre nasjonalsangen flere ganger, i medaljesermoniene etter øvelsene.

Fra stavsprang til leirdueskyting

Den første øvelsen var stavsprang, en øvelse med fokus på timing. Her begynte man med å velge høyde, samt hvor høyt oppe på staven man ville holde, og så løp utøveren automatisk mot stativet. Poenget var å begynne hoppet på riktig tidspunkt, svinge utøveren oppover og så hive seg av staven akkurat når den står rett opp. Som i virkeligheten kunne man begynne på lavere høyder å hoppe seg oppover, eller være litt ambisiøs og umiddelbart forsøke seg på en mer avansert høyde.

Stafett.
Stafett.

Øvelse nummer to var stuping, og her måtte man forsøke seg på fire forskjellige typer stup. Som i virkeligheten var målet å ta ulike former for salto på vei ned, samtidig som man forsøkte å lande i en loddrett posisjon. Det hjalp ikke å svirre rundt som en helt om man landet på magen. Etter hoppene fikk man stilpoeng av et panel strenge dommere.

Så var det tid for to løpsøvelser. Den første var stafett, 4x400 meter. Her kunne utviklerne lett ha gått for den tradisjonelle «beveg joysticken fra side til side så fort du kan»-modellen, men i stedet valgte de en langt mer taktisk løsning hvor utøverens utholdenhet stod i sentrum. Du valgte når han skulle løpe fortere og når han skulle hvile, og målet var å passe på at fullførte etappen så raskt som mulig, samtidig som han ikke ble utkjørt på veien. Vekslingene måtte også times skikkelig, for hvis ikke gikk det galt.

Den neste løpsøvelsen, 100 meter sprint, var spillets eneste rene joystickdreper, hvor hurtige stikkebevegelser betød alt — og når sant skal sies er jo hundremeteren den øvelsen som passer best til slikt gameplay i utgangspunktet.

Turn.
Turn.

Etter hundremeteren ble vi tatt med inn i gymnastikksalen, hvor den aktuelle øvelsen var hopp. Dette var en ny øvelse hvor timing og smarte valg var essensielle. Først måtte utøveren time hoppet på trampolinen, så måtte hun treffe «bukken» riktig, før hun måtte svirre rundt på en eller annen fancy måte og, til slutt, lande skikkelig. Hoppene ble bedømt av dommere, og det gjaldt å gjøre dem så elegante som mulig.

Deretter bar det til svømmebassenget, for to øvelser. Den første var 4x100 meter stafett, mens den andre var ordinær 100-meter. Denne gangen var øvelsene så godt som identiske, og ganske enkle. Man svømte fortere ved å trykke knappen om og om igjen, og det eneste elementet av timing kom ved vending.

Leirdueskyting.
Leirdueskyting.

Den siste øvelsen i Summer Games skilte seg markant fra de andre. Det var nemlig leirdueskyting, og her var målet å styre et sikte på skjermen og treffe leirduene som ble kastet ut fra kantene. Noen ganger var det kun én due som ble sendt ut, andre ganger var det to. Man startet fra ulike posisjoner på banen, og noen var vanskeligere enn andre. Stod man i midten var det for eksempel lettere å få siktet i posisjon enn om man sto på kanten.

Oppfølger med mange forbedringer

Summer Games ble som nevnt en stor suksess for utgiver Epyx, og det tok dem ikke lang tid å finne ut at de ville lage en oppfølger. Summer Games II kom i 1985, og inkluderte åtte nye øvelser. Denne gangen var øvelsene enda mer taktiske, og grafikken fikk seg også et kraftig løft. Blant annet la Epyx inn en mengde små animasjoner og påskeegg, en praksis de kom til å bli kjent for i årene som fulgte.

Summer Games 2 hadde bedre grafikk. Her: Tresteg.
Summer Games 2 hadde bedre grafikk. Her: Tresteg.

Et ekstra interessant element ved Summer Games II var at man kunne slå det sammen med originalen, og dermed få opp til seksten forskjellige øvelser. Dermed kunne man velge favorittøvelsene fra begge spillene og kose seg med dem. Summer Games II var ellers strukturert akkurat som originalspillet, men med enda større variasjon i øvelsene.

Fra tresteg til sprangridning

Først ut av oppfølgerens øvelser var friidrettsklassikeren tresteg, som krevde presis timing og koordinerte bevegelser. Her var det mange rom for feil, både i det første og de påfølgende hoppene. For å oppnå lange hopp måtte man ha is i magen og raske reflekser, for når man først startet hoppet skjedde veldig mye på kort tid.

Øvelse nummer to var roing, og her var målet enkelt og greit å komme før motstanderen i mål. Ved å bevege joysticken fra side til side beveget man årene, og riktig rytme var essensielt. Man måtte sørge for å utnytte hvert åretak maksimalt, samtidig som man ikke lot årene stå stille et sekund. Roing var en forholdsvis enkel øvelse, men det var likevel mye rom for perfeksjonering.

Spydkast.
Spydkast.

Etter å ha lekt litt i vannet bar det inn på friidrettsbanen igjen for en annen klassiker: Spydkast. Her måtte du få opp løpehastigheten ved raske knappetrykk. Så måtte du styre kastevinkelen ved å bevege joysticken oppover, og sørge for å kaste før det er for sent. Selv om spydkast var litt enklere enn tresteg var det ble det fortsatt ganske hektisk like før selve kastet, og det kunne være vanskelig å kombinere god kraft (løpshastighet) med den perfekte kastevinkelen.

Deretter var det tid for en langt mer eksotisk øvelse, nemlig sprangridning. Her viste Epyx hvor gode de var til å animere, med realistiske bevegelser hos hest og rytter. Målet var selvsagt å komme seg raskest mulig gjennom en løype full av ulike, fargerike hindre, og underveis måtte du både tilpasse farten og time hoppene og landingene for å unngå problemer. Det var lov å gjøre noen feil, men for mange tabber ledet til diskvalifikasjon.

Sprangridning.
Sprangridning.

Spillets siste friidrettsøvelse var tradisjonelt høydehopp. Nok en gang var det snakk om en kombinasjon av å øke farten og time hoppet riktig, med det ekstraelementet at du også måtte velge hvordan du skulle nærme deg selve hoppet. Det var mye som måtte gjøres riktig for å lykkes med et godt hopp, så dette var en av flere øvelser i spillet hvor man helst burde øve litt på egenhånd før man begynte å konkurrere.

Fekting er en idrett som nok har fått litt ekstra oppmerksomhet her til lands etter OL-sølvet i forrige uke, men det er fortsatt en liten idrett og det at den ble med i Summer Games II er et eksempel på hvor viktig det å kunne tilby varierte øvelser var for Epyx. Spillets representasjon av fekting er enkel men ganske autentisk — du fikk ikke mange ulike bevegelser, men i stedet var fokuset på timing og riktige valg. I motsetning til i London-OL var det ikke slik at begge fekterne får poeng hvis de treffer samtidig. Her fikk ingen poeng, og de fikk i stedet fortsette å fekte etter en liten pause.

Fekting.
Fekting.

Banesykling var den av øvelsene i Summer Games II som ligger nærmest de gamle joystickdreperspillene. Her beveget du joysticken rundt og rundt for å simulere pedaltråkking, men ikke så raskt man kunne. I stedet måtte man gjøre bevegelsene i takt med hvordan beina til syklisten på skjermen beveget seg. Det var viktig å komme inn i en god rytme.

Sist ut var nok en «smal» øvelse, nemlig elvepadling. Her så du båten ovenfra, og måtte navigere deg utfor en serie stryk mens du kom deg gjennom portene i tur og orden. Noen porter måtte tas baklengs, og hvis du misset porter eller gjorde andre feil ble du straffet med ekstra tid.

Stor suksess

Summer Games II ble, i likhet med sin forgjenger, svært godt mottatt. De fleste klarte å finne en eller flere favorittøvelser, og mange av de mer tekniske øvelsene inviterte til stadig gjenspilling for å slå rekorder. Mange regner fektingen og syklingen som litt svake, men fortsatt spillbare.

Sykling.
Sykling.

Etter suksessen med de to Summer Games-spillene fortsatte Epyx å lage sportspill med flere øvelser. Det neste spillet i serien var Winter Games, hvor vi fikk skiskyting, skøyteløp, hopp, bobslede og kunstløp. Så kom World Games, som inkluderte mer eller mindre eksotiske idretter fra hele verden — fra vektløfting til klippestuping. Sist ut av de store sportspillene deres var California Games, hvor vi blant annet fikk surfe, skate, sykle BMX og gå på rulleskøyter.

På slutten av åttitallet fikk Epyx dessverre omfattende finansielle problemer, blant annet fordi de var ambisiøse — eller dumme — nok til å prøve å lage sin egen bærbare konsoll. Prosjektet gikk i vasken og de gikk konkurs i 1989. Selv om de så vidt klarte seg gjennom konkursen kom de aldri tilbake til storformen. I 1993 var de kun en skygge av sitt tidligere selv, og la ned virksomheten. Konsollen deres ble forøvrig solgt til Atari og lansert som Atari Lynx, men selv om den var både avansert og kraftig ble den aldri noen suksess.

En sliten boks (foto: Joachim Froholt).
En sliten boks (foto: Joachim Froholt).

Les også: Tilbakeblikk: Winter Games
Les også: Bokanmeldelse: Barndommens TV-spill
Les også: Historiens største konsollflopper

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen