2014 var et begivenhetsrikt dataår.

Dataåret 2014

2014 var et begivenhetsrikt dataår.

Disse høydepunktene bør du ha fått med deg

Vi oppsummerer det viktigste fra dataåret vi har lagt bak oss.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

I tradisjon tro oppsummerer Tek.no dataåret vi akkurat har lagt bak oss med fyrverkeri og boblevann, og sannelig er det et innholdsrikt år vi nå kan se tilbake på. De siste 365 dagene i 2014 har vært fullstappet av spenning, og vi skulle ikke lenger inn i det nye året enn til starten av januar før en heidundrende teknologifest igjen stjal all spalteplassen hos oss i Tek.

Hver januar i Las Vegas bøter nemlig verdens teknologibedrifter på for den ofte dørgende stille desembermåneden i forkant. I løpet av en kort uke skal hundrevis at nye produkter annonseres og nye ideer og opplevelser skal vises frem. CES 2014 gikk inn i rekken som en av de desidert morsomste messene, hvor våre heldige utsendte blant annet fikk smake på søte, ferske 3D-skrevne godsaker og se høyoppløste TV-bilder komme til live i fasonger og med farger som aldri tidligere var sett maken til. Ikke minst ble vår journalist atter målløs over jobben Oculus VR hadde gjort med sine oppdaterte VR-briller siden sist han hadde tatt plass i den etterlengtede «Riften» (Tek Ekstra).

Tilbake fra messen viste kalenderen bare starten av januar, men vi visste allerede hvilke teknologier som skulle prege store deler av 2014 og som det skulle skrives mangfoldige spaltemeter om. Som alltid etter en teknologimesse full av lovord, vet man likevel aldri helt om disse blir innfridd frem til en er tilbake året etter, og for CES 2014 gjald dette i største grad et av de aller mest etterlengtede produktene, nemlig Oculus' VR-brille.

Året vi ikke fikk VR

2014 startet på brilliant vis. Oculus viste frem en oppusset versjon av sin Rift som tok pusten fra vår journalist. Barnesykdommene var sterkt redusert og oppløsningen var høyere. Nettopp derfor var det lett å tenke seg at nå, nå nærmet det seg lansering. Snart skulle en få utforske Riften selv, uten å langpines av teknologijournalisters utallige lovord og hyllester om hva som en gang skulle komme til resten av folket.

Foto: Jørgen Elton Nilsen, Tek.no

Men månedene gikk og innen vi igjen mottok nytt fra VR-fronten lå våren for døren. Og nyheten som kom var det heller få som hadde sett komme. Det som få år tidligere hadde startet som et folkefinansieringsprosjekt av en gjeng ildsjeler, var over natten innlemmet i Mark Zuckerbergs sosiale rike for snaue 12 milliarder dollar.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kommantarfeltet på Tek.no var generelt skeptiske da oppkjøpet ble kjent. Skulle den lovende Riften, som det pure datafolket og de ekte spillerene anså som noe for seg og sine, vannes ut og miste fokus for å bli en melkeku for hvermansens lommebok? Vår egen Rift-ringrev så likevel langt fra så mørkt på at VR-teknologien nå fikk sitt sårt tiltrengte fundament og funderte offentlig på hvorfor i alle dager alle var så himla sinna.

Les vår kommentar:
– Oppkjøpet av Oculus er en gladnyhet for hele verden »

Oppkjøpet til tross, i oktober fikk vi igjen prøve en ny Oculus-versjon. Vi likte atter det vi fikk servert og noterte oss forbedringer over hele linja (Tek Ekstra). Skepsisen til Facebook var det lite å se til, og selv om vi fant småtteri å pirke på så det nå lysere ut for Riften enn noen gang tidligere.

Nå står vi likevel her med 2014 bak oss, helt uten Oculus Rift i butikkhyllene. Grunnen? Oculus VR tenker større enn sitt eget produkt:

– Akkurat nå handler det for oss om å gjøre VR til en suksess. Ikke nødvendigvis Oculus, men VR-teknologien, understreket Brendan Iribe, toppsjefen for Oculus VR da vi i november reiste til Dublin (Tek Ekstra) for å få en oppdatering på Oculus-situasjonen. Irbe kunne imidlertid avsløre at ventetiden nå snart er over og at det er snakk om måneder heller enn år før vi holder en Rift i hånden.

Slik ser den foreløpig siste versjonen av Oculus Rift ut »

Meld deg opp på vår lagervarslingsliste i dag, så får du beskjed som en av de aller første når Oculus Rift kan bestilles i norske nettbutikker.

Kvantesprang for PC-spill og skjermteknologi

2014 ble uten tvil året da høyoppløste 4K-skjermer sank nok i pris til å få fotfeste. Det er likevel ikke det eneste som har skjedd på skjermfronten. Takket være innsatsen Nvidias ingeniører la ned i 2013, under utviklingen av sin G-Synk-teknologi (Tek Ekstra), fikk PC-spillere i år for første gang mulighet til å nyte spillene sine uten å verken forstyrres av mikrolagg eller sakalt riving.

Mange gikk derfor mann av huse for å sikre seg Asus' lynraske og silkemyke spillskjerm, som støttet teknologien til det fulle. Mottakelsen av G-Sync var så god at også AMD bestemte seg for å satse med sin alternative FreeSynk-teknologi, som vi for øvrig fortsatt venter på når vi nå skriver 2015 – i likhet med flere nye skjermkort fra AMD.

Nvidias Maxwell-brikke ga bedre grafikk og ytelse i 2014.
Nvidias Maxwell-brikke ga bedre grafikk og ytelse i 2014.Foto: Nvidia

Selvsagt ga også den rivende teknologiutviklingen i 2014 oss lov til å stille grafikken enda noen hakk opp i spillene våre, og med regnekraften til skjermkortene i Nvidias nye Maxwell-baserte GeForce 900-serie (Tek Ekstra) måtte vi ty til raske 120 Hz-skjermer for å utnytte dem skikkelig.

Blant årets absolutt lekreste skjermkort, både når det kom til ytelse og pris, finner vi fortsatt Nvidias GTX 970. Om du hadde mer penger å brenne av enn godt er kunne du dessuten bla opp den latterlig summen av 24 000 kroner for et Nvidia Geforce Titan Z-kort med like latterlig ytelse.

Det var heller ikke bare stasjonære maskiner som fikk glede av nye skjermkort. Også bærbare fikk langt bedre grafikkytelse og tok i 2014 ytterligere innpå forspranget til de større firkanta boksene. Den nye 900M-serien med grafikkbrikker ble en sikker vinner også da vi fant din neste spillbærbare helt på tampen av året, nemlig Asus' ROG G751 med overlegen ytelse.

Nye grafikkteknologier fikk vi også, som AMDs Mantle, som ga Radeon-eiere bedre spillytelse med deres eksisterende skjermkort, eller Nvidias smarte oppskaleringsteknologi som jevnet ut røffe kanter.

Gir AMDs Mantle eller Microsofts DirectX best ytelse?
Vi satte de to rivalene opp mot hverandre (Tek Ekstra) »

Selv om Nvidia akkurat rakk å få sin 900-serie ut døra har de allerede planene klare for dens arvtaker, Pascal, som lover enda bedre ytelse »

Prosessoren blir grønnere

Intels Braodwell rakk så vidt å stikke hodet ut døre før 2014 var over, da i form av Core M for vifteløse enheter.
Intels Broadwell rakk så vidt å stikke hodet ut døren før 2014 var over, da i form av Core M for vifteløse enheter.Foto: Intel

Mens skjermkortene stadig ble kraftigere, tok prosessorindustrien fortsatt museskritt på ytelseområdet. Likevel er det spesielt ett segment som kunne glede seg over nylanseringer i 2014, og det var bærbare enheter. Selv om prosessorene ikke ble særlig sprekere, ble de nemlig langt mer energieffektive.

Intels Broadwell, som ble lansert i november, må sies å være årets hovedatraksjon på prosessorfronten der den åpner for lang batteritid og vifteløse enheter (Tek Ekstra). Så får vi heller ta AMDs fokus på glimrende integrert grafikk med som en liten bonus og håpe at selskapet vil lykkes med sin kommende Carrizo-brikke slik at Intel får større konkurranse fremover enn de har hatt den siste tiden.

Apple-året

Mens noen selskaper valgte å splitte opp og gå hvert til sitt, ble andre enda større. Apple ble i år kåret til verdens mest verdifulle merkevare og steg til nye høyder på børsen – til tross for at den helt store innovasjonen slettes ikke er tilstede. En firkantet smartklokke, en iMac med et griselekkert 5K-panel og nye litt bedre iPhoner fikk vi likevel og vi virker å være fornøyde med det.

Yosemite endret Mac-en din i år.
Yosemite endret Mac-en din i 2014.

En annen stor lansering var OS X Mavericks, Apples seneste operativsystem som ble lansert i høst.

Mavericks befestet Apples posisjon som et selskap som tenker helhetlig, ved å for første gang tilby full integrasjon mellom Mac, iPad og iPhone. Ring eller tekst fra hvilken enhet som helst og fortsett der du slapp i dokumenter uansett hvilke enheter du sitter på. Aldri før hadde det vært så enkelt å jobbe litt her og litt der, eller like smidig å kommunisere med omverdenen.

Microsoft-året

Sataya Nadella ble ny sjef i verdens viktigste IT-selskap i 2014.
Sataya Nadella ble ny sjef i verdens viktigste IT-selskap i 2014.Foto: Microsoft

Microsoft har de siste årene gått på noen smeller, og de største av dem er det nok den nå avgåtte toppsjefen i selskapet, Steve Ballmer, som nok har stått for. I 2014 gjennomførte Microsoft tidenes snuoperasjon. Ballmers erstatter, Sataya Nadella kom på plass og selskapet droppet endelig den gamle traveren Windows XP. Dermed kunne enda flere ressurser settes inn på fremtidens operativsystem, som etter ryktene virket svært lovende.

Til stor jubel har vi i Tek kunnet servere leserne våre den ene gledlige nyheten etter den andre som omhandlet nye Windows i 2014. For det første ble det i 2014 klart at Microsoft hopper bukk over både startskjermen og et helt versjonsnummer. Windows 8.1-erstatteren er nemlig, ifølge Microsoft, så mye mer enn bare 8+1.    

Utover høsten ble det klart at den gode gamle startmenyen returnerer i en oppusset versjon, at du kan boltre deg over flere virtuelle skrivebord og at Microsoft går tilbake på mye av designfilosofien bak flis-appene.

Du kan teste Windows 10 allerede i dag:
Slik kommer du i gang »

Microsoft etterlot dessuten 2014 med en skikkelig cliffhanger som vi heldigvis ikke må vente så alt for lenge med å få svaret på. Senest denne uken spant nemlig ryktemølla opp igjen, da selskapet ifølge kilder skal jobbe med en helt ny nettleser for Windows 10 som ikke heter Internet Explorer.

Hvordan mottakelsen av Windows 10 blir får vi imidlertid ikke vite før det slippes, formodentlig mot slutten av 2015. Inntil da har Microsoft uansett nok å ta fatt i.

Bærbare trender

Mange privatpersoner og spesielt bedrifter står over Windows 8. Om Windows 10 blir like bra som ting tyder på kan det uten tvil føre til en oppsving for PC-markedet som sliter i motbakke for tiden.

2014 har likevel servert oss en rekke lekre og funksjonelle bærbare PC-er, men det var også et skikkelig opp- og ned-år for produsentene. Etter tidenes dårligste år for bærbarsalg i 2013 kom meldingen om at Sony avsluttet alt salg av sine bærbarmodeller i februar. Bare et halvt år etter, i september, stakk også Samsung halen mellom beina og smøg seg ut av samme marked for Europa – trolig for å satse for fullt på det langt større nettbrettmarkedet.  

Rom for spesielle, kraftige og fleksible bærbare datamaskiner var det imidlertid fortsatt, noe MSIs GT80 med makaniske taster, Asus' G751 med sine vanvittige krefter, og Lenovos Yoga 3 Pro så klart viste.

Årets jubilanter

Intet år uten, og for 2014 finner vi noen virkelige storkarer blant jubilantene.

WWW 25 år

Vi besøkte Webbens fødested i jubileumsåret. Her fra forskningsstasjonen CERN i Sveits.
Vi besøkte Webbens fødested i jubileumsåret. Her fra forskningsstasjonen CERN i Sveits.Foto: Varg Aamo, Tek.no

Selvsagt er det eldstemann som skal hylles først, og det var ingen ringere enn selveste webben som fylte 25 år i mars.

Tenk at det allerede er 25 år siden World Wide Web ble oppfunnet av Sir Tim Berners-Lee. Utviklingen har mildt sakt gått raskt siden den gang, men også Berners-Lee arbeidet effektivt da han i sin tid skapte IT-tidsalderens viktigste oppfinnelse. Det tok ham nemlig bare noen måneder å sette sammen utkastet til webben og få alt opp å gå (Tek Ekstra).

 – I det kvarte århundret som har gått har nettet endret verden på en måte jeg aldri kunne ha forutsett. Det har generert milliarder av dollar i økonomisk vekst, snudd data om til det 21. århundrets form for gull og sørget for innovasjon innen både utdanning og helse, sa Berners-Lee i forbindelse med markeringen av jubileet.

Også den norske Internett-pioneren Håkon Wium Lie, som skrev Norges første nettsider og dessuten står bak CSS-standarden, som bestemmer hvordan nettsider skal se ut, delte sine ord om webbens betydning da Tek intervjuet ham i 2013:

Les hele intervjuet av Wium Lie på Tek Ekstra »

Linux 20 år

Linus Thorvalds Linux har trollbundet manges hjerter i løpet av sine 20 års levetid.
Linus Thorvalds Linux har trollbundet manges hjerter i løpet av sine 20 års levetid.

Da Linux ble født for 20 år siden så IT-landskapet helt forskjellig ut fra i dag. De store aktørene var Microsoft og IBM, mens Apple fortsatt var av ubetydelig størrelse. Verken Internett, mobiltelefoner eller hjemme-PC var heller noe særlig snakkis.

Likevel skulle en finsk IT-student i 1991 legge grunnlaget for et system som senere skulle utfordre de etablerte, muliggjøre stor nyvinning og hente lovord fra mange av dagens største IT-personligheter både for sin teknologi og filosofi.

Studenten heter Linus Torvalds, og han ville få mer ut av maskinen sin, mer enn hva operativsystemet tillot. Resultatet ble at han utviklet en helt egen operativsystemkjerne og ga den bort gratis, med fri mulighet til å endres på.

Det er imidlertid datoen 14. Mars 1994, nå 20 år siden, som skrev seg inn i historiebøkene. Da ble nemlig versjon 1.0 av Linux-kjernen lansert. Mens Linux lenge var, og til stor grad fortsatt er et system for de spesiellt interesserte, tyder ting på at operativsystemet seiler i medvind. I mars, måneden da operativsystemet fylte 20 år, hevdet blant annet den mest utbredte Linux-distribusjonen, Ubuntu, at over 22 millioner brukere så langt hadde hoppet på toget.  

Les hele historien om Linux på Tek Ekstra »

Facebook 10 år

Mye har skjedd med Facebook siden den første versjonen for 10 år siden.
Mye har skjedd med Facebook siden den første versjonen for 10 år siden.

Om du ikke vil tro at det allerede er så lenge siden webben og Linux ble født, da kommer det kanskje ikke som noen god melding at du har blitt 10 år eldre siden Mark Zuckerberg kjørte i gang sin gullgruve «The Facebook» på amerikanske universiteter i februar 2004.

Det skulle ta noen år før fjesboka hans ankom Norge, men når den dukket opp var vi med alle mann. Først ungdommen, så foreldre, og til slutt grandtanter og besteforeldre med.

Facebook er fortsatt et av verdens raskest voksende sosiale nettverk med mer enn 1,4 milliarder brukerkontoer, selv om interessen og bruksmønsteret for de fleste nok har endret seg en hel del siden tjenestens barndomsår.

Skandaleåret

I fjor slo nyheten om at amerikanske og britiske myndigheter overvåket både private selskaper og andre lands borgere så vel som statsoverhoders bevegelser på Internett, ned som et sjokk.

2014 har dog ikke manglet noe når det kommer til Internettskandaler.

Nakenbilder for alle vinder

Årets store snakkis var det uten tvil iCloud-innbruddet i august som stod for. Mens populariteten til skytjenester, som lagrer innstillinger, dokumenter, multimedia og ikke minst bilder for deg i skyen har eksplodert de siste årene, har ikke selskapenes fokus på sikkerhet fått like mye oppmerksommhet som det å øke serverkapasiteten.

Disse tre er blant fjorårets mest ettersøkte på Google, ikke bare på grunn av deres musikk- og film-talent.
Disse tre er blant fjorårets mest ettersøkte på Google, ikke bare på grunn av deres underholdningstalent.Foto: Shutterstock

Denne gangen var det Apple som var valgt ut som offer og fikk svi på pungen, da intime bilder av flere titalls kvinnelige kjendiser ble stjålet gjennom en svakhet i selskapets iCloud-tjeneste og brettet ut på det åpne Internett for alles åsyn.

Særlig mindre blåste det heller ikke da det uker senere ble kjent at over 200 000 bilder fra Snapchat, av i hovedsak norsk og dansk ungdom, hadde falt i hendene på de samme kriminelle datasnokene som stod bak iCloud-angrepet.

Jakten på bakmennene pågår fortsatt, men i mellomtiden har både Apple og Snapchat forsterket sikkerheten. Så spørs det om dette holder den amerikanske etteretningsorganisasjonen NSA fra å gjøre som varsleren Edward Snowden hevdet er vanlig praksis; nemlig å spre nakenbildene de finner mellom seg.

Er du bekymret for lekkasje av iPhone-bildene dine?
Slik beskytter du bildene fra hackerne »

Heartbleed

Heartbleed-hullet fikk mange til å skifte passord i 2014.
Heartbleed-hullet fikk mange til å skifte passord i 2014.

At teknologi er uforutsigbar og at vi er sårbare når vi stoler blindt på datamaskiner, det visste mange av oss godt før både iCloud- og Snapchat-innbruddene. Allerede i april fikk vi databrukere nemlig årets første kalddusj da sikkerhetshullet «Heartbleed» ble kjent.

Heartbleed var en feil i OpenSSL-protokollen, som inntil da var trodd å tilby en sikker måte for oss å sende sensitiv informasjon, som betalinger og personopplysninger, sikkert over det ellers så transparrante og åpne Internett. Svakheter dukker opp støtt og stadig, men siden Heartbleed-hullet hadde ligget åpent de siste to årene var det uvisst om noen hadde misbrukt det til å skaffe seg informasjon om dine eller mine private anliggende i mellomtiden.

Oppdagelsen førte til at alle SSL-tilbydere, som banker og nettbutikker, Internettsider med brukerinnlogging og forum, måtte hasteinstallere en sikkerhetsoppdatering. Deretter måtte vi alle skifte passordene våre, og særlig ble dette en stor og ikke minst viktig jobb for de av oss er så gærne å sverge til å bruke det samme passordet på alle tjenestene våre. 

Det ble senere kjent at den amerikanske etteretningsorganisasjonen NSA etter all sannsynlighet hadde visst om Heartbleed-hullet i lang tid og utnyttet det uten å fortelle omverdenen om det.

Start det nye året med å trygge personopplysningene dine:
Med våre kraftige tips husker du selv sikre passord med enkelhet »

Tror du ikke at du klarer å huske dem?
Så la programmer ta seg av memoriseringen da vel »

Slem USB

BadUSB avslørte at også USB-enhetene dine kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
BadUSB avslørte at også USB-enhetene dine kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.Foto: Shutterstock/ Ensuper

Før høsten 2014 var det ansett som relativt trygt å bruke en datamaskin som ikke var tilkoblet Internett. Atter en gang fikk vi imidlertid beviset på hvor skammelig feil vi kan ta. «BadUSB» skylte over oss i august, og denne gangen var det alvor.

Sikkerhetshullet i USB-standarden, som er verdens mest utbredte og i bruk for både mus, tastaturer, harddisker og trådløse nettverksdongler, kunne ikke fikses.

Ille var det derfor da vi fikk beskjed om at alle våre tilsynelatende uskyldige USB-enheter allerede kunne være infisert av spionvare, som ikke bare kunne spre seg til andre enheter i rekordfart, men også helt umerkelig kunne logge både Internettbevegelsene våre, tastetrykkene våre og selv ødelegge datamaskinen vår totalt.

Eneste botemiddel for BadUSB er den dag i dag fortsatt ikke til å leve med. Du må nemlig nærmest gå tilbake til et liv før datamaskinen for å beskytte deg, og dit er det nok få som er villige til å dra selv med sikkerhetstrusler hengende over seg.

Datalagring i Norge

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Statsminister Erna Solberg måtte i april omgjøre Datalagringsvedtaket.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Statsminister Erna Solberg måtte i april omgjøre Datalagringsvedtaket.Foto: Samferdselsdepartementet

Den store debatten om personvernet og overvåkningssamfunnet – som vi gjennom Snowdens NSA-avsløringer virkelig fikk øynene opp for i 2013, blusset igjen opp i april. Da besluttet EU-domstolen at unionens allerede vedtatte Datalagringsdirektiv stred mot grunnleggende rettigheter og personvern, noe som førte til at direktivet ble trukket tilbake til tegnebordet.

Her i Norge var vi noen dager usikre på betydningen av dommen, men da Høyre-FrP-regjeringen endelig hostet opp en avgjørelse for Norges del, gikk et lettelsens sukk over Tek-forumet. Datalagringsdirektivet, som Arbeiderpartiet og Høyre banket igjennom i Stortinget i 2011, skulle skrotes etter at det var brukt millioner av kroner på forberedelser, men heldigvis før det hele ble satt i system.

Norge går dermed et 2015 i møte uten datalagring og Storebror våkende over oss, men ikke alle er like heldige. I EU-landet Sverige går det nemlig mot rettsak ettersom Svenske myndigheter ikke ønsker å avslutte datalagringen – stikk i strid med EU-domstolens avgjørelse.

Hackergruppen Anonymous ble først mistenkt, men bidro like etter til at norgeshistoriens største dataangrep kom et skritt nærmere oppklaring.
Hackergruppen Anonymous ble først mistenkt, men bidro like etter til at norgeshistoriens største dataangrep kom et skritt nærmere oppklaring.

Norgeshistoriens største dataangrep

Mens vi først er på hjemlige trakter kommer vi ikke utenom norgeshistoriens største nettangrep. 8. juli gikk med ett DNBs nettbank i svart, kun for å få selskap av nettsidene til både Telenor, SAS og Norges Bank like etter.

DNB kalte DDoS angrepet, som går ut på å sende så mye trafikk at mottakerserveren knekker sammen under belastningen, for ren sabotasje, og en storstilt politietterforskning ble opprettet.

Det ble raskt spekulert i om den norske grenen av hackergruppen Anonymous stod bak, men etter noen dager var det heller denne gruppen som kunne overlevere et massivt bevismateriale til Kripos som igjen førte til at en 17 år gammel gutt ble pågrepet og siktet.

Et turbulent Internettår

Nakenskandaler, etterettningsorganisasjoner på snokeferd og avkroker fylt med narkotika og ulovligheter (Tek Ekstra). Det var på Internett det skjedde i 2014, og vi merker oss både positive og negative hendelser.

I mars måtte USA innse at Internett var tapt for dem. Amerikanerene har helt siden fødselen kontrollert nettet, men etter hvert som det har vokst seg stadig større, og fått en langt viktigere brikke å spille både for verdensøkonomien og selv verdensstabiliteten enn noen kunne drømme om ved skapelsen, trengtes et uavhengig og nøytralt hjem. Nøyaktig hvordan Internett skal drives i fremtiden, og av hvem, er ikke sikkert, men jakten er nå uansett i gang.

EU påla Google å lytte til personer som ville rydde opp i sine Google-treff.
EU påla Google å lytte til personer som ville rydde opp i sine Google-treff.

Mye takket være stadig mer overvåkning og regulering av folks privatliv så vi i 2014 at kryptering av Internettforbindelen mer enn firedoblet seg samtidig som den skjulte delen av Internett doblet seg. Det er ingen tvil om at mange av de som har vokst opp med Internett synes det er litt skummelt å se den rebelske boltreplassen sin bli stadig mer regulert, og det var kanskje derfor det også skapte svært blandede reaksjoner da det ble kjent at EU påla Google å sensurere søkeresultatene sine. En seier for personvernet mente noen, i veien for demokratiet mente andre. Innen oktober hadde nordmenn ønsket over 6600 nettsider fjernet fra Google-søket.

Mens kampen om eierskap over Internett hardnet til og vi alle jobbet febrilsk med å unngå kunstige sperrer og snoking fra Storebror, åpnet NORID for at nordmenn endelig kunne kjøpe .no-domener på privaten.

Åpningen av .no-domenene var likevel småtteri i forhold til den globale lanseringen av tusen nye toppdomener. I 2014 ble det nemlig mulig å søke seg til både en .app, .cloud, eller .lol-adresse.

Her diskuteres hacking, svindel og konspirasjoner:
Vi dykket ned i under webbens overflate (Tek Ekstra) »

En av de største plagene en kunne oppleve mens man surfet på Internett ble borte i året som gikk, nemlig Java for nettbank. De siste årene har vi skrevet om sikkerhetshull i denne programvaren nesten hver eneste måned i snitt, men med BankID 2.0 fikk vi det vi trengte for å hive den gamle og hullete saken på hodet ut av både nettleseren og maskinen vår om vi ville. Det å besøke nettbanken eller altinn blir dermed langt mindre frustrerende i 2015.

Det er ikke alle som kunne fjerne Java i året som gikk:
Se når du kan kvitte deg med programmet og hvordan du gjør det i vår oversikt »

Piratnedlasting

For et år siden trådte den nye åndsverksloven, kanskje bedre kjent som piratloven, i kraft i Norge. På årsjubileet gjorte Tek opp status, og fant ut av hvilken betydning loven hadde hatt siden den ble innført.

Ble noen bøtelagt eller fengslet for piratnedlasting i 2014?
Vi tok ringerunden til myndighetene »

Selv med piratloven som en del av Norges lover ble 2014 et minst like aktivt år for vår piratdekning som tidligere.

Piratfavoritten The Pirate Bay forsvant sporløst på tampen av 2014, etter at svensk politi aksjonerte mot serverene deres.
Piratfavoritten The Pirate Bay forsvant sporløst på tampen av 2014, etter at svensk politi aksjonerte mot serverene deres.Foto: Shutterstock / The Pirate Bay

Det mest begivenhetsfulle skjedde likevel ikke før i desember, da piratenes umåtelig populære og til nå trygge havn brått forsvant sporløst over natten. The Pirate Bay rakk aldri å komme tilbake før 2014 tok slutt, og skal vi tro en av de origianle bakmennene håper han The Pirate Bay aldri gjenoppstår.

Samtlige Pirate Bay-bakmenn har, eller var i 2014 i ferd med, å sone ferdig sine fengselsstraffer i forbindelse med sin tilknytning til siden.  

Som i fjor svartmalte bransjen VPN-teknologien. De sammenlignet VPN-brukere med pirater, til tross for at stadig flere VPN-tilbydere i 2014 gikk til skrittet å blokkerte fildeling gjennom sine servere.

Helt på tampen av året lakk også rettighetsbransjens piratforsvarsplaner. Tidligere har de ikke lykkes med virkemidlene sine, men bare 2015 vil vise om piratene overlever enda et år med trusler, betalingsblokkeringer og sensur av søkeresultater.

Hvorvidt det fortsatt vil være så mange pirater igjen å kjempe mot fremover er imidlertid en enda mer interessant utvikling å følge. Mye tyder nemlig på at pirataktiviteten var på full fart nedover i hele 2014, og grunnen? Sjokkerende nok at bransjen endelig har latt lovlige alternativer til torrents komme skikkelig på banen.

Tingenes Internett

Intel-sjefen forteller om smartting på IDF 2014.
Intel-sjefen forteller om smartting på IDF 2014.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

2014 var året da livene våre skulle berikes av smartprodukter (Tek Ekstra) som alle skulle kommunisere med Internett, enten det var kjøleskapet, vaskemaskinen eller klærne dine. Ingen har foreløpig sett så mye til alle disse smarte Internettingene, kanskje med unntak av alaskens smartklokker, men så er også teknologien også ganske ny og det enda en liten stund til 2022 – da så godt som alt du eier og har skal være smart.

Det er bare å vende seg til tanken:
Smartting kommer for å bli, mener vår journalist »

Det kunne lett latt seg gjøre å fortsette å oppsummere om både et turbulent Bitcoin-år, Steam Machines som fortsatt lar vente på seg, enkel strømming med Google Chrome eller selskaper som sliter (Tek Ekstra). Vi velger imidlertid å avrunde dataåret 2014 her, i det vi akkuratt har bikket over i 2015, med de messer, skandaler og gladsaker som det helt sikkert vil føre med seg.

Vi håper likevel du vil dele dine synspunkter og erfaringer fra året som gikk i kommentarfeltet nedenfor, og fortelle hva du tror IT-året 2014 kommer til å bli husket for. Blir det kanskje Oculus Rift, eller blir det regjeringens datalagrings-rettrett? Kanskje det vil bli noe vi ikke tok med i denne oppsummeringen?

Vi i Tek-redaksjonen ser likefullt frem til å servere våre lesere mange spennende nyheter, reportasjer og tester av alt 2015 garantert vil bringe. Takk for at du var med oss i året som gikk, vi håper dere alle sammen får et glimrende nytt teknologiår i 2015!

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen